Til Stortinget
Etter merverdiavgiftsloven § 3-22 første ledd foreligger det
plikt til å betale merverdiavgift ved uttak av tjenester fra avgiftspliktig
virksomhet til bruk privat. Dette betyr eksempelvis at en registreringspliktig
rørleggervirksomhet må betale merverdiavgift når eieren eller noen
av de ansatte utfører rørleggertjenester på eierens privatbolig.
Det skal bare beregnes uttaksmerverdiavgift av tjenester som omsettes
i virksomheten, eller som er av et slag som omfattes av de vanlige
gjøremål innen virksomheten. Det foreligger også et vilkår om at
det gjøres nytte av spesialkompetanse, dvs. at det ikke er arbeid
som hvem som helst kunne utført.
Det er viktig å presisere at disse reglene ikke gjelder for ansatte
i en bedrift som utfører tjenester innen sitt fagområde på fritiden,
heller ikke for eier i aksjeselskap. Reglene gjelder, ifølge finansministeren, kun
for en som driver enkeltpersonforetak. Som finansminister Sigbjørn
Johnsen skriver i sitt svar på spørsmål Dokument 15:285 (2012–2013):
«Ettersom et enkeltpersonforetak ikke utgjør et eget
rettssubjekt, blir eieren av foretaket identifisert med foretaket.
Dette betyr at det blir uttaksmerverdiavgift for eksempel når snekkeren
(innehaveren) oppfører egen hytte.»
Dette harmonerer imidlertid ikke med den beskrivelsen departementet
gav av rettstilstanden i Ot.prp. nr. 59 (2006–2007) om lov om endringer
i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift, der Finansdepartementet
skriver:
«Skattedirektoratet har videre i en sak uttalt at når en
aktiv bygningskyndig medeier av et bygningsfirma utfører arbeid
på eget bygg, må vedkommende i avgiftssammenheng sees under ett
med firmaet når denne personen utfører nevnte arbeid. Verdien av denne
personens arbeid skal derfor avgiftsberegnes.»
Begrepet «medeier» gir hentydning til noe annet enn en selvstendig
næringsdrivende, som f.eks. partner i et ansvarlig selskap eller
aksjeselskap.
Bruk av «spesialkompetanse» er også et kriterium. Om en selvstendig
næringsdrivende bilmekaniker skifter dekk for en venn blir det ikke
plikt til uttaksmerverdiavgift, men om man gjør mer avansert arbeid
som krever spesialkompetanse skal avgift beregnes. Så kompliserte
som biler i dag er blitt, må man anta at det meste som gjøres under
panseret vil måtte omfattes av regelen om uttaksmerverdiavgift.
Akkurat hvor grensen går er ikke fastsatt formelt, og skal utøves
av skattemyndighetene ved skjønn. Sannsynligheten kan da, etter
forslagsstillernes mening, bli at en rekke ellers skikkelige folk
som er selvstendig næringsdrivende er avgiftsunndragere uten å vite
det. At slike vennetjenester eller fritidsarbeid utløser avgiftsplikt
strider nok også mot manges rettsoppfatning. At en eier benytter
ansatte til å utføre arbeid på sitt private objekt (innenfor en
normalarbeidsdag 7,5–8 timer), har de fleste forståelse for at kan
utløse uttaksmerverdiavgift, men man må kunne utføre arbeid på sitt
private objekt på fritiden uten å svare uttaksmerverdiavgift til
staten.
Skattemyndighetene har uttalt at en selvstendig næringsdrivende
frisør kan klippe på fritiden. Finansminister Sigbjørn Johnsen hevder
imidlertid det motsatte i sitt svar på spørsmål Dokument nr. 15:284
(2012–2013). En elektriker kan ikke montere en stikkontakt fordi
dette krever autorisasjon. En arkitekt kan ikke tegne sitt eget
hus eller påbygg uten å beregne merverdiavgift, og en snekker kan
ikke på fritiden snekre et påbygg.
