Til Stortinget
Museene er bærere av viktige deler av vår felles hukommelse,
og må etter forslagsstillernes mening få styrket mulighetene til
å utøve alle sine funksjoner, både overfor et bredt publikum og
i forhold til sine fagoppgaver. Dette fordrer at både bygninger,
samlinger og magasiner – museenes infrastruktur – er av tilfredsstillende
standard, noe som ikke er tilfellet per i dag. Primært mener forslagsstillerne
at dette er et offentlig ansvar, men forslagsstillerne ønsker også
en større grad av privat finansiering inn i kultursektoren. Forslagsstillerne
mener en statlig gaveforsterkningsordning knyttet til private donasjoner
vil være et viktig bidrag for å kunne styrke museenes infrastruktur. Samtidig
vil en slik ordning kunne bidra til det forslagsstillerne mener
er et steg i riktig retning når det gjelder nødvendig maktspredning
i norsk kulturliv.
Mange norske museer har et omfattende vedlikeholdsbehov. I en
artikkel i Aftenposten 9. mars 2010 henvises det for eksempel til
at halvparten av museenes 5 000 kulturhistoriske bygninger forfaller,
en betydelig del av bygningsmassen har setnings- og råteskader og
er i svært variabel tilstand, samt at museenes samlingsforvaltning
og magasinforhold også preges av store etterslep.
Forslagsstillerne er godt kjent med forholdene i sektoren, og
mener Aftenposten gjennom nevnte artikkel belyser en grunnleggende
krise i museene. Den er alvorligst for bygningene og samlingsforvaltningen,
men også for faglig nyutvikling, som det ikke finnes nødvendig grad
av bevilgninger til. Forslagsstillerne mener det er svært betenkelig
at nasjonale nøkkelinstitusjoner – som museene og deres samlinger
faktisk utgjør – ikke blir tilfredsstillende fulgt opp. Erfaringene
fra vår tids kulturminneforvaltning er at man må ta vare på mer
enn man tror man trenger.
Stortinget har nylig behandlet St.meld. nr. 49 (2008–2009) om
framtidas museum, jf. Innst. 161 S (2009–2010). Utfordringene knyttet
til vedlikehold og samlingsforvaltning berøres både i meldingen
og nevnte innstilling. Regjeringen har blant annet varslet at den
vil utarbeide en nasjonal plan for samlingsforvaltning, men verken
meldingen eller innstillingen skisserer noen forpliktende opptrappingsplan
i denne retning. Forslagsstillerne mener dette er en grunnleggende
svakhet ved Stortingets behandling av saken, og mener at den varslede
planen for samlingsforvaltning har behov for en tydelig konkretisering.
I forbindelse med Stortingets behandling av meldingen fremmet
derfor Venstres representanter følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en konkret
økonomisk opptrappingsplan knyttet til infrastruktur, samlingsforvaltning
og faglig oppfølging av reformarbeidet ved norske museer i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2010.»
Forslagsstillerne beklager at Stortingets flertall ikke gav sin
tilslutning til dette forslaget, og mener fortsatt at det er behov
for en konkret og strategisk plan som kan ivareta hensynene skissert
i nevnte forslag.
I tillegg til en offentlig innsats for å styrke infrastruktur,
samlingsforvaltning og faglig oppfølging av reformarbeidet ved museene,
ønsker forslagsstillerne å øke den private medfinansieringen til
museene, noe dette representantforslaget setter seg fore å bidra
til.
Forslagsstillerne mener at det finnes flere måter å stimulere
til økt privat medfinansiering av kultursektoren på. Generelt mener
forslagsstillerne at det er behov for gunstige skatteordninger for
å stimulere til økt giverglede blant privatpersoner og næringsliv som
ønsker å bidra til positiv utvikling innen kultursektoren.
Private donasjoner knyttet til ulike offentlige formål har hatt
et mindre omfang i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne
seg med. Forslagsstillerne viser til at andre land, særlig USA,
har et fordelaktig regelverk knyttet til muligheten for skattefradrag
for gaver til stiftelser mv. Man kan også tenke seg ordninger som
utløser statlig medfinansiering i forbindelse med private donasjoner.
Dette er bakgrunnen for at forslagsstillerne ønsker å innføre en
gaveforsterkningsordning på museumsfeltet.
Forslagsstillerne mener at museumssektoren – i tillegg til den
åpenbare utfordringen knyttet til statlig finansiering av tilfredsstillende
infrastruktur – er særlig egnet til å prøve ut en slik ordning,
i og med at givergleden knyttet til museene synes større enn i andre
deler av kulturlivet. Forslagsstillerne viser i denne forbindelse
blant annet til at veksthusprosjektet i Botanisk hage på Tøyen i
Oslo allerede kunne vært en realitet dersom et gaveforsterkningsfond
var etablert, grunnet de store private gavene prosjektet har fått.
Forslagsstillerne har også blitt orientert om at Sverresborg museum
i Trondheim, hvor mange amerikanere med norske røtter gir penger
hvert år, høyst sannsynlig ville hatt et enda større potensial for
private donasjoner dersom staten bidro med en andel for hver private
krone som gis.
Forslagsstillerne ser for seg en gaveforsterkningsordning knyttet
til private donasjoner til norske museer basert på ordningen man
har for forskningsfeltet. Denne ordningen ble etablert av regjeringen
Bondevik II. Hensikten med ordningen var å styrke privat finansiering
av forskning. Gaveforsterkningsordningen for forskningsfeltet går
i korthet ut på at på staten gir et tilskudd på 25 pst. av privat
gave – begrenset av en øvre og en nedre grense – gitt til et langsiktig forskningsformål.
Etter forslagsstillernes mening kan denne modellen være et godt
utgangspunkt for en gaveforsterkningsordning for museumsfeltet.
Forslagsstillerne vil understreke at en gaveforsterkningsordning
for museene ikke bør finansieres gjennom en omfordeling på bekostning
av tilskudd til øvrige kulturformål og -institusjoner, men komme som
en økning gjennom friske midler. På sikt bør en slik ordning også
vurderes for øvrige deler av kulturfeltet.
Forslagsstillerne mener at økt privat medfinansiering av kulturlivet
vil kunne være en fordel med tanke på det forslagsstillerne ser
som en økende tendens til uheldig maktkonsentrasjon i sektoren.
Forslagsstillerne viser til at kulturbudsjettene har økt betydelig
de senere år – noe forslagsstillerne mener er positivt – men dette
fører samtidig til at det på sikt synes å bli færre og færre alternativer
til den statlige støtten. Kultursektoren blir dermed i for stor
grad avhengig av statlig støtte, med de følger dette får for mangfoldet
av ytringer og institusjoner.
Forslagsstillerne mener det er positivt med strukturer som fordeler
makt fremfor å samle makt, og mener at en gaveforsterkningsordning,
slik som skissert over, vil være et viktig bidrag til maktfordeling
i kulturlivet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak om å innføre en
statlig gaveforsterkningsordning knyttet til private donasjoner
til norske museer.»
16. juni 2010