På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen gjennomføre følgende tiltak i forvaltningen
av gaupe, jerv, ulv og bjørn:
Norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene
i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og
den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre
oppfølging av dette.
All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert
kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt
for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.
Norge har etter Bern-konvensjonen en forpliktelse til å sikre
overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur. Flere
av våre store rovdyr er en del av større skandinaviske stammer,
forlikspartene ser det som naturlig å samarbeide med våre naboland
om forvaltning av relevante rovdyr, noe som også er i tråd med Bernkonvensjonens
formuleringer om internasjonalt samarbeid. Dyr på utmarksbeite har mange
positive kvaliteter, og det er viktig å sikre levedyktig næringsvirksomhet
i landbruket i områder med rovvilt. Forlikspartene viser til den
todelte målsettingen etter rovviltforliket fra 2004, og at utfordringen
ligger i å ivareta begge deler uten at konfliktene mellom dem blir
større enn nødvendig.
Det er et mål at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen
skal styrkes.
Rovdyrforvaltningen må baseres på en politikk der hensynet til
å sikre overlevelse til alle de store rovviltartene i norsk natur
må kombineres med en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe
konfliktene og motvirke utrygghet innenfor den todelte målsettingen.
1. Bestandsovervåking og registrering
1.1 Konflikter rundt innrapportering og registrering av rovvilt
samt skader forvoldt av rovvilt må reduseres. Dette krever at den
lokale kompetansen i arbeidet med bestandsovervåking og registrering
styrkes. Alle observasjoner som lar seg kontrollere og som er overvåkningsmessig
interessante, følges opp raskt. I den grad det er hensiktsmessig
skal rovviltforvaltningen benytte seg av ny kommunikasjonskteknologi
i kontakten med publikum i bestandsovervåkings- og registreringsarbeidet.
1.2 Fagrådet for Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal
ha ansvaret for å foreta den løpende vurderingen av best mulig overvåkingsmetodikk. Rovdata
er sekretariat for Fagrådet.
1.3 Kursing av lokale rovviltkontakter skal prioriteres, og det
skal vektlegges at representanter fra rein- og sauenæringen er sterkt
representert blant de lokale rovviltkontaktene.
1.4 Forvaltningskompetansen hos rovviltnemndene skal styrkes
og kapasiteten i sekretariatet for rovviltnemndene bør økes.
1.5 Kommunene i rovviltområdene oppfordres til å ha kompetanse
i rovdyrspørsmål. Staten skal bidra til opplæring for å sikre dette.
1.6 Videre skal beitenæring og lokalbefolkning for øvrig involveres
mer aktivt i bestandsregistreringene av rovvilt, og det skal i større
grad tilrettelegges for slike muligheter gjennom blant annet innsamling av
DNA-materiale.
1.7 Rovdata og Statens naturoppsyn (SNO) skal styrkes. Rovdata
skal ha det overordnde ansvar for drift av overvåkingsprogrammet
for rovvilt og sammenstilling, kvalitetssikring og rapportering
på nasjonalt nivå, samt rapportering av avstand mellom bestandsmål
og faktisk måloppnåelse.
1.8 Kongeørn må inngå i overvåkingsprogrammet på lik linje med
de øvrige rovviltartene, og kartlegging av kongeørnbestanden må
ferdigstilles så raskt som mulig. Det er viktig å redusere usikkerheten knyttet
til antall hekkende par av kongeørn og skadeomfanget forvoldt av
kongeørn på husdyr og tamrein.
2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak
2.1.1 De regionale rovviltnemndene har ansvaret for rovviltforvaltningen
innenfor sin region. Nemndene har myndighet til selv å fastsette
forvaltningsplan, til å fordele midler til forebyggende og konfliktdempende
tiltak. Nemndene har myndighet til å fastsette kvoter for lisensfelling,
kvotejakt og kvoter for betinget skadefelling for bestander der
regionalt bestandsmål er nådd. Også i tilfeller der bestandsmål ikke
er nådd, skal rovviltnemndenes syn tillegges betydelig vekt i Miljøverndepartementets
beslutning i saken.
