Til Stortinget
Etter forslagsstillernes syn er det en stor utfordring å skape
bedre markedsbaserte muligheter for å støtte de mest lovende ideene
og innovasjonene med risikokapital – slik at prosjekter med stort
verdiskapende potensial får bedre muligheter til å lykkes gjennom
sterkere oppskalering i tidlig fase. For å skape en mer dynamisk
kultur for entreprenørskap og verdiskapende innovasjon trengs det
en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet til det offentlige
virkemiddelapparatet.
Det finnes i dag statlig støttede regionale og nasjonale såkornsordninger
som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget er tilsynelatende høyt
og av god kvalitet, og investeringstakten har derfor vært høyere enn
antatt. Denne ordningen har gjort at selskaper med stort vekstpotensial
har lettere tilgang på kapital enn tidligere, og derved bidratt
til at potensielle suksesser ikke er avsluttet.
Forslagsstillerne ønsker en lignende ordning som først og fremst
er rettet mot selskaper med tilsvarende potensial i enda tidligere
fase, der risikoen er så høy at det er svært lite attraktivt for
investorer som styrer etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning
fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som
kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne
fasen.
Oppstartsselskaper i pre-seed fase bedriver ofte utvikling, og
har bevist et «proof-of-concept» med redusert teknologirisiko. Disse
selskapene er i fasen da det offentlige bidrar med stipendordninger,
eller i dødens dal (se illustrasjon under). Stipendordningene gir
en mulighet til å kunne komme ett skritt videre, og forhåpentligvis
skrittet som trengs for å attrahere investorene som investerer i
seed-fase, men det er ofte et langt og vanskelig skritt som dreper
unødig mange potensielle suksesser. Dagens stipendordning er beskyldt
for å ha svakheter som (1) variabel kvalitet i evalueringen av idé-
og prosjekttilfang, (2) prioritering av distriktene, samt (3) at
offentlig stipend kun er penger og ikke intellektuell kapital.
[Figur:figdok47-1.eps]
Kilde for modell: Symbion
Forslagsstillerne foreslår på denne bakgrunn en vridning av støtteordninger
mot vekstselskaper fra stipendordninger til investeringer fra sterkt
risikoavlastede kvalifiserte investorer. Dette gjøres ved at staten
utsteder stipend som er lik 100 pst. av investert beløp mellom 0,7
og 1,5 mill. kroner av forhåndskvalifiserte investorer, kalt PS-selskaper
(Pre-Seed selskaper). Dette skal gjøre at investorene får en avlastning
av den høye risikoen de tar i en slik fase.
«Pre-seed»-fasen hvor staten utsteder stipend defineres som de
første 14 månedene etter stiftelsesdato.
Oppstartsselskapet kan enkelt søke om stipend fra Innovasjon
Norge ved dokumentasjon på investering i form av aksjebok og signert
PS-avtale mellom investor og oppstartsselskap.
Det forventes at oppstartsselskapene kan få følgende resultater
av en slik ordning:
1. Den vil gjøre at investorer blir
interessert i investeringer i pre-seed fase.
2. Den vil gjøre at selskapene i så tidlig fase evalueres
på mer profesjonelt grunnlag, og derved gjøre at stipendet/investeringen
går til prosjektene der det er størst sannsynlighet for suksess.
3. Den vil gjøre at vekstselskapene gis anledning til å
attrahere kapital som varer lenger. Dette gjør at selskapet i noe
tid (ca. 12–18 måneder) har mulighet til å konsentrere seg om å
komme videre med å bevise teknologi/konsept uten stadig å måtte
hente/søke kapital/støtteordninger.
4. Privat kapital i tidlig fase gjør at oppfølging av andel
og interesse for å være med i senere emisjoner øker. Dette gjør
at vanskene med å hente kapital, og ressursene til å gjøre dette,
reduseres.
5. Privat kapital som blir hentet i tidlig fase tilkommer
ofte sammen med aktivt eierskap, og i denne ordningen vil det være
en forutsetning. Dette gjør at selskapene vil kunne gjøre nytte
av den kompetansen investoren besitter, og derved øke sannsynligheten
for riktige valg, riktig ressursbruk og klarere fokus.
6. Ledergruppen i selskapet får tilgang til et relevant
nettverk gjennom investorene.
7. Investorene gir oppstartsselskapene tyngde. At investorer
er eiere i et selskap, skaper automatisk økt interesse fra øvrige
potensielle investorer og partnere.
8. Investorene som er inne, er ofte gode til å få andre
investorer interesserte i selskapet.
