Til Stortinget
For mange pasienter med alvorlige diagnoser, som krever et langvarig
behandlingsløp, kan den lovfestede sykepengeperioden bli for kort,
og/eller for lite fleksibel, til at nødvendig behandling og opptrening
kan gjennomføres på en optimal måte. En forlenget sykelønnsperiode
for de alvorlig syke ville ha gjort at blant annet kreftsyke ville
ha fått bedre muligheter til å fullføre planlagt og nødvendig behandling.
I dag faller en del, som burde ha fått en litt lengre periode med
sykelønn, over til uføretrygd.
Også når det gjelder fleksibiliteten i sykepengeordningen kommer
mange pasienter med alvorlige diagnoser dårlig ut. En adgang til
å benytte sykepengeperioden mer fleksibelt vil gi mange med alvorlige diagnoser
mulighet til å prøve seg i jobben uten redsel for å måtte vente
26 uker for igjen å få rett til sykepenger dersom forsøket er mislykket
og sykdommen på nytt gjør det umulig å være i en jobbsituasjon.
Stadig flere overlever kreftsykdom. Mange blir helt friske og
kan vende tilbake til en arbeidssituasjon, enten på hel- eller deltid.
Behandling og rehabilitering krever ofte en lengre sykemeldingsperiode enn
for andre diagnoser. Det kan være til hinder for tilstrekkelig rehabilitering
at behandlingsopplegg må avbrytes fordi pasientens økonomiske situasjon
gjør det nødvendig å vende tilbake til inntektsgivende jobb før
behandlingen er 100 pst. gjennomført.
Kreftbehandling er ofte svært krevende for pasienten. Det kan
dreie seg om strålebehandling eller behandling med cellegift, cytostatikabehandling. Hvile
og ro under trygge forhold, både økonomisk og på andre måter, kan
være nødvendig for at behandlingen skal være fullt ut effektiv på
kortest mulig tid.
Kreftpasienter opplever ofte at de må over på arbeidsavklaringspenger
(AAP) når sykepengeperioden er over etter 52 uker. Sykepenger utgjør
100 pst. av lønn opp til 6 G, dvs. pr. 1. mai 2011 kr 475 296, mens
AAP utgjør 66 pst. av lønn. Dersom lønnen er 6 G (kr 475 296) vil
AAP utgjøre kr 313 695 i året, en differanse på kr 161 601 pr. år
og en differanse på ca. kr 13 500 pr. måned, mellom sykepenger og AAP.
En undersøkelse gjennomført av forskningsstiftelsen Fafo, Høgskolen
i Vestfold og Telemarksforskning på oppdrag fra Kreftforeningen
viser at
en av tre opplever at de får dårligere
råd etter kreftdiagnosen
en av fire har problemer med å håndtere løpende utgifter
en av seks av dem som har barn mener sykdommen har betydning
for barnas materielle situasjon
Undersøkelsen slo også fast at det er særlig når kreftrammede
går fra sykepenger til AAP at de opplever et inntektstap. Forsker
ved Telemarksforskning uttaler følgende:
«Man kan derfor spørre seg om sykepengeordningen fungerer godt
nok for langtidssyke, eller om den bør utvides.»
I 2008 levde 190 000 personer med kreftdiagnose i Norge. På oppdrag
for Kreftforeningen har Høgskolen i Vestfold, forskningsstiftelsen
Fafo og Telemarksforskning gjennomført en større studie blant kreftrammede
i arbeidsdyktig alder hvor de har undersøkt bl.a. hvordan det å
bli rammet av kreft påvirker den personlige økonomien og hvordan
de kreftrammede har opplevd å få støtte fra arbeidsplass, venner,
familie og fra det offentlige støtteapparatet.
Undersøkelsen konkluderer bl.a. med følgende:
«En viktig grunn til at det settes en grense for hvor lenge
man kan motta sykepenger er at myndigheten er redd for at for romslige
velferdsordninger kan påvirke folk til å motta offentlig ytelse
framfor å gå tilbake i arbeid. Uføreandelen i Norge er imidlertid
svært høy, og det er grunn til å spørre om en forlengelse av sykepengeordningen
kan bidra til at færre kreftrammede ville gå over i uføretrygd.
