Til Stortinget
Norge har en visjon om 0 drepte og 0 hardt skadde i trafikken.
Denne nullvisjonen ble lansert i 1999 da Norge ifølge Statistisk
sentralbyrå (SSB) hadde 304 trafikkdrepte. Antall drepte har blitt
redusert siden den gang, og i 2009 og 2010 mistet henholdsvis 210 og
212 personer livet i trafikken. Det dør imidlertid fortsatt like
mange mennesker hvert år i trafikken som det er kapasitet til i
et stort passasjerfly av typen Airbus 321, eller nesten halvannet
fly av typen Boeing 737. Dette skjer uten de store overskriftene
og mediedekningen som er slikt flykrasj årlig ville ha medført.
Norges naboland Sverige er et av verdens mest trafikksikre land.
Mens det i Norge dør 4,3 personer per 100 000 innbyggere hvert år,
er tallet for Sverige 2,9 trafikkdrepte per 100 000. Det er altså
30 pst. tryggere å kjøre bil i Sverige enn her i landet, og hvis Norge
hadde hatt like få drepte per 100 000 innbyggere, hadde det bare
omkommet 142 personer i trafikken i 2010 – dvs. 68 sparte liv. Hvorfor
er det så stor forskjell mellom Norge og Sverige? En viktig grunn
til at Sverige har færre dødsulykker målt i forhold til innbyggertall,
er at Sverige har bygget ut over 1 700 km firefelts motorvei. Dette
er over 4 ganger så mye som Norges 381 km, et tall som inkluderer
flerfeltsveier i byene. I Norge er det altså bygget et svært beskjedent
motorveinett, til tross for at man vet at motorveier reduserer
antall dødsulykker med 80–90 pst. Når man i tillegg vet at Norge
i 2009 bygget 10 km midtdelere, i 2010 bygget 14,5 km og i 2011
skal bygge 33 km, samtidig som Sverige har bygget ca. 200 km midtdelere
hvert år de siste årene, forstår man hvorfor Sverige har lave ulykkestall
og Norge har høye ulykkestall. Midtdelere reduserer som kjent antall
dødsulykker med 60–70 pst. Tall fra Sverige viser jo nettopp også
at veistandarden har svært mye å si for trafikksikkerheten:
«75 procent av dödsfallen hade sannolikt kunnat undvikas
om vägtransportsystemet varit så förlåtande som Nollvisionens förutsätter.»
(Pressemelding fra Trygg Trafikks svenske søsterorganisasjon
NTF, 7. januar 2008)
«Vägens bristande säkerhetsstandard visade sig orsaka
72 procent av dödsfallen, medan 53 procent berodde på brister i
bilens säkerhetsstandard och 42 procent på förarens regelbrott.»
(Pressemelding fra Folksam, 10. januar 2007)
Tabellen nedenfor over trafikkdødsfall i Norden dokumenterer
klart og tydelig at Norge har sakket akterut i trafikksikkerhetsarbeidet
under den rød-grønne regjeringen:
| 2007 | 2008 | 2009 | 2010* | Prosentvis
endring 07–10* |
Sverige | 471 | 397 | 358 | 270 | -42,7 % |
Danmark | 406 | 406 | 303 | 272 | -33,0 % |
Finland | 380 | 344 | 279 | 270 | -28,9 % |
Norge | 233 | 255 | 212 | 210 | -9,9 % |
Totalt | 1 490 | 1 402 | 1 152 | 1 022 | -31,40 % |
* Tallene for 2010 er foreløpige
Kilde: http://www.tryggtrafikk.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=7894
Tabellen viser altså at antall trafikkdødsfall i Norge har blitt
redusert med 9,9 pst. fra 2007 til 2010, samtidig som Sverige har
redusert antall trafikkdødsfall med 42,7 pst. og Danmark med 33
pst. Hordaland er det fylket med flest omkomne i 2010 ifølge Haugesunds
Avis 3. januar 2011, etterfulgt av Nordland og Akershus.