9. Investeringer gjort med (delvis) private midler gir større
ansvarsfølelse hos ledergruppen i selskapet.
PS-selskapene får følgende resultater av en slik ordning:
1. Risikoavlasting i tidligere fase
som gjør investering i disse fasene interessante
2. Økt tilfang av prosjekter å vurdere
3. Mulighet til å være med å forme selskap og rutiner fra
tidligere fase
Forslagsstillerne legger til grunn at det ikke tillates at oppstartsselskaper
søker statlig stipend basert på PS-selskapers investering dersom
(1) personer knyttet til PS-selskapet selv tidligere har, eller
har hatt, interesse i oppstartsselskapet, eller (2) nære bekjente
av personer tilknyttet PS-selskapet tidligere har, eller har hatt,
interesse i oppstartsselskapet. Tilknyttede i PS-selskapet involverer
aksjonærer, styre, ansatte og rådgivere. Nære bekjente inkluderer
nære venner og nær familie. PS-selskapet er ansvarlig for å forsikre
seg om at nevnte bånd ikke foreligger.
Hovedkontoret til oppstartsselskapet må ligge i Norge.
Et PS-selskap kan ikke på noe tidspunkt inneha positiv kontroll
(2/3 flertall) over selskapene det investeres i, heller ikke sammen
med andre PS-selskap.
PS-selskaper kvalifiseres og godkjennes av rekrutteringsselskaper
som vinner anbud om dette, i samarbeid med Norsk Venture eller tilsvarende
faginstans som bidrar med kriterier og trender (eksempelvis relevante
industrier). Alle PS-selskaper skal være profittmotiverte selskaper,
og regnes å operere som andre investorer ut fra forretningsmessig
perspektiv.
Grunnlaget for å kunne få godkjenning som et PS-selskap er investorgruppens
bakgrunn, kompetanse, karakter og egenskaper. Det skal vektlegges
bakgrunn innen venture-kapital, industrierfaring, styreerfaring
og internasjonal erfaring. Selskapsform skal ikke ha noe å si for
å kunne bli registrert som PS-selskap, så lenge det er registrert
i Norge. De fleste PS-selskap vil antas å bli eid av små grupper
med lokale investorer, og noen antas å bli eid av finansinstitusjoner
og ventureselskaper.
Dannelsen av et PS-selskap vil kreve minimum 10 mill. kroner
dedikert til investeringer i Pre-seed fase. Minst 30 pst av kapitalen
må komme fra kilder som ikke er direkte knyttet til ledelsen av
PS-selskapet.
PS-selskapet vil ved godkjenning måtte levere en enkel årlig
statusrapport. Relevant offentlig instans vil gjennomføre rutinemessige
kontroller.
Innovasjon Norge har ansvaret for ordningen, slik virkemiddelapparatet
er strukturert per 2010.
Innovasjon Norge skal søke å minimere sine administrative kostnader
knyttet til oppfølging og kontroll av PS-selskaper, og skal kun
søke å sikre integriteten til programmet og den totale effektiviteten knyttet
til programmet.
Investorer som ønsker å søke om godkjenning av et PS-selskap,
må forberede en godt utarbeidet forretningsplan som legges ved et
enkelt søknadsskjema og dokumentasjon på oppfylte krav til PS-selskap. Planen
skal inneholde informasjon om typene av investeringer som søkes,
typer industrier det vil investeres i, beskrivelse av fasen som
det skal investeres i, hva som er drivere for investeringsbeslutningene, hvilke
geografiske lokasjoner det tenkes investert i, hvor mye det tenkes
investert i hvert selskap, hvilke aksjeandeler selskapet ser for
seg å få i investerte selskaper og andre relevante investeringsfaktorer
som er relevante for det søkte PS-selskapet.
I tillegg skal det beskrives hva investeringsselskapet vil bidra
med inn i oppstartsselskapene, hvordan dette skal gjøres, hvor mye
tid som vil bidras med i hvert selskap og hvordan de vil jobbe med
oppstartsselskapene, og hvordan arbeidet i PS-selskapene organiseres.
Planen må også inneholde en egen seksjon som beskriver personlige
og profesjonelle kvalifikasjoner til hver enkelt som skal bistå
oppstartsselskapene, maks 200 ord per person. Det skal særlig fremheves kvaliteter
som venturekapital-erfaring, industrierfaring, styreerfaring og
internasjonal erfaring. I tillegg skal hver person lage en personlig
motivasjonsbeskrivelse på 50 ord. For å bli godkjent vil det kreves at
PS-selskapet består av personer som har en sterk egenmotivasjon
i å skape suksess ut av oppstartsselskaper, samt kompetanse og egenskaper
som skal til for å gjøre det. En godt kvalifisert person vil ha
flere års erfaring fra investering i selskaper med suksessfulle
resultater, eksempelvis fra venture-selskaper. Personer med sammenlignbar
erfaring og/eller annen sterk forretningsmessig bakgrunn kan også
bli akseptert.
