Til Stortinget
Sykefraværet i arbeidslivet har den siste tiden, med rette, blitt
belyst av både politikere og media. Gjennomsnittlig ventetid i sykehuskø
i Norge har ifølge NPR (Norsk pasientregister) økt de senere årene,
samtidig som antall pasienter i kø har økt med om lag 60 000 i årene
2006–2010. Sykefraværet er en utfordring, både med hensyn til de
økte offentlige utgiftene og til arbeidsgivers situasjon. Slike
hensyn er spesielt viktige i økonomiske nedgangstider, da bedriftenes
marginer ofte er svært små.
Tegning av helseforsikring bidrar til at den som tegner forsikringen,
avlaster det offentlige helsevesen og sparer samfunnet for store
utgifter. Helseforsikringen øker arbeidstakerens generelle trivsel
og trygghet og øker arbeidslivets effektivitet ved at arbeidstakere
som blir syke eller skadet, får rask og dekkende behandling og slipper
lang ventetid i kø. Dermed reduseres sykepengeutbetalinger både
for private og offentlige arbeidsgivere og folketrygden.
I dag betales det arbeidsgiveravgift for forsikringspremien
arbeidsgivere betaler for å forsikre sine ansatte. Arbeidstakerne,
på sin side, betaler skatt av forsikringspremien fordi denne anses
som et lønnsgode for arbeidstakeren. Nettopp beskatningen av private
helseforsikringer fører til at en rekke arbeidsgivere lar være å
tegne slike forsikringer.
Statens inntekter fra arbeidsgiveravgift og personskatt på helseforsikringer
utgjør i dag et relativt beskjedent antall millioner kroner. Et
bortfall av arbeidsgiveravgift og personskatt på behandlingsforsikringer
vil således innebære et beskjedent brutto provenytap for staten.
Til gjengjeld må det forventes at omfanget av private behandlingsforsikringer
vil øke, og dermed føre til besparelser for private arbeidsgivere
og staten, både som arbeidsgiver og gjennom folketrygden.
Tilbydere av private helseforsikringer har behandlingsgarantier
og garanterte ventetidsreduksjoner når det gjelder offentlige sykehusinnleggelser. Tilbydere
av private helseforsikringer benytter i stor utstrekning behandlingskapasitet
i utlandet og ved innenlandske private sykehus. Alle, også de som
ikke har privat behandlingsforsikring, rykker dermed frem i ventekøen
for innleggelser og/eller behandling. Undersøkelser viser at kort
ventetid og dermed raskere behandling av pasienter også gir kortere
rekonvalesensperioder og redusert risiko for uførepensjonering.
Forslagsstillerne understreker at Fremskrittspartiet gjentatte
ganger har foreslått å likestille private og offentlige helsetilbud,
men registrerer dessverre at kapasitet hos private tilbydere reduseres,
som følge av at omfanget knyttet til avtaler med det offentlige er
redusert.
Staten, som arbeidsgiver og gjennom folketrygden, samt private
arbeidsgivere og offentlige og private arbeidstakere, vil alle vinne
– både helsemessig og økonomisk – på å frita private helseforsikringer for
arbeidsgiveravgift og personskatt.
Forslagsstillerne viser videre til den beskatning som belastes
arbeidsgivere og arbeidstakere knyttet til arbeidsgiverbetalte treningskort.
Dette er, slik forslagsstillerne ser det, en unødvendig hindring
knyttet til å få flere arbeidstakere i aktivitet. Sett i lys av
det økende sykefraværet og de økende folkehelseproblemene bør det
legges til rette for arbeidsgiverbetalt treningsavgifter for ansatte,
uten at dette skattlegges.
Forslagsstillerne ser heller ingen prinsipiell forskjell på at
regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter fritt kan benytte
treningsrom og øvrige fasiliteter som eksisterer i departementene
og Stortinget, sammenlignet med om en småbedriftsleder investerer
i sine ansatte gjennom å tilby gratis treningskort ved et treningssenter,
eller at kommuner velger å gi sine ansatte årskort til sine kommunale svømmebasseng.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at dette vil bidra til
økt fysisk aktivitet, redusere sykefraværet samt bedre effektiviteten
i privat og offentlig sektor.
Forslagsstillerne viser til fokuset som har vært knyttet til
forebygging av sykdom. All erfaring tilsier at økt fysisk aktivitet
fører til bedre helse for den enkelte. Bedre helse vil igjen høyst
sannsynlig føre til redusert sykefravær. Man vil derfor kunne forvente reduserte
offentlige utgifter både grunnet redusert behov for helsetjenester
og reduserte utbetalinger av sykepenger.
Forslagsstillerne er kjent med at behandling betalt av arbeidsgiver
medfører skatteplikt. For eksempel medfører dette at en arbeidstaker
som er sykmeldt i påvente av en operasjon, vil bli fordelsbeskattet
dersom arbeidsgiver velger å betale for en operasjon i utlandet,
eller hos private aktører i Norge. Videre medfører dette at arbeidsgiver
er pliktig til å betale arbeidsgiveravgift for dette velferdstiltaket,
til tross for at tiltaket ville medført at arbeidstakeren hadde
kommet raskere tilbake i jobb. Videre vil et slikt tiltak innebære
at offentlige utgifter knyttet til sykelønnsordningen reduseres.
Det vises i denne sammenheng til de lange ventetidene for mange
operasjoner og behandlinger i det offentlige helsevesenet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om
å unnta private helseforsikringer fra arbeidsgiveravgift og personbeskatning
med virkning fra senest 1. juli 2010.
2. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om å unnta arbeidsgiverbetalte
treningskort fra arbeidsgiveravgift og personbeskatning med virkning
fra senest 1. juli 2010.
3. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om å unnta behandling av
sykdom, betalt av arbeidsgiver, fra arbeidsgiveravgift og personbeskatning,
med virkning fra 1. juli 2010.
7. januar 2010