Kari er også født i 1950. Hun er gift/samboer, og har arbeidet i et lavtlønnet yrke i privat sektor, uten AFP. I perioder har hun også arbeidet deltid. Hennes snittlønn er 300 000 kroner. Hun har arbeidet i 40 år. Men da hun blir 63,5 år, blir hun arbeidsledig da bedriften hun arbeider i går konkurs. Hun vil ha rett på dagpenger i to år, altså frem til hun blir 65,5 år.

Kari vil frem til hun er 65,5 år motta dagpenger på om lag 187 200 kroner. Etter endt dagpengeperiode kan hun ikke gå over til å bli pensjonist. Dette er fordi hennes pensjonsopptjening er for lav til å gå av med pensjon ved denne alderen. Hun vil ikke kunne gå av med pensjon før hun fyller 67 år. Da vil hun få om lag 156 000 kroner i årlig pensjon fra folketrygden. På grunn av at hun er gift/samboer vil hennes årlige pensjon være på om lag 8 200 kroner lavere per år enn hva som er nivået for enslige minstepensjonister i dagens kroneverdi, og det er etter 40 år i arbeidslivet.

Forslagsstillerne mener dagens regelverk slår svært uheldig ut. Per kan si opp jobben sin selv, og spe på pensjonen sin med dagpenger i to år. Mens Kari som blir reelt arbeidsløs, vil i utgangspunktet ikke ha noen inntektssikring fra dagpengeperioden er ferdig og frem til hun fyller 67 år. Alternativet hennes er enten å bli henvist til uføretrygd, eller i verste fall være sosialhjelpsmottaker det siste halvannet året hun har igjen før hun når pensjonsalderen.

Forslagsstillerne mener eksemplet til Kari illustrerer godt hvorfor særordningen for dagpengemottakere på 64 år eller mer bør gjeninnføres. I tillegg mener forslagsstillerne det er lite ønskelig at man skal kunne bruke dagpenger som en tidligpensjonsordning, og at det er viktig å stimulere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeidslivet. Derfor mener forslagsstillerne at man bør foreta endringer i regelverket slik at dagpenger bortfaller når man mottar pensjon og selv sier opp jobben.