Søknaden vil bli behandlet i løpet av tre måneder. I løpet av
disse tre månedene kan representanter for søkende selskap bli invitert
til et møte for å presentere søknaden.
Forslagsstillerne legger til grunn at alle som søker landsdekkende
etablererstipend, er aktuelle kandidater til å forsøke å skaffe
pre-seed finansiering.
Dersom man tar utgangspunkt i tallene fra 2009 var dette totalt
385 personer. Om man forutsetter at 15 pst. (58 stk.) greier å hente
privat kapital på denne måten, og alle investeringene er maksbeløp
(1,5 mill. kroner), så krever dette et tilsvarende offentlig bidrag på
87 mill. kroner. Det representerer ca. halvparten av det landsdekkende
etablererstipendet som ble delt ut på seks måneder i 2009.
Tabellen under illustrerer budsjettvirkning med ulike investeringsandel
og antall selskaper.
| | Investeringsbeløp | | |
Andel | Antall | Lav | Med | Høy |
100 % | 385 | 269 500 000 | 385 000 000 | 577 500 000 |
50 % | 192,5 | 134 750 000 | 192 500 000 | 288 750 000 |
40 % | 154 | 107 800 000 | 154 000 000 | 231 000 000 |
30 % | 115,5 | 80 850 000 | 115 500 000 | 173 250 000 |
20 % | 77 | 53 900 000 | 77 000 000 | 115 500 000 |
15 % | 57,75 | 40 425 000 | 57 750 000 | 86 625 000 |
10 % | 38,5 | 26 950 000 | 38 500 000 | 57 750 000 |
5 % | 19,25 | 13 475 000 | 19 250 000 | 28 875 000 |
Forslagsstillerne vil videre peke på to andre forslag som ytterligere
kan bidra til å avlaste risiko, øke investeringslyst og ikke minst
øke suksessmulighetene for oppstartsselskaper.
Det ene er å utvikle egne skatteregler som gir skattemessig stimulans
for langsiktige investeringer i ny næringsvirksomhet, såkalt «angel
capital» for private uformelle investorer i tidlig fase (business
angels) etter modell fra tilsvarende ordninger i USA og Storbritannia.
Dernest at det lages et «engleregister» som dokumenterer investeringene
med full åpenhet – og som også gir både investorer anerkjennelse
og gründere oppmerksomhet.
Det vises her til forslag fra Venstres stortingsrepresentanter
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2011, Innst.
3 S (2010–2011) om å etablere en «Kapitalfunn-ordning» hvor det
gis mulighet til 20 pst. skattefradrag for investeringer i selskap
gitt at investeringen holdes i minimum 3 år, og at man ikke er tilknyttet
selskapet.
Det andre er å endre, fristille og spisse Innovasjon Norge (IN)
i tråd med Dokument 8:3 S (2009–2010) slik at eksempelvis størstedelen
av all etablererstøtte, innovasjonsstøtte og tilførsel av risikokapital
fra IN ble allokert helt åpent, hovedsakelig basert på kommersielle
og markedsbaserte vurderinger, og som en forsterkning av matchende
private såkorn- og ventureinvesteringer – slik at den offentlige
støtten i realiteten blir mer markedsstyrt, og mindre politisk styrt. Det
er i hovedtrekk denne alternative vinklingen som ligger til grunn
for flere vellykkede offentlige satsinger på innovasjon og entreprenørskap
i USA, New Zealand og i Israel. Den viktigste effekten av en slik forsterkning
vil være å gi langt flere virkelig gode ideer muligheter til å bli
løftet kraftig nok til å kunne bli realisert i et internasjonalt
marked. Dessuten vil dette etter forslagsstillernes syn fremme en
entreprenørskapskultur som setter langt mer fokus på markedsrettet
verdiskaping – og langt mindre fokus på tilgang til offentlig støtte.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen snarest og senest i forbindelse med
behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2011 fremme forslag
om tiltak som bedrer tilgangen på risikovillig kapital i startfasen
for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial, bl.a. ved å erstatte
dagens landsdekkende etablererstipend med en PS-ordning.
30. november 2010