Til Stortinget
I 2011 har det vært flere naturkatastrofer knyttet til ekstremvær,
flom og ras der store verdier har gått tapt, inkludert deler av
den offentlig eide infrastrukturen. Finansieringen knyttet til mye
av gjenoppbyggingen av dette har imidlertid uteblitt.
Sommeren 2011 var det en flom som rammet Gudbrandsdalen og Østerdalen
hardt, og E6 og Dovrebanen måtte stenges. Dette skjedde i opptakten
til valgkampen, og statsråder og andre rød-grønne politikere valfartet
til områdene og lovet at det ikke skulle stå på penger. Statsminister
Jens Stoltenberg lovet for eksempel å skaffe nok penger til det
omfattende opprydningsarbeidet da han var på befaring der, ifølge
NTB-saken «Stoltenberg lover nok penger til flomarbeidet» 11. juni
2011. Dette løftet hadde åpenbart begrenset gyldighet når det gjaldt
kommunevei og fylkesvei, for i Prop. 21 S (2011–2012) om endringer
i statsbudsjettet for 2011 under Kommunal- og regionaldepartementet,
kom det frem at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
kun satte av 100 mill. kroner til å dekke ekstrakostnadene til tross
for at kommunene og fylkene selv hadde beregnet kostnadene til 225
mill. kroner.
Slutten av 2011 var preget av uværene «Berit» 25. november 2011,
og «Dagmar» og «Cato» 25. desember 2011. I starten av nyåret 2012
kom uværet «Emil». Ødeleggelsene etter «Dagmar» i Sør-Norge og «Cato»
i Nord-Norge var særlig store, og da uværet løyet, hadde 100 000
personer mistet strømmen i Norge. Det gjaldt blant annet nesten
hele Sunnmøre, der strømforsyningen fra både nord og sør brøt sammen.
Flere jernbanestrekninger ble stengt, inkludert Bergensbanen som
ble rammet av ras på strekningen mellom Voss og Arna. En uke etter
orkanen var fortsatt mange husstander uten strøm. Dette skyldtes
i hovedsak at trær hadde falt over linjene. En prognose fra Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at strømnettselskapene
har tapt minst 400 mill. kroner. Mesteparten er knyttet til erstatningene
til kundene og KILE-ordningen (Kvalitetsjustert inntektsramme ved
ikke levert energi) som indirekte bøtelegger selskapene for nedetid.
Netteierne vil sannsynligvis se seg nødt til å kompensere deler
av dette gjennom høyere nettleie til sluttkunde. NVE kunne sett
på denne orkanen som såkalt «force majeure» og ikke benyttet seg
av KILE-ordningen, men kommer ifølge Dagbladet 30. desember 2011 ikke
til å gjøre dette. Energisjefen i Stryn energi AS, Jan Træen, oppsummerte
i Dagbladet 31. desember 2011 grunnen til problemene for nettleverandørene, ved
å påpeke at linjetraseer på tolv meters bredde ikke stopper enorme
grantrær på 30 meter. I samme artikkel ble det tatt til orde for
traseer med bredde på mellom 50 og 60 meter. Dette er imidlertid
lettere sagt enn gjort – både på grunn av økte kostnader, og fordi
skogeiere vil få redusert sitt skogareal. Økt bruk av ressurser
på rydding av traseer vil også kunne føre til økt nettleie.
Ekstremværet «Dagmar» i romjulen 2011 satte 438 basestasjoner
ut av drift, 20 000 abonnenter mistet fasttelefonen og 7 500 mistet
Internett/bredbånd. Hovedårsaken var bortfall av strøm, men det
reelle ansvaret for kommunikasjonsnettene og strømnettet er spredt
over en rekke departementer. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har nemlig ansvaret for bredbåndspolitikk og IKT-politikk, Samferdselsdepartementet
har ansvaret for tele- og mobilnettene, Justis- og beredskapsdepartementet har
ansvaret for nødnett, og Olje- og energidepartementet har ansvaret
for strømforsyningen. Post- og teletilsynet kom 13. januar 2012
med en rapport om foreløpige erfaringer og forslag til tiltak etter
ekstremværet «Dagmar», der det blant annet tas til orde for krav
om reservestrøm for minst seks timers drift på de aller fleste basestasjoner,
enten ved hjelp av batteri eller en kombinasjon av batteri og aggregat.
I tillegg foreslås det minimum tre dagers reservestrøm i anlegg
samlokalisert med nødnettet. En åpenbar svakhet ved rapporten er
at Post- og teletilsynet ikke har kunnet se på hvordan selve strømnettet
kan gjøres mer robust, kun hvordan man kan begrense skadene ved
bortfall av strøm. Dette kan i verste fall føre til at man bygger
ut dyre løsninger for å sikre seg ved bortfall av strøm, istedenfor
å gjøre noe med hovedproblemet som var selve strømnettet. Dette
kan tilsi at man bør samle det statlige ansvaret for strømnettet
og all infrastruktur basert på elektronisk kommunikasjon på ett
sted. Mobiloperatørene har også et selvstendig ansvar som bør tydeliggjøres
gjennom skjerpede krav til regelmessige risiko- og sårbarhetsanalyser.
