Til Stortinget
Det oppholder seg til enhver tid mennesker i Norge uten lovlig
opphold. Det er ingen som med sikkerhet kan fastslå hvor mange personer
det gjelder, men Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at antallet
er et sted mellom 10 000 og 32 000 illegale innvandrere. I Europa
anslås antallet å være et sted mellom 5–6 millioner personer (Røde
Kors). Av disse antas to tredeler å være tidligere asylsøkere. De
øvrige antas å være personer som aldri har søkt asyl. Sammenlikninger
med andre europeiske land viser at det heller ikke er usannsynlig
for Norge.
Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at over 22 000 asylsøkere
er forsvunnet fra norske asylmottak de siste årene, uten at myndighetene
kjenner deres nye adresse.
Personer uten lovlig opphold i Norge har få muligheter til å
livnære seg selv. Alternativene er bistand fra venner og kjente,
svart arbeid eller annen kriminell virksomhet.
Enhver asylsøker som er gitt avslag på sin asylsøknad, har fått
det etter en grundig saksbehandling gjentatte ganger i utlendingsforvaltningen.
Gjeldende lovverk gir ikke disse personene grunnlag for opphold
i Norge. Andre antas å være personer som ikke har fremlagt asylsøknad
eller gitt annen oppholdstillatelse, og dermed også oppholder seg
ulovlig i landet.
Bakgrunnen for et endelig avslag på en søknad om oppholdstillatelse
er en grundig helhetsvurdering av alle forhold av betydning for
søknaden. Dette gjelder internasjonale lover og forpliktelser, men
også nasjonalpolitiske forhold, gjeldende norsk lov og politiske
prioriteringer hos den til enhver tid sittende regjering og flertall
i Stortinget.
Både dagens og tidligere regjeringer har gitt signaler om at
det er ønskelig å sette i verk tiltak som bidrar til å redusere
antallet grunnløse asylsøkere, men også raskere få returnert de
som har fått endelig avslag.
Alle partier er opptatt av å ivareta asylinstituttet. Enhver
som har krav på beskyttelse, skal få det. Dette forslaget omhandler
imidlertid mennesker som har fått endelig avslag på sin søknad om
opphold, eller de som aldri har fremmet en slik søknad og derfor
ikke kan antas å ha et behov for beskyttelse.
Forslagsstillerne mener det er svært viktig å sette makt bak
et endelig vedtak for å sikre en allmenn oppfattelse av at asylinstituttet
fungerer etter hensikten.
Forslagsstillerne mener et vedvarende stort antall illegale innvandrere
bidrar til å svekke asylinstituttet og den nødvendige tillit i befolkningen
til myndighetene. Et endelig avslag på søknad om opphold må følges
opp gjennom gode rutiner for oppfølging og rask uttransportering
hvis ikke vedkommende returnerer frivillig.
Forslagsstillerne er kjent med at flere organisasjoner i dag
tilbyr, eller ønsker å tilby, humanitær og helserelatert hjelp til
utlendinger uten lovlig opphold, utover lovens minstekrav om rett
til øyeblikkelig hjelp.
Likeledes har forslagsstillerne registrert at enkelte politiske
partier nå har tatt til orde for at staten skal erkjenne et ansvar
for å yte slik hjelp. Forslagsstillerne vil advare sterkt mot å
imøtekomme et slikt forslag, av flere grunner. Forslagsstillerne
mener det vil være svært uheldig å legge til rette for slik bistand
og mener det åpenbart vil svekke norske myndigheters troverdighet
når de samme myndigheter allerede har definert disse personene som
ulovlige innvandrere i Norge. Et forbud mot å gi slik utvidet hjelp
vil sikre at staten ikke bidrar til å legitimere tiltak som er egnet til
å forlenge utlendingens ulovlige opphold i landet.
Gjeldende utlendingslov pålegger enhver utlending selv å melde
fra til politiet om bosted under saksbehandlingstiden for sin søknad
om oppholdstillatelse, men òg etter avslag på søknad frem til utlendingen
har forlatt riket, jf. utlendingsloven § 19.
Erfaringen er dessverre at mange av utlendingene uten oppholdstillatelse
går i skjul for myndighetene, ved ikke å oppgi bosted til politiet
slik utlendingsloven krever, for å unngå tvangsutsendelse. Forslagsstillerne
mener det nå er på tide å innføre nye tiltak som gjør politiets
rolle i håndhevelsen av et endelig avslag enklere.
I utlendingsloven § 20 legges det videre opp til at det gjennom
forskrift kan pålegges ulike institusjoner og virksomheter meldeplikt
til politiet når de har utlendinger hos seg. Meldeplikten er blant
annet definert til å gjelde de som tar en utlending i arbeid, ved innlosjering
på hotell, leirplass eller liknende.
Forslagsstillerne vil hevde at organisasjoner som gir helserelatert
hjelp til utlendinger uten lovlig opphold, uten samtidig å melde
fra til politiet, bidrar til å forlenge deres opphold og derfor
må ilegges slik meldeplikt.
En klar meldeplikt vil bidra til å lette arbeidet til politiet,
men også sikre at illegale innvandrere raskere blir tatt hånd om
og kan uttransporteres om de ikke returnerer frivillig.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag
for å sikre at tilbud om humanitær eller helserelatert hjelp, utover
øyeblikkelig eller akutt hjelp, til personer med ulovlig opphold
blir forbudt ved lov.
II
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre meldeplikt
til politiet for enhver organisasjon og ethvert foretak som har
befatning med en utlending som kan antas å oppholde seg illegalt
i riket.
9. februar 2010