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010–2013 ble
lagt frem 21. juli 2010, og ble utarbeidet gjennom et samarbeid
mellom Statens vegvesen, Politidirektoratet, Helsedirektoratet,
Utdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk. Denne planen inneholder
mange gode tanker og forslag, men har for lite fokus på veiens rolle
i trafikkulykkene. Statens havarikommisjon for transport (SHT),
la 25. august 2010 frem rapporten Vei 2010/03 om en møteulykke mellom
personbil og lastebil på Fv 13 i Alta 1. januar 2009. Rapporten
konkluderte med at ulykken skjedde utelukkende på grunn av veiens
dårlige forfatning. Statens havarikommisjon for transport avga 29. september
2010 rapporten Vei 2010/04 som også understreket behovet for veitilsyn
og fastsatte standarder. Rapporten omhandler en ulykke på Brekke bro
i Flåm den 14. november 2007, der et vogntog mistet kontrollen på
broen og kolliderte med to personbiler. Forslagsstillerne viser
til sitt forslag Dokument 8:2 S (2010–2011) om å innføre målbar
veistandard og etablering av selvstendig transporttilsyn, samt sitt
forslag om ansvarliggjøring av veiholder i forbindelse med statsbudsjettene
for 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011:
«Stortinget ber regjeringen innarbeide bestemmelser om et juridisk
ansvar i veitrafikkloven for ulykker som skyldes veiholder.»
Det finnes ingen god oversikt over hvilke strekninger som er
farligst i Norge, men Nettavisen presenterte 15. oktober 2010 en
liste over de 25 farligste veiene, basert på strekningers NVDB-nummer (Norsk
Veidatabank) og ulykkestall fra 2005 til 2009. Listen bærer preg
av at det her er snakk om ulykkespunkter, og ikke ulykkesstrekninger:
Rv. 110 – Fredrikstad sentrum – 42
ulykker, 59 skadde
E39 – 1 km Fjøsangveien nord, Bergen – 40 ulykker, 64 skadde
Rv. 706 – Rundkjøring i Innherredsvegen/Nidelv bru, Trondheim
– 40 ulykker, 57 skadde
E6 – Krysset Elgesetergate/Olav Kyrres gate, Trondheim –
36 ulykker, 52 skadde
E6 – 1 km av Elgesetergate nord, Trondheim – 36 ulykker,
1 drept, 46 skadde
E18 – 1 km v/Sjølyst, Oslo – 36 ulykker, 43 skadde
E18 – 1 km v/Sjølyst, Oslo – 27 ulykker, 59 skadde
E6/rv. 706 – E6 over Bakke bru og østover, Trondheim – 34
ulykker, 42 skadde
E18/rv. 162 – Vestre del av Ring 1 fra E18 til Slottet,
Oslo – 33 ulykker, 39 skadde
Rv. 162 – Rundkjøring Henrik Ibsens Gate / Ring 1, Oslo
– 32 ulykker, 47 skadde
Rv. 4 – Rundkjøringen like sør for Sinsenkrysset, Oslo –
30 ulykker, 1 drept, 38 skadde
E6 – Ulvensplitten, Oslo – 29 ulykker, 42 skadde
E18 – Festningstunnelen øst, Oslo – 29 ulykker, 1 drept,
42 skadde
Rv. 150 – Ring 3, rampe Sandakerveien, Oslo – 29 ulykker,
45 skadde
E6 – Elgeseter/Holtersveg, Trondheim – 28 ulykker, 1 drept,
39 skadde
E6 – Videre sør på Holtermann veg, Trondheim – 26 ulykker,
1 drept, 38 skadde
E18 – Rampe/rundkjøring ved Kielferga/Filipstadveien, Oslo
– 26 ulykker, 29 skadde
E18 – 1 km ved rampe til Ring 3/Fornebu, Bærum – 25 ulykker,
1 drept, 40 skadde
Rv. 162 – 1 Km Ring1/Sweigaarsgate fra Spektrum inkl. 3
rundkjøringer, Oslo – 25 ulykker, 27 skadde
E18 – Rampe E18/E16, Bærum – 24 ulykker, 36 skadde
Rv. 3/rv. 25 – rv. 3 med kryss, Elverum – 24 ulykker, 45
skadde
E18 – 1 km v/Billingstad, Bærum – 23 ulykker, 39 skadde
E6 – 1 km v/Østensjø, Oslo – 23 ulykker, 29 skadde
Rv. 162 – 1 km v/Ring1, Hammersborg, Oslo – 23 ulykker,
31 skadde
Rv. 706 – 500 meter av Innherredsveien v/Rønningsbakken,
Trondheim – 23 ulykker, 36 skadde.