For å sette problemstillingen på spissen kan man spørre seg om
en selvstendig næringsdrivende revisor kan fylle ut sin egen selvangivelse
dersom denne er avansert, eller om en selvstendig næringsdrivende advokat
kan hjelpe en venn gratis på fritiden? Kan en kommunikasjonsrådgiver
som driver enkeltpersonforetak som er samboer med en politiker gi
profesjonelle råd til partneren der hun/han benytter sin fagkompetanse?
Kan den som driver cateringfirma lage noe annet enn vanlig middagsmat
hjemme? Kan en som driver som pc-reparatør sette sammen sin egen pc
til privat bruk? Eksemplene høres nesten tøvete ut, men de må, etter
forslagsstillernes oppfatning, vurderes seriøst dersom man skal
unngå å snyte på merverdiavgiften. Når det gjelder elektrikeren,
blir det en spesiell situasjon ettersom det krever autorisasjon
og har mye med sikkerhet å gjøre. Mye taler imidlertid for at en
elektriker bør kunne utføre el-arbeid for seg selv på sin fritid
dersom han/hun har et godkjent firma bak seg som kan melde inn arbeidet
etter ferdigstillelse, og selvfølgelig kjøper dette som en tjeneste
med merverdiavgift.
Reglene ble behandlet i Stortinget i Ot.prp. nr. 59 (2006–2007)
om lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
Her nevnes følgende om beskrivelsen av rettstilstanden:
«På den annen side utløser det ikke plikt til å betale
uttaksmerverdiavgift dersom en ansatt i en rørleggervirksomhet maler
huset til virksomhetens eier. Dette er ikke en type tjeneste som
omsettes fra, nyttes eller produseres i rørleggervirksomheten. En
gårdbrukers oppføring, vedlikehold mv. av eget boligbygg vil av
samme grunn heller ikke være avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven
§ 14 første ledd. Hvis gårdbrukeren derimot er registrert som både gårdbruker
og snekker/tømrer, vil dennes arbeid på boligen bli regnet som avgiftspliktig
uttak fra håndverksvirksomheten til privat bruk.»
Flere høringsinstanser uttalte den gang at en grense for merverdiavgift
på utgifter ville være vanskelig å trekke. Blant andre Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO) mente at det av denne grunn ikke burde være
uttaksmerverdiavgift på tjenester.
Finansdepartementet nevner i Ot.prp. nr. 59 (2006–2007) som begrunnelse
for uttaksmerverdiavgift på tjenester hensynet til et helhetlig
system. Med dette menes nok at det er merverdi på uttak av varer hvor
man har fått fradrag for inngående merverdiavgift. Å fjerne merverdiavgift
på uttak av varer ville riktignok vært en urimelighet som ville
gitt en utvalgt gruppe fritak for merverdiavgift, men når det gjelder
arbeidskraft er det ikke noen inngående merverdiavgift å snakke
om. Dette uttaler også Finansdepartementet tydelig i sin vurdering
av uttaksmerverdiavgift på tjenester:
«Departementet kan heller ikke se at en uttaksberegning
i disse tilfellene kan begrunnes i at virksomheten har gjort fradrag
for inngående merverdiavgift med relevans for bruken av arbeidskraften.»
I lys av det forannevnte fremstår det som underlig når Finansdepartementet
v/statssekretær Roger Schjerva (SV) i Dagsnytt atten på NRK 25. september
2012 begrunner nettopp uttaksmerverdiavgift på tjenester med at
man har fått fradrag for inngående merverdiavgift på varer. Det
gis inntrykk av at den næringsdrivende som gjør noe på fritiden
bruker bedriftens varer privat, og derfor må man ha merverdiavgift
på uttak av tjenester også. Dette er, etter forslagsstillernes syn,
en feilslutning fordi en som utfører fritidsarbeid, vil måtte kjøpe
inn materialer og redskaper privat og svare merverdiavgift, eller
kjøpe innsatsfaktorer av sin bedrift til markedspris med uttaksmerverdiavgift.