Det er i hvert fall ganske sikkert at en utvidet sykepengeordning
kunne redusere stress knyttet til økonomi og tilbakekomst til en
normal arbeidssituasjon, og at de kreftrammedes motivasjon og aspirasjon
til å komme tilbake i arbeid dermed ville styrkes.»
En Fafo-rapport fra 2009 peker på at overgangen fra sykepenger
til AAF (rehabiliteringspenger) er en kritisk fase for pasienten.
Representantforslaget omtaler først og fremst kreftdiagnoser.
Mange kreftpasienter trenger betydelig lengre behandling og rekonvalesens
enn andre pasientgrupper, og det kan virke urettferdig at deres inntekter
og levekår skal reduseres på grunn av dette sammenlignet med pasienter
med andre diagnoser som får sykepenger under hele sykdomsforløpet.
Kreftforeningen har de siste to årene hatt som en av sine viktigste
saker i sine innspill til stasbudsjettene forslag om, og et sterkt
ønske om, en mer fleksibel sykelønnsordning. I Kreftforeningens
brev til Arbeidsdepartementet, datert 22. januar 2010, og i sitt notat
til høringen i arbeids- og sosialkomiteen den 15. oktober 2010,
har Kreftforeningen lagt frem ønske om en tidskontoordning som vil
gi en mer fleksibel sykelønnsordning. Forslagsstillerne er enige
i at dette kan være en vei å gå. Pasienter med alvorlige diagnoser
kan ha store svingninger i sykdomsforløpet som gjør at det er mulig
å være i aktivitet i kortere eller lengre perioder. Hvis det skal
være mulig å bruke arbeidsevnen i kortere perioder uten å miste
retten til sykepenger de neste 26 ukene må det gis rom for fleksible
løsninger. En tidskontoordning ville kunne gi slike muligheter.
I Kreftforeningens høringsinnspill til arbeids- og sosialkomiteen
høsten 2011, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2012,
tas det til orde for følgende forslag:
«Vi foreslår å utrede en tidskontoordning hvor varighet av
sykepenger avhenger av sykemeldingsandel, men samtidig innenfor
en maksimalperiode (for eksempel inntil 2 år). Dette kan bidra til
at flere kommer tilbake til jobb fordi ”Returen til arbeidslivet”
skjer over en tidsperiode som er bedre tilpasset den enkeltes behandlingsforløp
da mange kreftpasienter trenger behandling utover 52 uker.»
I en henvendelse fra Kreftforeningen til Fremskrittspartiets
stortingsgruppe den 2. desember 2011 pekes det på at gjennomsnittlig
sykepengeperiode for kreftpasienter er vanskelig å anslå fordi de
ulike kreftformene, med tilhørende behandling, gir så ulike utslag.
En mulighet til utvidelse av sykepengeperioden for dem som trenger
et lengre behandlingsløp vil derfor gi en bedre mulighet til fleksibilitet
enn dagens ordning.
Også andre alvorlige diagnoser enn kreft kan gi pasientene behov
for en lengre periode på sykepenger for å kunne få maksimalt utbytte
av behandlingen og, forhåpentligvis, vende tilbake til en yrkesaktiv tilværelse
og et aktivt liv. Det bør legges til rette for at disse pasientgruppene
får en mulighet til en lengre periode på sykepenger og/eller en
tidskontoordning som gir mulighet til å prøve seg i jobben og ikke
bli avskåret fra å vende tilbake til en periode med sykepenger.
Forslagsstillerne ønsker ikke en generelt utvidet adgang til
sykepenger, men en begrenset mulighet til å innvilge inntil 14 uker
utvidelse av sykepengeperioden når det er klart at behandlingen
ikke er fullført og at fullført behandling vil gi pasienten bedre muligheter
til å bli frisk og vende tilbake til en yrkesaktiv tilværelse eller
et normalt liv. En ordning med tidskonto, eller en mulighet til
å ta ut sykepenger uten å måtte vente i 26 uker dersom sykdommen
på nytt gjør det umulig å være i jobb, vil gi bedre muligheter for
pasienten til å holde kontakten med arbeidslivet, til å bedre sine
inntektsmuligheter og til å ta hensyn til foreskrevet behandlingstilbud.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lov om endring
i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd slik at pasienter med
alvorlige diagnoser får adgang til en utvidet og fleksibel sykelønnsordning.
16. desember 2011