2.1.2 Stortingsflertallet i 2004 la til grunn at de regionale
rovviltnemndene skulle fatte de årlige vedtak for kvotejakt, lisensfelling
og skadefelling for å nå de nasjonale målsettinger som ble satt
for de ulike arter. Måltall som også la til grunn en balansert forvaltning der
hensynet til beiteinteressene ble hensyntatt innenfor rammen av
de internasjonale forpliktelser Norge har. Prinsippet om at klage
på de vedtak som de regionale rovviltnemnder fattet skulle avgjøres
av et overordnet politisk organ, dvs. Miljøverndepartementet, var
en viktig forutsetning for å realisere en mer konfliktdempende forvaltning
av artene.
2.1.3 Forlikspartnerne konstaterer at vi nå har nådd bestandsmålene
for ulv, jerv og gaupe, og at forvaltningen av disse artene i tråd
med stortingsflertallets innstilling i 2004 ligger hos de regionale
rovviltnemndene. Forlikspartnerne er enige om regional forvaltning,
og at vedtak i første instans skal fattes av de regionale rovviltnemndene.
Forlikspartnerne er enige om at bestandsmålet på ynglende bjørn
er 13. Der bestandsmålet ikke er nådd skal oppbyggingstakten ta
hensyn til nødvendig tid til tilpasninger for beitebrukerne og lokalsamfunnene generelt.
Rovviltnemndene skal ha myndighet når de regionale bestandsmålene
er nådd. Men selv om ikke de nasjonale bestandsmål er nådd, overføres
forvaltningen av bjørn til de regionale rovviltnemndene, når 10
ynglinger er nådd, med mindre det foreligger særskilte grunner for
noe annet.
Det påhviler Miljøverndepartementet et særskilt ansvar å følge
opp at vedtak gjort av rovviltnemndene er innenfor våre internasjonale
forpliktelser. Miljøverndepartementet skal gi retningslinjer til
de regionale rovviltnemndene der bestandsmålene ikke er nådd. Klagevedtak
på beslutninger fattet av de regionale rovviltnemndene skal ligge
i Miljøverndepartementet.
2.1.4 Det skal være en rask behandling av skadefellingssøknader
i beitesesongen. For søknader og klager knyttet til lisensfelling,
kvotejakt og skadefellinger utenfor beitesesongen skal forvaltningen
så langt det er mulig gjennomføre en så rask behandling at saken
ikke mister aktualitet.
2.1.5 Forlikspartnerne ber regjeringen pålegge miljøforvaltningen
å utarbeide konkrete tidsfrister for besvarelse på hendvendelser
og klager knyttet til skadefelling, og regjeringen bes komme tilbake
til Stortinget med dette.
2.1.6 Forvaltning av gaupe og jerv
2.1.7 Bestandsmålene for jerv og gaupe er etter rovviltforliket
i 2004 på henholdsvis 39 og 65 årlige ynglinger. Antallet ynglinger
av jerv og gaupe har de siste årene ligget betydelig over bestandsmålet.
Rovviltforvaltningen skal skje på en slik måte at antallet ynglinger
holdes så nær bestandsmålet som mulig, og forvaltningen iverksetter
de tiltak som er nødvendig i tråd med teksten nedenfor.
2.1.8 Rovviltnemndenes myndighet for gaupe og jerv baseres på
gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene
fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt.
2.1.9 Forlikspartnerne er enige om at den regionale forvaltningen
og de regionale bestandsmålene av rovvilt skal evalueres innen fem
år.
2.2 Uttak av rovvilt
2.2.1 Det legges til grunn at kommunene etablerer godt skolerte,
lokale fellingslag der det er aktuelt, og opplæringen av disse skal
styrkes. Det skal etableres kurstilbud og prioriteres midler til
jevnlig kursing av kommunale/interkommunale skadefellingslag med mål
om å øke effektiviteten ved skadefelling av rovvilt ved akutte skadesituasjoner.
2.2.2 Det skal arbeides aktivt med kompetansehevende tiltak for
lisensfelling, og etableres et bedre kurstilbud med sikte på å effektivisere
lisensfellingen. Slike tiltak bør gjennomføres i nært samarbeid med
frivillige organisasjoner.
