Til Stortinget
I etterkant av finanskrisen har bedriftene fått store utfordringer,
som lavere etterspørsel på det globale markedet og svekket konkurranseevne.
I Dagens Næringsliv den 28. oktober 2009 skriver de at for 13 år siden
lå norske industriarbeiderlønninger 15 prosent over Norges handelspartnere,
og at de i dag ligger 43 prosent over. Finansminister Johnsen sier
i samme artikkel at: «Hvis du ser på figurer som viser relative lønninger
– den kostnadsmessige konkurranseevnen – gir det grunn til å sperre
opp øynene». Videre understreker finansministeren at konkurranseevnen
er en utfordring og understreker at problemene ikke er over. Finansministeren
har også senere gitt uttrykk for dette, og sa på YS' inntektskonferanse
at: «Vi må ta vare på den langsiktige verdiskapningen ved å ta hensyn
til situasjonen for konkurranseutsatt industri.»
Ved et tradisjonelt lønnsoppgjør mellom arbeidsgivere og arbeidstakere
økes bruttolønninger slik at alle får en økning i kjøpekraften.
Kostnadene ved økte bruttolønninger inndekkes ofte gjennom en økning
i prisene, og slik bidrar økte bruttolønninger til høyere inflasjon
og forverring av konkurranseevnen.
Økninger i lønnskostnadene ved vårens lønnsoppgjør kan ramme
enkeltbedrifter svært hardt. Samtidig er det nødvendig at lønnsmottakerne
får opprettholdt sin kjøpekraft slik at etterspørselen av varer
og tjenester ikke reduseres vesentlig. For å bidra til et moderat
lønnsoppgjør og samtidig sikre lønnsmottakernes kjøpekraft er det
hensiktsmessig at staten tilbyr skattelettelse som en del av vårens
lønnsoppgjør.
OECD-rapporten «OECD Economic Surveys: Norway 2010» slo også
fast at det norske skattenivået allerede var høyt og at det i hvert
fall ikke burde økes. Lavere marginalskatt ville dessuten øke insentivene
til å ta høyere utdanning. Dette taler for skattelettelser.
Utgangspunktet for det nasjonale lønnsoppgjøret bør være at kjøpekraften
opprettholdes og at bedriftenes konkurranseevne forbedres. Sentrale
elementer som inngår i det tekniske beregningsutvalgs grunnlagsvurderinger
er forventet prisutvikling eller inflasjon, og gjeldende skattesatser
som sier noe om hvor stort et bruttotillegg må være for å sikre
den ønskede kjøpekraftsutvikling. Jo høyere inflasjon, desto høyere
lønnskrav for å sikre kjøpekraften. Og jo høyere marginalskatt,
desto høyere bruttolønnsøkning er nødvendig for å sikre kjøpekraftsutviklingen.
Norge opplever økende arbeidsledighet. Mange bedrifter har merket
en sterkt sviktende etterspørsel, dette gjelder særlig bedrifter
som produserer for eksportmarkedet. Situasjonen for den enkelte
bedrift varierer, men det er åpenbart at mange bedrifter vil måtte
nedbemanne, og noen bedrifter vil måtte avvikles.
Alle parter vil i dagens situasjon være tjent med at staten ved
årets lønnsoppgjør tilbyr skattelette for å avhjelpe bedriftenes
konkurransesituasjon. Et tradisjonelt lønnsoppgjør hvor kostnadene
veltes over på prisene, vil gi en økning i inflasjonen, og derigjennom
sette press på renten. Dersom lønnsoppgjøret derimot blir lavere
enn forventet, vil det kunne bidra til å holde renten på et lavt
nivå. Skattelettelser fremfor bruttolønnsøkning vil dermed dempe
prisveksten og skape rom for en lav rente.
I lønnsoppgjøret for 2010 bør staten ta et initiativ overfor
partene i arbeidslivet og tilby skattelette som del av det sentrale
lønnsoppgjøret. Skatteletten bør gis som et likt beløp til alle.
I tillegg til dette kan det forhandles om lønnstillegg i de lokale
lønnsforhandlingene ved den enkelte bedrift. Ved å tilby hver lønns-
og trygdemottaker skattelette fremfor lønnsøkning vil dette kunne
utløse en rekke positive ringvirkninger. Norsk konkurranseutsatt
næringsliv vil ikke tape så mye konkurransekraft som et kraftig lønnsoppgjør
kan medføre, og offentlig sektor vil unngå å få sin økonomi sterkt
forverret.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen ta kontakt med partene i arbeidslivet
og tilby skattelettelse som bidrag til et moderat lønnsoppgjør.
25. mars 2010