Til Stortinget
Etter mange år med effektivisering og moderate investeringer
i det sentrale overføringsnettet er det i årene fremover et stort
behov for å øke kapasiteten og bygge om deler av strømnettet. Utbyggingsbehovet
skyldes nødvendigheten av bedre sikkerhet for strømleveransene i
noen områder, mer fornybar kraftproduksjon, forbruksvekst blant
annet i petroleumssektoren, industrien og områder med befolkningsøkning
og ønsket om å utjevne regionale ubalanser og kraftpriser. Det felles
norsk/svenske el-sertifikatmarkedet fra 1. januar 2012 og innlemmelsen
av EUs fornybardirektiv i norsk energipolitikk medfører betydelige
krav til nettutbygging. Kraftlinjer til olje- og gassinstallasjonene
offshore i forbindelse med eventuell elektrifisering vil også kunne kreve
betydelige investeringer i strømnettet.
Sentralnettet er i hovedsak masket. Denne delen av nettet er
nasjonal infrastruktur som kommer hele landet til gode, og det er
vanskelig å fastsette en individuell brukerbetaling. Det er i de
flestes interesse å opprettholde og utvikle denne infrastrukturen.
Kostnadene i det maskede sentralnettet fordeles på alle kundene
i sentralnettet. Når forbruk eller produksjon tilknyttes det maskede
sentralnettet, skjer det via radialer. Nytten av radialene kan henføres
til én eller et begrenset antall brukere. Det er derfor økonomisk fornuftig
at disse brukerne betaler for radialene selv, gjennom anleggsbidrag
eller tarifferingsbestemmelser for produksjonsrelaterte nettanlegg.
Statnett la i november 2011 frem sin nettutviklingsplan. Selskapet
gikk her gjennom de utfordringer norsk kraftforsyning står foran
det neste tiåret, og lanserte neste generasjons sentralnett som
skal være etablert innen 2030. Statnett presenterte ambisiøse planer,
og varslet at de planlegger investeringer på om lag 40 mrd. kroner
frem til 2020. I Statnetts investeringsplan, som ble lagt frem i
juli 2012, ble disse planene revidert, og anslaget for investeringer ytterligere
økt til 50–70 mrd. kroner. Dette er en betydelig andel av samfunnets
midler og vil medføre betydelige utgifter over nettariffen for brukerne
av nettet.
Dagens nettinvesteringer finansieres dels av husholdningene,
dels av industrien og dels av energiprodusentene etter en nærmere
angitt kostnadsfordeling. De planlagte investeringene kan medføre
opp mot en dobling av sentralnettstariffen for kundene. Dette vil utgjøre
store summer for både produsenter og forbrukere, og vil, særlig
for store kunder, kunne være en økonomisk utfordring. Med så store
investeringer er det viktig med en streng kostnadskontroll og at utbyggingen
skjer på en effektiv måte i henhold til budsjett og tidsbruk. Kraftnettet
er et monopol der alle kostnadene dekkes av kundene. Samtidig er
det sentral infrastruktur som hele samfunnet er avhengig av. Dette
understreker behovet for at investeringene gjennomføres på en optimal
måte.
De største brukerne av sentralnettet har hittil vært representert
i Statnetts brukerråd og har en representant i Statnetts styre.
I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å avvikle Statnetts
brukerråd og å fjerne brukernes representasjon i Statnetts styre.
Forslagsstillerne mener at dette er uklokt. Statnett skal det kommende
tiåret investere store beløp i sentralnettet, og kostnadene for
disse skal finansieres av brukerne. Da er det lite heldig å fjerne
brukernes representasjon i Statnetts organer og dermed gjøre Statnett
til en mer lukket organisasjon overfor brukerne. Statnett som monopolist
må være ekstra åpen og inkluderende om status og aktivitetsnivå.
Samtidig er det viktig at styret til Statnett er sammensatt med
en kompetanse som sikrer effektivitet og kontroll. Brukerrådet og
styrerepresentasjonen har kunnet gi de representerte brukerne innsyn
i Statnetts beslutninger og muligheter til å påvirke disse. Forslagsstillerne
mener derfor at ordningen med Statnetts brukerråd og brukerrepresentasjon
i Statnetts styre bør videreføres.
Det vil videre være naturlig å vurdere om Stortinget bør få de
store planlagte investeringene i sentralnettet til behandling på
linje med investeringer i petroleumssektoren og investeringer i
samferdsel. Det er et tankekors at det planlegges milliardinvesteringer
uten at Stortinget er trukket inn i denne prosessen. En nasjonal
plan for kraftlinjer, som oppdateres og fremmes for behandling i
Stortinget én gang hver stortingsperiode, vil gjøre at ulike berørte
parter i større grad vil kunne få anledning til å uttale seg. Det vil
også gi et klarere forhold mellom Stortinget og Statnett.
I lys av de planlagte investeringene i sentralnettet mener forslagsstillerne
at det er grunn til å se nærmere på kostnadsfordelingen for investeringer
i sentralnettet. Overskudd fra utenlandskablene blir brukt til å
redusere kostnadene for brukerne av sentralnettet, mens økte kostnader
som følge av utenlandsforbindelser blir belastet alle kundene i
sentralnettet. I lys av kombinasjonen store nettinvesteringer parallelt
med at ny kraftproduksjon sannsynligvis vil føre til økt eksport
til utlandet, vil det, etter forslagsstillernes mening, være naturlig
å vurdere om kostnadsfordelingen er optimal. Det vil i første rekke
være kraftprodusentene som får nytte av økte investeringer i utenlandsforbindelser
gjennom et større marked for norsk kraft. Samtidig må husholdningene
og industrien betale for store deler av investeringene over nettleien.
I Meld. St. 14 (2011–2012) «Vi bygger landet – om utbygging av
strømnettet» la regjeringen frem en gjennomgang av politikken for
utbygging og reinvesteringer i det sentrale overføringsnettet for
strøm. Det ble pekt på det store behovet for utbygging av nettet,
men det ble ikke presentert noen gjennomgang av hvordan kostnadene
for dette skal fordeles. Forslagsstillerne mener derfor at det er
behov for at Stortinget får forelagt en gjennomgang og kan ha en diskusjon
om fordelingen av kostnadene i sentralnettet mellom husholdninger,
industri og kraftprodusenter.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen opprettholde Statnetts brukerråd og
brukernes representasjon i Statnett SFs styre.
II
Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en nasjonal
plan for kraftlinjer, som oppdateres og fremmes for behandling i
Stortinget én gang hver stortingsperiode.
III
Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013 legge
frem en sak om fordeling av kostnader i sentralnettet mellom produsenter
og forbrukere.
14. november 2012