Til Stortinget
Formuesskatten er en særnorsk skatt som er uheldig for vanlige
folk fordi den beskatter hjem og verdier ofte bygget opp gjennom
et langt liv med sparing og nøysomhet. Disse verdiene er også tidligere
beskattet gjennom skatt på lønn, merverdiavgift, kanskje eiendomsskatt
og andre særavgifter.
Formuesskatten er også uheldig for norsk eierskap i næringslivet
ettersom den diskriminerer norske eiere i forhold til utenlandske
eiere som ikke betaler formuesskatt. Formuesskatten utgjør dessuten en
uheldig byrde for virksomhet og arbeidsplasser fordi den må betales
uavhengig av om en bedrift går med overskudd eller ikke. Det fremmes
samtidig et eget representantforslag om å fjerne formuesskatt på arbeidende
kapital, og forslagsstillerne viser til dette som supplerende til
dette forslaget.
Formuesskatten i Norge er innrettet slik at formue under 700 000
kroner er skattefri (1 400 000 kroner for ektepar). For nettoformue
utover dette er satsen 1,1 pst., hvorav 0,7 pst. går til kommunene
og 0,4 pst. går til staten.
For 2012 er det anslått at 21 pst. av formuesskatten betales
av pensjonister og 7,2 pst. av andre trygdede. Ettersom regjeringen
har fjernet 80-prosentregelen, risikerer man at pensjonister og
trygdede får livskvaliteten sterkt redusert som følge av økt beskatning.
80-prosentregelen innebar at formuesskatten skulle settes ned dersom
formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt samlet sett oversteg
80 pst. av skattyters alminnelige inntekt. Regelen ga følgelig nedsatt skatt
for skattytere med høy skattepliktig formue relativt til alminnelig
inntekt.
Formuesskatt øker den effektive skatten på kapitalinntekter og
reduserer avkastningen av å spare. Formuesskatten bidrar dermed
til å redusere den private sparingen og dermed kapitalmengden tilgjengelig
for investeringer. Av OECDs landrapport for Norge presentert 15. februar
2012 fremgår det at den effektive skatten på bankrenter er 113 pst.
En ytterligere ulempe, slik en ser i Norge, er at det i praksis
er umulig å utforme en formuesskatt slik at verdsettelsen av formuesobjektene
reflekterer markedsprisen på formuesobjektene. Dette vil påvirke sammensetningen
av sparingen slik at en større andel av kapitalen legges i formuesobjekter
med lav verdsettelse.
Dersom verdsettelsen av formuesskattegrunnlaget for f.eks. aksjer
og bankinnskudd er høyere enn verdsettingen av bolig og eiendom,
kan det føre til at for mye kapital investeres i bolig og eiendom,
på bekostning av investeringer i næringsvirksomhet. En slik overinvestering
i bolig og underinvestering i næringsvirksomhet gir et samfunnsøkonomisk
tap ved at den samlede kapitalavkastningen blir lavere enn den ellers
kunne vært.
Det er i dag kun et fåtall land i Europa og OECD som har skatt
på nettoformue. I Europa har Frankrike, Island, Liechtenstein, Norge
og Sveits formuesskatt. I tillegg har Nederland en skatt på beregnet
kapitalavkastning som i realiteten er en formuesskatt.
Utviklingen i EU og OECD har gått i retning av å avvikle skatter
på nettoformue. Formuesskatten er nylig blitt avviklet i bl.a. Finland
(2006), Island (2006), Luxembourg (2006 – for personer), Sverige (2007)
og Spania (2008). Etter finanskrisen har imidlertid Island gjeninnført
formuesskatt.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen avvikle formuesskatten på all formue
utenom arbeidende kapital fra 1. januar 2013.
8. mars 2012