Offentliggjøring av skattelister er hjemlet i ligningsloven § 8-8.
Prinsippet om alminnelig innsyn i skattelistene er ment å skulle
bidra til å sikre mulighet til å kontrollere at skattyterne blir
behandlet likt. Bruken av listene har imidlertid utviklet seg til
å bli noe helt annet.
Både i lokal- og riksmedia utarbeides oversikter som neppe kan
sies å tilfredsstille andre behov enn «kikkermentaliteten» i deler
av befolkningen. I tillegg til lister over personer med høy inntekt
og/eller formue er det vanlig at offentlig kjente personer samt yrkesgrupper
inndeles i henhold til inntekt og formue. Offentliggjøring av skattelistene
har dermed fått preg av underholdning, og det er all grunn til å betvile
hvorvidt slik informasjon har allmenn interesse.
Datatilsynet har i lang tid vært kritisk til offentliggjøringen
av skattelistene. Dette fordi tilsynet oppfatter dagens praksis
som en trussel mot personvernet. Datatilsynet forsøker derfor å
begrense spredningen av skatteopplysninger så langt gjeldende lov
har gjort det mulig.
Opplysninger om inntekt og formue oppfattes av mange som svært
privat, og for enkelte klassifiserer slik spredning av informasjon
som grafsing i privatlivet på linje med spredning av personlig helseinformasjon.
Slik informasjon er derfor lite egnet til allmenn forlystelse og
underholdning.
Forslagsstillerne ser at grupper som dyrker nysgjerrighet og
misunnelse, og som lever av å konstruere interessemotsetninger,
ser seg tjent med å ignorere de sentrale brudd på personvernet som
full offentliggjøring representerer. Det er for forslagsstillerne
et politisk uakseptabelt valg, og det understrekes at når privat
og sensitiv informasjon tilfaller myndighetene, skal alle være trygge
for at opplysningene ikke misbrukes eller gjøres til gjenstand for
allmenn forlystelse.
Forslagsstillerne vil vise til at pressen ikke er underlagt noen
form for konsesjonsplikt på dette området. Dags- og ukepressen behøver
altså ikke tillatelse for å kunne motta, lagre og publisere skatteopplysningene.
De skal kunne anvende opplysningene til journalistisk virksomhet.
Forslagsstillerne mener imidlertid at skatteopplysningene svært
ofte blir misbrukt, og at pressen i mange tilfeller går lenger enn det
som kan klassifiseres som informasjonsformidling. Bruken av Internett,
søkemuligheter og økt tilgjengelighet til skattelistene forsterker
mulighetene for misbruk og uetisk bruk ytterligere.
Det bør også bemerkes at opplysningene i ligningsbøkene som legges
ut, ikke er endelige, og at de derfor svært ofte ikke er korrekte
eller fullstendige. Pressen lager sine oppslag før klagefristen
er gått ut, og tar ikke hensyn til at mange ligninger blir påklaget og
endret på vesentlige punkter. Forslagsstillerne er videre sterkt
i tvil om skattetallene som offentliggjøres, kan gi den enkelte
mulighet til å kontrollere om man er lignet riktig i forhold til
andre.
Skattesystemet er i dag dessuten så komplisert at opplysningene
om den enkeltes nettoformue, nettoinntekt og samlet innbetalt skatt
ikke er tilstrekkelig til å fastslå om dette er riktig i forhold
til andre skattytere med tilsvarende tall. De ulike fradragsordningene
vil gi store individuelle forskjeller som ikke kan forklares av
de offentlige tallene. Det er dermed ikke mulig for den enkelte
å fastslå om han eller hun er korrekt lignet i forhold til andre
med tilsvarende nettoinntekt og nettoformue. Forslagsstillerne mener
det er i forhold til det vedtatte regelverket at den enkelte må
sjekke om man er korrekt lignet, ikke i forhold til andre som mer
eller mindre tilfeldig kommer ut med samme tall for nettoinntekt
og nettoformue.
Det er rimelig å anta at det gjennom anonymisert statistikk,
basert på samtlige poster i selvangivelsen, er langt større muligheter
til å avdekke eventuelle skjevheter og urimelige utslag i regelverket,
enn det er gjennom de data som legges ut i de offentlige skattelistene.
Forslagsstillerne kan dermed heller ikke se at dette hensynet kan
tillegges nevneverdig vekt.
Det er av enkelte hevdet at offentliggjøring av skattelister
er et ytringsfrihetsspørsmål. Dersom dette argumentet har relevans,
mener forslagsstillerne at hensynet til personvernet må gå foran.
