Til Stortinget
Hvert år blir tusenvis av mennesker, herunder barn, ofre for
menneskehandel. Også i Norge har en avdekket menneskehandel med
barn og erfart at Norge blir benyttet som transittland for handel
med barn. Forslagsstillerne ønsker å gi relevante myndigheter de
nødvendige virkemidlene for å bekjempe menneskehandel med barn,
og for å bedre situasjonen for de barna som er utsatt for menneskehandel.
Utnyttelse av barn til menneskehandel krenker menneskerettighetene
på det groveste og er en alvorlig form for kriminalitet. Menneskehandel
er et globalt og grenseoverskridende problem som i mange tilfeller
er organisert av internasjonale kriminelle nettverk. Barn som utsettes
for menneskehandel i Norge, kommer fra et bredt spekter av land
både i Europa, Afrika og Asia og utnyttes bl.a. til prostitusjon, tigging,
tyveri og narkotikahandel. Barn som kan være ofre for menneskehandel
har særskilt behov for beskyttelse og bistand, og skal sikres tilrettelagt
oppfølging. Både barnevernmyndighetene, politiet, utlendingsmyndighetene
og andre hjelpetjenester har ansvar for å sikre at mindreårige som
kan være utsatt for menneskehandel, blir tatt hånd om på en forsvarlig
måte.
Forslagsstillerne viser til høringsnotatet fra 7. juli 2009 fra
Barne- og likestillingsdepartementet om «Barn som kan være ofre
for menneskehandel – adgang til midlertidig plassering uten samtykke
på institusjon for beskyttelse og omsorg (forslag om endring i barnevernloven)»
hvor det står følgende:
«Når det oppstår mistanke om at et barn kan være utsatt for
menneskehandel, oppstår det ofte et umiddelbart behov for å sikre
at barnet tas ut av menneskehandelsituasjonen, ikke forsvinner eller
på noen måte kommer i kontakt med mulige bakmenn. For å gi slike
barn den nødvendige beskyttelse og omsorg vil det derfor i noen
situasjoner kunne oppstå behov for både å plassere barns i sikkerhet
og å iverksette strenge beskyttelsestiltak uten barnets samtykke. Barnevernloven
har i dag flere bestemmelser som åpner for plassering av barn i
institusjon eller i private hjem, både frivillig og med tvang.»
Videre står det:
«Dagens bestemmelser er ikke utformet med tanke på å
være hjemmelsgrunnlag for plassering av barn som kan være utsatt
for menneskehandel og for iverksettelse av de nødvendige tiltak
for å ivareta disse barnas spesielle situasjon og behov for beskyttelse.
Etter departementets syn er det behov for et eget særskilt hjemmelsgrunnlag
for midlertidig plassering av barn på institusjon uten samtykke
for beskyttelse og omsorg der barn kan være ofre for menneskehandel.»
Forslagsstillerne er enige i departementets vurdering og ønsker
å få på plass denne nødvendige lovendringen så raskt som mulig.
Forslagsstillerne viser til samme høringsnotat om departementets
vurdering av behovet for ny bestemmelse i barnevernloven - § 4-29
«Midlertidig plassering på institusjon uten samtykke ved fare for
utnyttelse til menneskehandel». En slik tvangsmessig plassering
og muligheten lovendringen gir for iverksetting av omfattende beskyttelsestiltak,
vil innebære et alvorlig tvangsinngrep for det enkelte barn. Forslagsstillerne
understreker derfor, i likhet med departementet i sitt høringsnotat,
at ny § 4-29 skal:
Ha beskyttelse
av og omsorg for barnet som sitt formål
Ha strenge og klare vilkår som
forutsetning for at det skal kunne treffes vedtak
Begrenses til å åpne for en midlertidig plassering med så kort varighet som mulig
Inneholde et krav om hyppig prøving i
fylkesnemnda som grunnlag for videreføring av plassering
Inneholde adgang til rettslig prøving av
fylkesnemndas vedtak om plassering
Formålet med en slik plassering er å bidra til at barnet tas
ut av en eventuell menneskehandelsituasjon. Lovendringen skal beskytte
barnet mot å bli, eller fortsette med å bli, utnyttet til menneskehandel. Plasseringen
skal føre til at barnet får god omsorg og den nødvendige oppfølgingen.
Forslagsstillerne viser til at lovteksten for å få på plass denne
hjemmelen, er ferdig og kunne vært fremmet i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011. Til TV2-nyhetene 19. mai 2011 sa statssekretær Henriette
Westhrin i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet at
årsaken til at loven ikke var fremmet, var av økonomiske hensyn.
Det fremkommer i samme oppslag at endringen er antatt å koste om
lag 20 mill. kroner, ifølge Westhrin. For forslagsstillerne er det
uakseptabelt at en slik viktig hjemmel utsettes på grunn av økonomiske
hensyn når barns menneskerettigheter brytes. For forslagsstillerne
er det hensynet til barna, som er det avgjørende i dette spørsmålet.
Forslagsstillerne viser til at Oslo kommune, som er den kommunen
hvor mange barn som er ofre for menneskehandel i Norge er lokalisert,
i samme sak på TV2 understreker at de har ledig kapasitet på sine
barneverninstitusjoner, men at de ikke kan yte disse barna bistand
på grunn av at de da bryter gjeldende barnevernlov.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen legge frem nødvendige lovendringer
som sikrer nødvendig hjemmel for at barn som kan være ofre for menneskehandel,
kan bli midlertidig plassert, uten samtykke, på institusjon for beskyttelse
og omsorg.
14. juni 2011