Til Stortinget
Man opplever stadig at veger man trodde var trygge, viser seg
ikke å være det. Dette synliggjør behovet for en styrking av sikkerheten
på vegnettet. Norge har en stor utfordring med å redusere antallet
skadde og drepte i trafikken. Vegstandarden har stor innvirkning
på trafikksikkerheten og er derfor en naturlig del av sikkerhetsarbeidet.
Høyre har lansert en nullvisjon for antall drepte i trafikken,
forårsaket av vegens beskaffenhet. Dette betyr at det må tas betydelig
sterkere grep og bevilges mer penger enn regjeringen hittil har
vært villig til.
I Nasjonal transportplan defineres behovet for midtdeler på utsatte
vegstrekninger til 750 km i 10-årsperioden. Etter de to første budsjettårene
er fasit ca. 33 km, som er under 5 pst. av behovet og etter forslagsstillernes
syn altfor dårlig. Samtidig oppleves det at kvaliteten på vegnettet
stadig blir dårligere, og at kategoriene «dårlig» og «svært dårlig»
standard bare har økt de senere årene.
Regjeringen har heller ikke vært villig til å innføre forpliktende
mål for hva som er «god veg», i form av målbare standarder, som
for eksempel hjulspor og dekk-kvalitet. Etter forslagsstillernes
mening er dette helt nødvendig og bør følges opp med et nytt og
uavhengig tilsynsinstitutt som også bør ha sanksjonsmulighet ved
åpenbare mangler.
Statens havarikommisjon påpekte nylig i en rapport om en dødsulykke
i Alta at vegens beskaffenhet, med store hjulspor og sterkt nedsatt
manøvreringsmulighet for bilførere, var direkte årsak til en ulykke som
også krevde menneskeliv. Det finnes flere eksempler på lignende
tilfeller.
Spørsmålet om et frittstående tilsyn, på linje med det vi finner
på andre transportområder, ble berørt i forbindelse med NOU 2000:24
«Et sårbart samfunn». Et uavhengig tilsyn vil sikre at sikkerhetskrav stilles
fra en instans som er uavhengig av aktører som drifter og bygger
veg.
I en senere NOU 2009:3 «På sikker veg» konkluderer utvalgets
flertall, i likhet med de fleste høringsinstanser, med at det bør
opprettes et eget vegtilsyn.
I statsbudsjettet for 2011 tilrår imidlertid ikke departementet
at det opprettes et frittstående vegtilsyn, men mener at et vegtilsyn
bør legges inn i Statens vegvesens organisasjon. Dette grunngitt
hovedsakelig i felles ressursutnyttelse. Forslagsstillerne vil peke
på at det er uheldig at Statens vegvesen driver kontroll med seg
selv innenfor et område som til enhver tid krever stor åpenhet og
ydmykhet overfor publikum.
Etter forslagsstillernes mening er problemet ved en slik modell
at det blir meget utfordrende å skille rollene, noe som er helt
nødvendig når man skal skape tillit og troverdighet til et tilsynsinstitutt.
Departementet går videre inn for at alle tilsynsoppgaver som Statens
vegvesen har i dag, legges til samme tilsynsinstitutt. Det er forslagsstillerne
enige i, men forutsetningen er at dette opprettes som et frittstående
og uavhengig veg- og vegtrafikktilsyn.
I dag driver Statens vegvesen trafikksikkerhetsarbeid i egen
organisasjon. I Norge finnes det også en rekke frittstående interesseorganisasjoner
som gir viktige bidrag til å styrke sikkerheten på vegnettet og i
trafikken for øvrig. Forslagsstillerne mener at dette samspillet
bør fortsette.
En utfordring er imidlertid at hovedvekten av detaljert fagkunnskap
og informasjon finnes i Statens vegvesen, samt at organisasjonen
driver tilsyn med eget arbeid. Dette gjør at det er vanskelig for
uavhengige aktører og offentligheten å etterprøve sikkerhetsarbeidet
i Statens vegvesen. En uavhengig tilknytning til tilsynsmyndigheten
vil være en fordel for alle parter.
Nyskapingen med OPS (offentlig-privat samarbeid)-selskap/-prosjekter
innenfor norsk vegbygging, hvor et ikke-statlig selskap har ansvar
for prosjekter, anlegg og vedlikehold, tilsier at det bør etableres
et frittstående tilsynsorgan. Forvaltningsreformen og overføringen
av ansvaret for store deler av det tidligere riksvegnettet til fylkeskommunene
tilsier også en uavhengig statlig tilsynsfunksjon.
Gjennom en uavhengig tilsynsinstans kan det bli enklere for
aktører og privatpersoner å varsle og avdekke uakseptable forhold,
kontinuiteten knyttet til oppfølgingen av sikkerhetsarbeid kan bli
ivaretatt på en bedre måte, og kontroll- og tilsynsoppgaver vil foregå
uavhengig av de sikkerhetsansvarlige partene.
Innenfor jernbane og luftfart fører Jernbanetilsynet og Luftfartstilsynet
kontroll- og sikkerhetstilsyn. Organisasjonene er frittstående med
hensyn til Jernbaneverket og Avinor og driver tilsyn med både private
og offentlige bedrifter som driver transportvirksomhet og som står
for bygging og drift av infrastruktur. Forslagsstillerne vil peke
på at det ikke er noen grunn til å behandle vegsektoren vesentlig
annerledes med hensyn til organiseringen av sikkerhetsarbeidet.
I forbindelse med opprettelsen av et frittstående og uavhengig
tilsyn mener forslagsstillerne det er naturlig å se på det arbeidet
som i dag gjøres innen Statens vegvesen på trafikksikkerhetsområdet.
Forslagsstillerne vil anbefale at dette forsterkes og fornyes i
et nært samarbeid med relevante organisasjoner innenfor arbeidsfeltet.
Forslagsstillerne vil peke på at det er viktig at et veg- og
vegtrafikktilsyn får et klart og konkret mandat for virksomheten
slik at man unngår unødvendig byråkrati, samtidig som trafikksikkerheten
på de viktigste områdene ivaretas.
På denne bakgrunn fremsettes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen opprette et frittstående og uavhengig
Veg- og vegtrafikktilsyn som skal ha tilsynsansvar for veger, trafikanter
og kjøretøy.
21. oktober 2010