Til Stortinget
Lørdag 1. mai 2010 kunngjorde olje- og energiminister Terje Riis-Johansen
at regjeringen har besluttet å utsette investeringsbeslutningen
for fullskala CO2-fangst på Mongstad i Hordaland, den såkalte månelandingen,
til 2014. Ferdigstillelse av fangstanlegget vil etter utsettelsen
tidligst være på plass i 2018.
Den opprinnelige tidsplanen ble fastsatt da Statoil fikk konsesjon
til bygging av gasskraftverket i 2006. Den innebar at fullskala
rensing skulle være på plass innen utløpet av 2014, og at investeringsbeslutning skulle
fattes i 2012. Denne tidsplanen ligger til grunn for den bindende
gjennomføringsavtalen mellom Statoil og staten v/Olje- og energidepartementet,
og er satt som vilkår for utslippstillatelsen gitt av Miljøverndepartementet
12. oktober 2006. Følgende er utdrag fra utslippstillatelsen slik
den er gjengitt på Miljøverndepartementets nettsider:
«Vilkår
2. Det skal etableres fullskala
CO2-håndtering fra kraftvarmeverket innen utløpet av 2014.
3. Arbeidet med tilretteleggelse og iverksettelse av CO2-fangst
fra kraftvarmeverket skal starte umiddelbart etter at utslipptillatelsen
er gitt. Realiseringen av fangstanlegget skal foregå parallelt med
byggingen av kraftvarmeverket. Første steg CO2-fangst fra kraftvarmeverket
skal settes i drift samtidig med oppstart av kraftvarmeverket. Fra
dette tidspunkt skal det fanges minst 100 000 tonn CO2/år. Fanget
CO2 skal ikke slippes ut i atmosfæren.
4. Det skal innen første kvartal 2009 utarbeides en avtale
for gjennomføring av fullskala CO2-håndtering fra kraftvarmeverket.
Basert på erfaringene fra første steg skal det i løpet av 2012 fremlegges
for forurensningsmyndigheten en detaljert plan med en løsning for
andre steg, etablering av fullskala CO2-håndtering for kraftvarmeverket. Investeringsbeslutning
skal tas i løpet av 2012, hvoretter gjennomføring av prosjektet
starter umiddelbart.»
Vilkår nummer 3 er i ettertid blitt omgjort slik at fanget CO2
fra testanlegget ikke trenger å lagres, men kan slippes rett ut
i atmosfæren. Begrunnelsen for omgjøringen var at lagring ville
bli uforholdsmessig kostbart.
Gasskraftverket på Mongstad er et såkalt kraftvarmeverk som skal
forsyne raffineriet på Mongstad med elektrisitet og varme. Det skal
også, etter avtale med eierne i Troll-lisensen, forsyne Troll A-plattformen
og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes med elektrisitet. Ifølge
eierne er hovedmotivet bak planene for Energiverk Mongstad å styrke
og bevare Mongstad-raffineriets posisjon som en kostnadseffektiv
leverandør av raffinerte petroleumsprodukter samt å videreutvikle
en robust og langsiktig konkurranseposisjon for Mongstad som industristed.
Utnyttelsen av kapasiteten av kraftvarmeverket er i stor grad
styrt av energibehovet til raffineriet og eventuelle nye anlegg
rundt raffineriet som vil ha behov for den energi kraftvarmeverket
leverer. Kraftvarmeverket er bygget for framtiden, noe som betyr at
kapasiteten til anlegget ikke vil være fullt utnyttet de første
driftsårene. Ved maksimal utnyttelse har kraftvarmeverket en kapasitet
til å levere 280 megawatt (MW) elektrisitet og for varmeproduksjon
om lag 350 MW. Utslippene vil ved maksimal utnyttelse være på 1,3
millioner tonn CO2 per år. Dette tilsvarer 2,5 pst. av Norges samlede
utslipp av klimagasser.
Forslagsstillerne viser til at striden rundt bygging av gasskraftverk
har en lang forhistorie i Norge. Gasskraftstriden førte blant annet
til sentrumsregjeringens avgang i år 2000. Stridens kjerne den gang var
nettopp hvorvidt det skulle gis tillatelse til bygging av gasskraftverk
uten rensing. Dagens regjeringspartier har hele veien stått på hver
sin side i denne striden.
Gasskraftverket på Mongstad vil bli et av de aller største punktutslippene
i Norge når det settes i drift i løpet av 2010. Mongstad-kraftverket
vil gjøre det langt vanskeligere å innfri Norges forpliktelser til
å redusere utslipp av klimagasser. Regjeringens løfter om rensing
har ført til at både Mongstad og Kårstø er forutsatt renset i fremskrivingene
av de nasjonale klimagassutslippene frem mot 2020, den såkalte referansebanen.
Dersom rensing ikke finner sted, må det iverksettes kompenserende
tiltak på andre områder – utover det som allerede er foreslått i
klimaforliket og Klimakur. Det vil bli svært krevende.
Forslagsstillerne peker på at regjeringens varslede utsettelse
av fullskala rensing på Mongstad innebærer klare brudd på utslippstillatelsen.
Utslippstillatelsen til Mongstad energiverk ble gitt av Miljøverndepartementet,
ikke av Statens forurensningstilsyn (SFT) (KLIF) slik det var vanlig
frem til da. Dette var regjeringspartner Sosialistisk Venstrepartis
garanti for at rensing ville komme på plass i tråd med den fastsatte
tidsplanen. Forslagsstillerne mener miljøvernminister Erik Solheim
nå må trekke tilbake utslippstillatelsen av hensyn til nasjonal
klimapolitikk og Norges internasjonale forpliktelser.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen trekke tilbake utslippstillatelsen
til Mongstad energiverk.
3. mai 2010