Til Stortinget
Skatte- og avgiftssystemet skal gi staten inntekter til å drifte
viktige fellesskapsoppgaver. Det er viktig at skatte- og avgiftsnivået
oppleves både som rimelig og som rettferdig. Regelverket bør være
så enkelt og oversiktlig som mulig, og skattebetalerne bør ikke
få urimelig straff av utilsiktede feil. Reglene om frivillig registrering
for utleie av oppført bygg i Merverdiavgiftsregisteret skaper i
mange tilfeller problemer og unødige avgiftskostnader for næringsdrivende. Problemet
er i hovedsak at reglene er strenge, uten at forslagsstillerne finner
at dette er godt begrunnet. De økonomiske konsekvensene av å trå
feil kan være store. Forslagsstillerne ønsker å rette opp i dette.
Forslagsstillerne mener også det burde vurderes å innføre generell
merverdiavgiftsplikt for utleie av fast eiendom til avgiftspliktig
virksomhet. Med avgiftspliktig virksomhet menes bedrifter i Merverdiavgiftsregisteret.
Det vil altså ikke bli merverdiavgift på utleie av boliger.
Hensikten i merverdiavgiftsloven er at omsetning av varer og
tjenester til forbruker skal avgiftsbelegges, vanligvis med 25 pst.
Man har en del unntak i loven som lister opp varer og tjenester
som likevel ikke skal avgiftsbelegges. Dette gjelder bl.a. omsetning
og utleie av fast eiendom. Slik omsetning er definert til i utgangspunktet
å være unntatt fra loven.
En utfordring oppstår når en næringsdrivende som investerer i
bygg til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet, får fradrag for
merverdiavgiften som betales, mens man ikke får fradrag hvis man
investerer i et bygg for utleie eller salg.
Det betyr i utgangspunktet at det for en kjøper/leietaker som
driver avgiftspliktig virksomhet, vil være ulønnsomt å kjøpe eller
leie et bygg som andre har satt opp. Dette er fordi investeringen
(leiegrunnlaget) da også vil inkludere merverdiavgiften, som man
ikke får fradragsføre. Dersom man hadde satt opp bygget selv, ville
man fått fradrag.
For delvis å bøte på dette har lovgiver laget to spesialregler
i loven. Den ene gir mulighet for frivillig å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret
som utleier av bygg (slik at utleie av bygg blir merverdiavgiftspliktig
for utleier). Utleier vil da kunne kreve avgiften relatert til byggekostnader
og vedlikehold refundert. I tillegg har lovgiver innført de såkalte
justeringsreglene. De innebærer blant annet at en avgiftspliktig
som har investert i et bygg til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet
og derfor fått refundert avgiften på dette bygget, kan selge bygget
til en annen som skal drive avgiftspliktig virksomhet i bygget uten
å måtte betale merverdiavgiften tilbake til staten. Dette forutsetter
at kjøper overtar forpliktelsen selger hadde til å betale tilbake
deler av merverdiavgiften dersom bygget (eller deler av dette) blir
benyttet utenfor avgiftspliktig virksomhet innen 10 år fra byggingen
eller påkostningen ble foretatt (forpliktelsen trappes ned med 1/10
hvert år fra byggingen ble foretatt).
Justeringsreglene finnes i merverdiavgiftsloven kap. 9.
Reglene er rigide, og det oppstår en «merverdiavgiftsfelle» hvis
noen av aktørene unnlater å gjøre de rette tingene til rett tid.
Når det gjelder utleie av bygg, er det spesielt 4 ting det er fort
gjort å gjøre feil:
1. Ved oppføring av bygg for utleie
må man sende inn søknad om frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret
senest den tomånedersterminen omsetningen overstiger 50 000 kroner
i løpet av en tolvmånedersperiode, jf. merverdiavgiftsloven § 4-1(3).
Hvis dette f.eks. skjer 30. april og man sender inn søknaden om
frivillig registrering 2. mai, mister man i utgangspunktet retten
til å få refundert avgiften på byggekostnaden. Riktignok vil man,
pga. de allerede nevnte justeringsreglene, kunne få refundert det
meste av merverdiavgiften etter hvert, men da bare med 1/10 hvert
år siden bygget ble ferdigstilt.
Hvis merverdiavgiften er 6 mill. kroner og bygget ble ferdigstilt
året før, vil man i inneværende år få refundert for fire av seks
terminer, 4/6 av 600 000 kroner (altså 400 000 kroner – de siste
200 000 kroner er tapt), mens man de åtte neste årene vil få refundert
600 000 kroner hvert år. Utleier vil i dette eksemplet tape 800 000
kroner (de nevnte 200 000 kroner + 600 000 kroner for året før når
bygget ble ferdigstilt), og vil måtte finansiere og betale rente
av store deler av den resterende merverdiavgiften i åtte år. Det
er altså straffen for å sende inn søknaden om registrering i Merverdiavgiftsregisteret
to dager for sent.