2.2.3 Det offentliges økonomiske ansvar for skadefelling skal
forsterkes og klargjøres. Deltakere i kommunale fellingslag skal
som i dag få økonomisk kompensasjon fra første dag.
2.2.4 I de tilfeller der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende
uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for
at resterende kvote tas ut i de områdene lisensfellingskvote er
gitt. Uttak i det som av rovviltnemndene er definert som prioriterte beiteområder
i de enkelte regionene blir prioritert.
2.2.5 Direktoratet for naturforvaltning har myndighet til å fatte
vedtak om hvordan og hvor ekstraordinære uttak skal igangsettes
for så langt som mulig å få tatt ut resterende lisensfellingskvote.
Dette skal skje etter drøfting med rovviltnemndene. Rovviltnemndene
skal også selv kunne ta initiativ til en slik drøfting.
2.2.6 Det skal iverksettes tiltak herunder felling, overfor dyr
med unormal/sosialisert atferd, for å forhindre skade eller for
å ivareta helse- og sikkerhetshensyn.
2.2.7 Det legges til grunn at rovdyrforvaltningen utøves på en
slik måte at det ikke er behov for beitenekt etter dyrevelferdsloven
i prioriterte beiteområder. Ved vedtak om beiterestriksjoner grunnet
rovvilt skal dyreeier ha rett til full økonomisk kompensasjon etter
nærmere regler. Kompensasjonen skal gis fra dag én.
2.2.8 Det skal iverksettes nødvendige tiltak både innenfor rovdyrforvaltningen
og reindriften med sikte på å sikre situasjonen for sørsamisk tamreindrift.
Gaupe
2.2.9 Kvotejakt er et effektivt virkemiddel for regulering av
gaupebestanden, og dette bør være hovedvirkemiddelet også i tiden
fremover.
Jerv
2.2.10 Når det gjelder jerv, konstateres det at lisensfelling
per i dag ikke fungerer tilfredsstillende. Det skal fortsatt være
målsetting om at lisensfelling skal bli hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av
jerv, slik at ekstraordinære uttak av ynglelokaliteter over tid
kan reduseres til et minimum.
2.2.11 Uttak av jerv gjennomført av miljøforvaltningen skal så
langt det er mulig gjennomføres under lisensfellingsperioden, men
likevel slik at uttak gjennomføres på en kostnadseffektiv måte.
Bjørn
2.2.12 Når det gjelder bjørn, konstateres det at lisensfelling
i flere av forvaltningsregionene ikke fungerer tilfredsstillende
per i dag. Det skal fortsatt være målsetting om at lisensfelling
skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av bjørn.
2.2.13 Det skal arbeides aktivt med kompetansehevende tiltak
for lisensfelling av bjørn, og etableres et godt kurstilbud med
sikte på å effektivisere lisensfellingen. Kursing av jegere som
deltar på lisensfelling av bjørn vurderes også som svært viktig
for å redusere faren for at det oppstår farlige situasjoner mellom
bjørn og jeger.
2.2.14 Det legges til grunn at virkeliggjøring av bestandsnivå
for bjørn ikke vil kreve areal ut over omfanget av dagens yngleområder.
En økt tetthet av bjørn vil forsterke behovet for omstilling i landbruket i
disse områdene. Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å gjennomføre
dette. Nivået på bevilgningene bestemmes i det enkelte års budsjett.
2.2.15 Lisensfellingsperioden for bjørn utvides på en slik måte
at fellingsperiodens start endres til 21. august og på den måten
samordnes med jaktstart for bjørn i Sverige. Dette vil gi en periode
før elgjakta hvor bjørn kan jaktes mer spesielt. Det vil også gjøre at
lisensfelling av bjørn kan kombineres med reinsjakt i de områder
hvor dette er aktuelt.
2.2.16 Norge ligger i dag i randsonen for den skandinaviske bjørnestammen,
følgelig har vi en skjev kjønnsfordeling i den norske bjørnestammen med
vesentlig flere hannbjørner enn binner. Vandrende hannbjørn er ansvarlig
for en stor andel av bjørnens skade på beitedyr. Det er viktig å
øke forutsigbarheten for beitenæringen.