Det kan åpenbart være forbundet med ubehag og krenkelse av den personlige
sfære, dersom opplysninger om slike private forhold presenteres
i mediene. Ikke minst viser erfaringene at barn opplever ubehagelige
episoder i skole- og fritidssammenheng grunnet omtale av deres foreldre
knyttet til offentliggjøring av skattelistene.
Det er også et faktum at inntektsoversiktene fungerer som nyttig
informasjon for kriminelle, som på enkelt vis kan finne frem til
boliger hvor de antar det vil være mest lønnsomt å begå innbrudd/tyverier.
Videre opplever stadig flere nordmenn å få sin identitet stjålet.
Utbredelsen av slike tyverier er i dag så omfattende at et stort
antall nordmenn har valgt å inngå forsikring mot slikt tyveri. ID-tyveri
er et overgrep som oppleves svært ubehagelig og intimt av den enkelte
som rammes, samtidig som det ofte har store økonomiske konsekvenser
for den enkelte. Offentliggjøring av skattelistene øker risikoen
for at stadig flere blir utsatt for ID-tyveri, og ikke minst gjør
kryssjekking av personlig informasjon ved bruk av Internett dette
til et økende problem.
Politidirektoratet har på oppdrag fra Politi- og justisdepartementet
vurdert om det er en sammenheng mellom offentliggjøring av skattelistene
og kriminelle handlinger, jf. brev av 19. november 2009. Gjennomgangen
indikerer at det er sannsynlig at skattelistene anvendes for målretting
av ulike former for kriminalitet. I brevet fra Politidirektoratet
heter det:
«Det er ikke gjennomført noen helhetlig analyse med henblikk
på dette, men Politidirektoratet har bedt Kripos og noen politidistrikter
om å foreta en gjennomgang av straffesaker der det kan være indikasjoner
på en slik sammenheng. I tilbakemeldingene blir det vist til konkrete
eksempler. Oslo politidistrikt mottok i slutten av oktober en rekke
trusselanmeldelser med likt handlingsforløp. Personer med høy inntekt/formue
ble i brev truet til å levere fra seg et større pengebeløp. Denne
saken fremstod å ha klar sammenheng med offentliggjøring av skattelister, slik
er den også omtalt i media. Et annet politidistrikt har avdekket
at en større straffesak, som omfattet villainnbrudd og forsøk på
personran, var direkte koblet til målrettet søk i skattelistene.
Gjennomgangen indikerer at det er sannsynlig at skattelistene
anvendes for målretting av ulike former for kriminalitet, som ran,
trusler, tyverier og bedragerier.»
Politi- og justisdepartementet anmodet på bakgrunn av dette Politidirektoratet
om ytterligere underlagsmateriale som kunne belyse hvorvidt offentliggjøring
av skattelister kunne utgjøre en trussel for enkeltpersoner med
hensyn til kriminalitet, hvorpå Politidirektoratet gjennomgikk underlagsmaterialet fra
undersøkelsen på nytt.
I brev av 1. februar 2010 uttales det:
«POD kan på grunnlag av de foreliggende opplysningene ikke
se at det er grunnlag for å anta at informasjonsinnhenting fra skattelistene
benyttes i stor utstrekning. Det er imidlertid grunn til å rette
oppmerksomhet mot at vi har erfart noen få alvorlige enkelteksempler,
og at informasjon fra skattelistene er ytterligere ett virkemiddel
til bruk for innhenting av informasjon om aktuelle ofre for kriminalitet.»
Etter forslagsstillernes syn er det ikke grunnlag for å hevde
at skattelistene «frikjennes», slik Dagsavisen hevdet 5. mai 2010.
At skattelistene per i dag ikke benyttes «i stor utstrekning», men
faktisk benyttes, mener forslagsstillerne er urovekkende nok.
Forslagsstillerne ser samtidig behovet enkelte institusjoner,
som banker og kredittopplysningsfirmaer, kan ha for tilgang til
skattelistene. Mulighetene for å sjekke inntekts- og formuesforhold
for eksempel i forbindelse med behandling av lån og kreditter, kan
være en fordel både for den enkelte og for samfunnet som helhet.
Forslagsstillerne mener derfor at denne type tilgang til skattelistene
fortsatt bør være mulig. Det bør derfor åpnes for en ordning der
det kan gis konsesjon til å motta opplysninger fra skattelistene,
for bruk til nærmere angitte formål, dog ikke for publisering i
media.