Det blir altså ikke noe hull eller urimelighet i systemet om man
unntar tjenester, utført på fritiden, for uttaksmerverdiavgift.
Man må, etter forslagsstillernes oppfatning, heller ikke nødvendigvis
behandle varer og tjenester likt med hensyn til uttaksmerverdiavgift.
I tilknytning til argumentet om et helhetlig system kan man også
nevne at det ikke er snakk om noen fordelsbeskatning for fritidsarbeid.
Da blir det, etter forslagsstillernes mening, underlig at det skal
være avgiftsplikt.
Et argument imot fritak for merverdiavgift på tjenester utført
på fritiden kan være at man får en bytteøkonomi, der man driver
reell handel, men kun bytter tjenester. Her mener forslagsstillerne
det går et skille, hvor det i så fall både er snakk om skattepliktig
virksomhet og omsetning. Og her vil man måtte sette en grense mot
uvesentlige gjensidige vennetjenester og reell handel. Forslagsstillerne
antar at skattemyndighetene allerede i dag opererer med et skjønnsmessig skille
her, men at listen for skatteplikt ligger høyt.
Hvor utstrakt er så problemet med uttaksmerverdiavgift på tjenester?
Finansminister Sigbjørn Johnsen svarer 30. august 2012 på Dokument
nr. 15:1775 (2011–2012):
«Det har ikke vært mulig å fremskaffe en anonymisert
oversikt som viser saker der man har kommet til at det er snakk
om uttaksmerverdiavgift, og eventuelle saker der man har kommet
til at det ikke bør være uttaksmerverdiavgift. Jeg har imidlertid
kontaktet Skattedirektoratet for å få en oversikt over praksis på
overordnet nivå. Ifølge Skattedirektoratet synes ikke saker om grensedragningen
mot private dagligdagse gjøremål å utgjøre en nevneverdig del av Skatteetatens
arbeid med uttaksmerverdiavgift.»
Finansministeren skriver videre:
«Ut fra de foreliggende opplysninger om praksis, kan
departementet ikke se at det nå er behov for en særskilt oppfølgning
av dette saksområdet.»
Forslagsstillerne vil bemerke at omfanget sannsynligvis er langt
større enn skattemyndighetene får oversikt over, ettersom slike
vennetjenester og arbeid for egen del er ganske vanlig. Ved inngangen
av 2012 var det om lag 230 000 enkeltpersonforetak i Norge. Folk
vet imidlertid ikke at de skal innberette tjenester på fritiden
som innbefatter bruk av spesialkompetanse, og de aner ikke hvor
grensen går. Forslagsstillerne har også fått tilbakemeldinger som tyder
på at praksis for skattekontorene er svært forskjellig i ulike deler
av landet. Noen har «nulltoleranse» på fritidsarbeid, mens andre
følger Stortingets intensjon om spesialkompetanse før de ilegger uttaksmerverdiavgift.
Det er også underlig at slike saker i noen områder er ikke-eksisterende,
mens det i andre områder er et visst omfang. Snekkere later til å
være overrepresentert. Finansdepartementets kartlegging vil forhåpentligvis
klargjøre fakta her.
Forslagsstillerne mener regjeringen som et minimum burde klargjøre
hvor grensen går for uttaksmerverdiavgift, samt sørge for at skattemyndighetenes praktisering
blir ensartet og ikke for streng. Forslagsstillerne mener også uttaksmerverdiavgift
på tjenester (arbeid) utført på fritiden bør fjernes, men selvsagt
beholdes for varer.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å fjerne uttaksmerverdiavgift
for tjenester (arbeid) utført på fritiden, uansett selskapsform
og næringskoder.
17. desember 2012