2.2.17 For å øke forutsigbarheten i beitenæringen skal det, utenfor
prioriterte yngleområder for bjørn, gis økt adgang til lisensfelling
av hannbjørner slik at forekomsten av hannbjørner i prioriterte
beiteområder reduseres.
2.2.18 Ekstraordinære uttak etter endt lisensfellingsperiode
for bjørn skal kunne tillates i enkelttilfeller hvor det er sannsynliggjort
et konkret skadepotensial på husdyr eller tamrein.
2.2.19 Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen
må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder
skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i
slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til
å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd.
I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner
basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling,
med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal
ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte
beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.
2.2.20 Snøscooter kan brukes ved skadefelling. Skadefelling bør
ikke unødig hindres av geografisk jaktområde og av at tidsrammen
ikke gjøres for snever.
2.2.21 Ved beslutning om uttak av et dyr skal det vurderes om
det er mulig med flytting dersom individet er særlig verdifullt.
2.3 Erstatningsordninger
2.3.1 Det vises til de nedsatte utvalg som gjennomgår erstatningsordningene
for tap av husdyr og tamrein. Etter at utvalgene har lagt fram sine
innstillinger, vil regjeringen følge disse opp overfor Stortinget
på egnet måte. Regjeringspartiene vil drøfte endringer og søke enighet
med forlikspartene om en ny og mer konfliktdempende erstatningsordning,
før forslag legges fram for Stortinget.
2.4 Nødverge
2.4.1 Nødvergebestemmelsene endres, slik at rovdyr kan avlives
for å beskytte hund ved direkte angrep av rovdyr. Forlikspartnerne
skal tas med på råd før lovforslaget fremmes for Stortinget.
2.5 Informasjon
2.5.1 Det er viktig at informasjonen om rovdyrs atferd og hvordan
man skal forholde seg til dem blir tilrettelagt og presentert på
en god måte til målgruppene (barn, voksne, interessegrupper etc.).
2.5.2 Erfaringer fra inn- og utland om tiltak for å gjøre rovdyr
mindre nærgående og forebygge frykt gjennomgås.
2.5.3 Rovviltforvaltningen skal ta folks frykt for rovdyr på
alvor. Det er nødvendig med mer kunnskap om møtet mellom folk og
de store rovdyrene, og kunnskap om frykt- og konfliktdempende tiltak.
3. Bjørn
3.1 Bestandsmålet for bjørn settes til 13 årlige ynglinger. Det
skal tilstrebes et jevnere forhold mellom binner og hannbjørn enn
i dag, jf. pkt 2.2.17 og 2.2.18, og det settes et tak på antall
hannbjørn slik at dette ikke skal overstige 1,5 ganger antallet
binner. Dog ikke slik at uttak av hannbjørn tas innenfor binneområdene.
Antall binner settes til 6,5 pr. yngling.
4. Ulv
4.1 Det skal samarbeides med Sverige om bestandsregistrering
og fordeling av grenseulv. Ulverevirer i grenseområdet skal regnes
inn i det norske måltallet. Utgangspunktet for forhandlingene med svenske
myndigheter er at grenseulv skal regnes med en faktor på 0,5. Måloppnåelsen
(antallet ynglinger) skal ses over flere år i sammenheng. På denne
bakgrunn skal det foretas en ny vurdering av bestandsmålet for ulv.
4.2 Vi ønsker en avtale med Sverige, og inntil det er oppnådd,
ligger dagens bestandsmål fast. Forhandlingene med Sverige skal
starte umiddelbart etter at Sverige er ferdig med sin utredning.
Forlikspartnerne er enige om at det skal tas stilling til endelig
bestandsmål for ulv når en avtale med Sverige er på plass, senest
innen 2013. Stortinget skal holdes orientert om forhandlingene.
Det søkes å få dette på plass senest innen 2013.
4.3 Dersom avtale med Sverige ikke oppnås, skal partene drøfte
bestandsmål for ulv på nytt.
4.4 Det settes ned et utvalg som skal evaluere ulvesonen.