Siden bygget ble ferdigstilt året før, regnes dette som år 1,
og man får ikke refundert merverdiavgift.
2. Hvis leier fremleier bygget til en tredje aktør som også
driver avgiftspliktig virksomhet, men glemmer å registrere seg i
manntallet for denne utleien, vil opprinnelig utleier formelt ikke
lenger leie ut til avgiftspliktig virksomhet (siden leiers utleie
i utgangspunktet er unntatt fra loven så lenge han ikke registrerer
utleievirksomheten sin). Da vil utleier, pga. justeringsreglene,
måtte begynne å betale tilbake merverdiavgiften som han har fått
refundert på bygget. Hvis det har gått tre år siden byggingen, vil
vedkommende måtte betale tilbake opptil 7/10 av avgiften, men med
1/10 hvert år. I eksemplet under pkt. 1 betyr det totalt opptil
4,2 mill. kroner. Hvis dette blir oppdaget og registreringen ordnet
før justeringsperioden er slutt, kan utleier foreta en redusert
justering dette året (i forhold til gjennomsnittlig bruk innenfor og
utenfor avgiftsområdet i løpet av året), og unnlate å justere fra
og med året etter. Problemet her blir større og større jo lenger
tid det går før forglemmelsen blir oppdaget – siden «justeringsmerverdiavgiften»
vil måtte betales tilbake for hele dette tidsrommet.
3. Hvis en utleier av bygg ikke innen 6 måneder fra ferdigstillelse
av bygget har forhåndsregistrert seg i Merverdiavgiftsregisteret
eller startet utleie med etterfølgende frivillig registrering senest samme
avgiftstermin som omsetningsgrensen på 50 000 kroner nås, taper
vedkommende i utgangspunktet retten til å kreve avgiften på bygget refundert.
Vedkommende må da ta til takke med justeringsreglene og kreve fradrag
for 1/10 av avgiften hvert år til justeringsperioden er over, altså som
beskrevet i eksempel 1. Praktiseringen av reglene er også strammet
inn i løpet av 2011: Leieforholdet må nå også være «effektuert»
innen 6 måneder. Et annet moment som har fremkommet gjennom kontakt
med Skatteetaten er at når utleier ferdigstiller deler av bygget,
begynner 6-månedersregelen å løpe for hele bygget, også for de delene
som ikke er ferdigstilt.
Etter forslagsstillernes syn bør det ikke være noen slik tidsfrist
når bygget ikke er tatt i bruk. Det er ingen grunn for at utleier
skal straffes avgiftsmessig pga. et problematisk leiemarked. Nå har
også Skattedirektoratet i brev av 6. desember 2011, stilt praktiseringen
av de nye skjerpede reglene i bero inntil videre.
Avgjørende for om det skal gis tilbakegående avgiftsoppgjør bør,
etter forslagsstillernes mening, være om kostnadene er pådratt i
en periode hvor virksomheten leide ut lokalene uten beregning av
utgående merverdiavgift. I disse tilfellene har utleier drevet virksomhet
utenfor merverdiavgiftsloven og det er da ikke like stor grunn til at
utleier skal få tilbake merverdiavgift på investeringene med en
gang. Utleier vil i disse tilfellene kunne få tilbake merverdiavgiften
ved bruk av justeringsreglene.
4. Når man har registrert seg i merverdiavgiftsmanntallet,
kan man søke om tilbakegående avgiftsoppgjør for avgift som har
påløpt inntil tre år tilbake i tid, dersom man ikke er i situasjon
én eller tre ovenfor. Merverdiavgift påløpt lenger tilbake i tid
er muligens tapt. Rettstilstanden her er noe uavklart i og med at
det i Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 16. november
2007 pkt. 7 fremgår at man ved innføringen av justeringsbestemmelsene
fra 2008 vil endre forvaltningspraksis noe, slik at frivillig registrerte
utleiere kan få refundert all inngående merverdiavgift på oppføringskostnadene
før fullføring gjennom tilbakegående avgiftsoppgjør. Dette er imidlertid ikke
tatt inn i lovteksten. Mye taler for at man burde fjerne foreldelsesfristen
på tre år ved søknad om tilbakegående avgiftsoppgjør.