«Dagmar» var flere steder så sterk at den gikk ut over veinettet.
Mens løftene hos regjeringspartiene satt løst etter flommen sommeren
2011 i oppkjøringen til valget, har Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet vært langt mer forsiktige med å komme
med løfter etter disse uværene. I Stortingets spørretime 11. januar
2012 spurte stortingsrepresentant Bård Hoksrud samferdselsminister
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) om statsråden vil sørge for at alle
ekstrautgiftene med opprydning etter orkanen, blant annet på veisiden,
blir dekket av staten – selv om store deler av det ødelagte veinettet
er en del av fylkeskommunenes ansvar. Statsråden kom ikke med noe
konkret svar på dette, men viste til at man jobber med å korte ned
planprosessen. Forslagsstillerne mener at en gjenoppbyggingsprosess
etter et uvær umulig kan kreve noen planprosess som er i nærheten
av å være så kompleks som når man bygger nye veier og jernbanestrekninger.
Forslagsstillerne viser til at enkelte politikere har prøvd å
slå politisk mynt på saken, ved å koble ødeleggelsene i 2011 opp
mot menneskeskapte klimaendringer. Denne teorien blir imidlertid
kontant avvist av ledende klimaeksperter i Teknisk Ukeblad i artikkelen
«Det blåser ikke mer enn før» fra 12. januar 2012. Nyttårsorkanen
1992 er for øvrig den sterkeste stormen i nyere tid. Denne hadde
vind på 45 m/s i middelvind (162 km/t) og 60 m/s (216 km/t) i vindkastene
på utsatte fyr, og ødela mellom 50 000 og 60 000 bygninger. Strømnettet
ble imidlertid hardere rammet av orkanen «Dagmar» i 2011 enn nyttårsorkanen
1992, noe som kan skyldes gjengroing.
Naturkatastrofer og ekstremvær er selvfølgelig noe man gjerne
skulle ha vært foruten, men slike hendelser er også en gyllen anledning
til å få oppgradert infrastrukturen til et høyere nivå som er bedre
tilpasset behovene enn infrastrukturen man hadde før katastrofen
inntraff. Det er ikke slik at opprydning etter en katastrofe betyr
at et område skal tilbakeføres til nøyaktig slik det var tidligere,
noe som dessuten kan være helt umulig etter for eksempel rashendelser.
Det viktigste er imidlertid å få på plass infrastruktur på en rask
og effektiv måte, særlig når det dreier seg om lokalsamfunn som
har blitt isolert av naturkatastrofen. Dersom en naturkatastrofe
har avdekket en svært høy risiko knyttet til et bestemt geografisk
sted eller område, bør man i enkelte tilfeller kunne vurdere hensiktsmessigheten
av å bruke ressurser på å gjenopprette all infrastruktur. Hovedferdselsårene
mellom landsdelene bør alltid gis høy prioritet når infrastrukturen
gjenopprettes.
Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for
2012 inneholdt forslag om en egen budsjettpost på 201 mill. kroner
til reparasjon av ødeleggelser av landbasert infrastruktur i forbindelse
med uforutsette skred-, ras- og flomhendelser. Dette ble nedstemt
av samtlige andre partier. Resultatet er at regjeringen er nødt
til å være raskt ute med finansiering når viktig infrastruktur har
blitt ødelagt. Norge bør også ta strategiske grep på litt lengre
sikt, og forslagsstillerne vil i den forbindelse vise til sitt representantforslag
Dokument 8:45 S (2011–2012) om å opprette et nytt sårbarhetsutvalg
etter modell av sårbarhetsutvalget fra 1999, men med særlig fokus
på telekommunikasjonen og strømnettet.
Erfaringene fra naturkatastrofene i 2011 og begynnelsen av 2012
tilsier at det er et behov for en finansieringsplan knyttet til
opprydningen etter naturkatastrofene og konkrete tiltak knyttet
til strømnettet.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en finansieringsplan
for fullfinansiering av opprydningen og reparasjonsarbeidet etter
naturkatastrofene i slutten av 2011 og starten av 2012 knyttet til
vei og jernbane.
II
Stortinget ber regjeringen utrede behovet for bredere linjetraseer
på strømnettet.
III
Stortinget ber regjeringen utrede en samordning av det statlige
ansvaret for strømnettet og all infrastruktur basert på elektronisk
kommunikasjon.
IV
Stortinget ber regjeringen pålegge skjerpede krav til operatører
av mobilnett om å gjennomføre regelmessig risiko- og sårbarhetsanalyse
og kunne dokumentere planer og tiltak for sikring av ekomnettene.
19. januar 2012