Det er ingen overraskelse at det skjer flest ulykker der trafikken
er tettest, men det er interessant å se hvilke strekninger som ikke
lenger er med på statistikken. Tidligere var det mange dødsulykker
på E18 i Vestfold og Østfold, men disse veiene er nå blant de tryggeste
i landet. Ifølge NRK.no 9. juli 2010 gikk dessuten antall dødsulykker
ned til null etter at det ble satt opp midtrekkverk på E6 i Øyer
og mellom Brumunddal og Moelv. E18 gjennom Telemark har derimot
flere ganger blitt kåret til en av Norges farligste veistrekninger,
med 34 drepte, 85 hardt skadde og 521 skadde i perioden 1997–2009.
På E8 mellom Nordkjosbotn og Tromsø har det ifølge foreningen Nei
til frontkollisjoner de siste 10 årene omkommet 21 personer. Forslagsstillerne
ønsker en bedre oversikt over hvilke strekninger som er farligst,
for eksempel de 10 farligste riks- og fylkesveistrekningene i hvert
fylke.
Forslagsstillerne viser til sitt forslag til Nasjonal transportplan
(NTP), jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009), om 2 300 km ny sikker
motorvei i Norge. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2011 fulgte opp partiets NTP, og inneholdt forslag om 21,7 mrd.
kroner i ekstra riksveiinvesteringer, 7,2 mrd. kroner ekstra til
fylkesveiene og 1,2 mrd. kroner ekstra til rassikring. Mesteparten
av dette ble finansiert gjennom rentekompensasjonsordninger som
gjør det mulig å skille driftskostnader og investeringskostnader
innenfor dagens budsjettsystem. Fremskrittspartiets forslag til
økning på statsbudsjettets rammeområde 17 ble derfor kun i underkant
av 5 991 mill. kroner. Midtdelere kan man få på plass forholdsvis
raskt, mens trygge og effektive motorveier tar lengre tid å bygge.
Begge deler fører til vesentlig bedre trafikksikkerhet. Forslagsstillerne
viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011
inneholdt 750 mill. kroner øremerket til midtdelere utover regjeringens
bevilgningsforslag, inkludert en fordelingsnøkkel for hvordan trafikksikkerhetsmidler
skal fordeles mellom fylkene.
Forslagsstillerne er skuffet over at Norge sakker akterut i forhold
til våre naboland når det gjelder trafikksikkerhet, og mener at
det er på høy tid å satse ordentlig på trafikksikkerhet slik at
nullvisjonen kan oppnås.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen før sommeren 2011 legge frem en sak
med tiltak for å bedre sikkerheten på veinettet, inkludert:
en komplett oversikt over de mest
ulykkesutsatte strekningene på riks- og fylkesveier
forslag til tiltak på de ulykkesutsatte strekningene, spesielt
midtdelere og forhold knyttet til veivedlikehold og veidrift
en plan for finansiering av trafikksikkerhetstiltak
forslag om ansvarliggjøring av veiholder og veietat for
manglende trafikksikkerhet.
12. januar 2011