Det problematiske er at de ovennevnte fristene er ufravikelige,
og at reparasjon (registrering med tilbakevirkende kraft) ikke er
tillatt. Det betyr at en aktør som er for sen vil måtte betale/bli nektet
refusjon av merverdiavgift, selv om det er åpenbart at vedkommende
hadde foretatt de nødvendige registreringer i tide hvis han hadde
vært klar over disse reglene, og vært i stand til å følge dem.
Det blir, etter forslagsstillernes syn, urimelig å behandle næringsdrivende
på denne måten. Forslagsstillerne viser dessuten til budsjettspørsmål
for 2012 fra Fremskrittspartiets fraksjon, spørsmålsnummer 165 til
169, der det ble spurt om bakgrunnen for reglene, uten at Finansdepartementet
kom med tilfredsstillende svar.
Loven bør derfor forandres på dette punktet slik at manglende
overholdelse av tidsfrister ikke får slike fatale konsekvenser.
Etter forslagsstillernes foreløpige syn ville det enkleste tiltaket
for alle parter være å innføre generell merverdiavgiftsplikt for
utleie av fast eiendom til avgiftspliktig virksomhet.
Et slikt forslag innebærer at man slipper å søke om en frivillig
registrering. Utleien er i seg selv avgiftspliktig, og det vil være
en forenkling for utleier. Ettersom det er utleie til avgiftspliktig
virksomhet som foreslås avgiftspliktig, vil utleier fremdeles måtte
vurdere sine leietakere, og vil måtte foreta fordeling på kostnader
ut ifra om utleien skjer til avgiftspliktige eller ikke-avgiftspliktige
virksomheter.
Alternativt kan eksisterende regelverk forbedres i tråd med forslag
2 til 4 nedenfor som går på registrering med tilbakevirkende kraft,
å fjerne foreldelsesfristen på tre år ved søknad om tilbakegående
avgiftsoppgjør ved frivillig registrering, og at det skal bli enklere
å kontrollere hva slags avgiftsregistrering man har.
Frivillig registrering med tilbakevirkende kraft bør kunne foretas
når det allerede er beregnet og innbetalt merverdiavgift av husleien.
Det er i de tilfellene hvor utleier har opptrådt som om virksomheten var
frivillig registrert at det særlig virker urimelig at frivillig
registrering ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Utleier har her
fakturert merverdiavgift på husleien og fradragsført inngående avgift.
I og med at man ikke kan reparere det forhold at man har glemt, eller
ikke vært klar over, at man må søke om en frivillig registrering,
tilbakefører skatteetaten all fradragsført inngående avgift i disse
tilfellene. Utgående avgift pliktes imidlertid innbetalt hvis beløpet
ikke betales tilbake til leietaker.
Retten til fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester
som inngår i en kapitalvare som nevnt i § 9-1 annet ledd bokstav
b, omfattes ikke av tidsbegrensningen i første punktum (3-årsfristen),
jf. lovens § 8-6. For kostnader til bygg påløpt etter 1. januar
2008 er dermed 3-årsfristen ikke aktuell. For kostnader påløpt før
1. januar 2008 gjelder 3-årsfristen. Dette begynner trolig å bli
så lenge siden at det har mindre praktisk interesse, men forslagsstillerne
ønsker likevel Finansdepartementets vurdering.
Det som også er en utfordring er at det ikke finnes noen enkel
måte å kontrollere hvilken registrering man har i avgiftsregisteret.
I praksis må man, selv om man er registrert, spesielt registrere
seg for utleie av bygg. Eneste måte å få dette klarlagt på, er å
kontakte skattemyndighetene og spørre dem. Etter forslagsstillernes
syn bør det bli enklere å kontrollere hva slags merverdiavgiftsregistrering
man har. Dette kan gjøres ved å utvide informasjonen man finner
i Brønnøysundregistrene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en generell merverdiavgiftsplikt
for utleie av fast eiendom til avgiftspliktig virksomhet.
II
Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme lovforslag som sikrer
at frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret kan foretas
med tilbakevirkende kraft og fjerne seksmånedersfristen for å kreve
tilbakegående avgiftsoppgjør etter fullført byggetiltak, slik at
man kan gjøre dette også på et senere tidspunkt.
III
Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne foreldelsesfristen
på tre år ved søknad om tilbakegående avgiftsoppgjør ved frivillig
registrering i Merverdiavgiftsregisteret i forbindelse med oppføring
og utleie av bygg.
IV
Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir enklere å kontrollere
hva slags merverdiavgiftsregistrering man har, og herunder vurdere
å utvide informasjonen man finner i Brønnøysundregistrene.
8. mars 2012