Sykepleiere kan for eksempel bistå i det forebyggende arbeidet, ved å ivareta kontakt med kronikere og andre pasienter med behov for mer bistand i hverdagen og dagliglivet. Diabetessykepleiere er eksempel på en spesialisering som er viktig for å bedre livskvaliteten for diabetikere, med behov for oppfølging, rutiner og hjelp. Kommuneoverlege i Kongsberg, Ole Bjørn Herland, er blant flere som har pekt på at flere land har gode erfaringer med sykepleiere som har spesiell kompetanse på oppfølging av kronikere.NHS-seminar i Oslo, 1.2.2012.

I land som USA, Storbritannia og etter hvert Danmark og Finland, har sykepleiere med spesiell utdanning, blitt gitt ekstra ansvar i primærhelsetjenesten. Erfaringene er gode. I Danmark rapporterte Berlingske Tidende 26. januar 2012 om hvordan legemangelen er blitt begrenset ved at sykepleiere tar seg av mer pasientkontakt.

Kliniske ekspertsykepleiere, på engelsk «nurse practitioners», bygger på en bachelor i sykepleie samt klinisk erfaring, som utgangspunkt for en mastergrad som gir økt kompetanse, og mulighet til å utføre flere funksjoner i helsetjenesten. De kan utføre flere oppgaver som i dag ligger til allmennlegene i kommunen, gi hjelp på mer hensiktsmessig nivå og bidra til bedre oppfølging av pasienter. Utenlandske studierHermansen og Roksund 2011. har også funnet indikasjoner på at pasienter er mer fornøyd med konsultasjoner med kliniske ekspertsykepleiere enn med leger.

Tid er, som påpekt, en viktig faktor i kontakten med pasienter, særlig i primærhelsetjenesten. Det er viktig for pasientens helse og behandling, og deres opplevelse av kontakten med helsevesenet, at de får god informasjon, blir hørt og vies tid. Derfor er det nødvendig å bedre kapasiteten i leddene som har kontakt med pasientene. Sykepleiere som kan supplere der legene er presset i dag, vil ha en positiv funksjon.

Sykepleiere kan gi bistand til kronikere og eldre, som er voksende pasientgrupper. De kan informere om egenomsorg og ivaretakelse av egen helse, koordinere pasientforløp mellom lege og kommune, og mellom kommune og sykehus. Kliniske ekspertsykepleiere har kompetanse til å foreta en del forskrivning, diagnostisering, henvisninger og enkelte behandlingsprosedyrer. I Storbritannia har man erfaring med at sykepleiere er første kontaktpunkt fremfor leger for pasienter. En systematisk gjennomgang av forskning på deres rolle kontra leger i primærhelsetjenesten (Horrocks m.fl. 2002), fant at erfaringene var gode både med hensyn til subjektivt opplevd og objektivt målt kvalitet.

Sykepleiere kan også spille en viktig koordinerende rolle med mer ansvar delegert til enkeltpersoner fra det kommunale. Som eksempel kan man nevne TRUST-prosjektet, Tiltak for regional utvikling av samhandlingstjenester, som har et opplegg med fastlegesykepleierordning. Dette er et samarbeid med Sykehuset Innlandet Lillehammer og kommunene Øyer, Gausdal, Ringebu og Lillehammer. Hver fastlege gis 1 til 2 faste sykepleiere fra hjemmetjenesten som kontaktpersoner for alle pasienter på legens liste som mottar hjemmetjenester. De orienterer legene om pasientenes helse, får observasjonsinstrukser, ordner resepter m.m. på faste møter. Ordningen skal evalueres av forskningsmiljø ved Universitetet i Oslo (UiO) og Senter for omsorgsforskning, Gjøvik.