Dagens investeringsregler innebærer at helseforetakene som hovedregel må finansiere 50 pst. av byggekostnadene ved større investeringsprosjekter over egen drift, mens det resterende beløpet kan lånefinansieres. Dette innebærer en stor likviditetsbelastning for helseforetakene, som gjør det krevende å realisere nødvendige byggeprosjekter som kan gi bedre helsetjenester og bedre ressursbruk. Det vises til Innst. 11 S (2012–2013), der representanter fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet fremmer forslag om å øke lånerammen til sykehusbygg til 70 pst. Dette vil bidra til at nye helsebygg kan realiseres raskere. En nasjonal plan for bedre helsebygg må følge opp dette forslaget.

I Sverige, Danmark og Storbritannia brukes samarbeid med private aktører i større grad enn i Norge for å realisere større investeringer og fornyelse av utstyr i helsesektoren. Nye Karolinska Solna sykehus i Sverige er et eksempel på et offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS) mellom myndighetene og Skanska. I Danmark benyttes også private lån for å finansiere en rekke nye sykehusprosjekter. Selv om den norske stat har bedre likviditet enn disse landene, kan tilgang til privat kapital til slike prosjekter også gi fordeler for utbygging av norske sykehus.

OPS-løsninger gir mulighet for å finansiere kostnadene ved bygging over hele byggets levetid, og dermed redusere den sterke likviditetsmessige belastningen over kort tid som dagens finansieringsregelverk innebærer. Dette fører til at byggingen kan realiseres raskere enn ved dagens ordning.

Videre kan denne ordningen bidra til bedre vedlikehold fordi dette er et sentralt element i avtalen med den private aktøren som har et insentiv til å forhindre verdiforringelse. En OPS-løsning kan også gi en risikofordeling mellom private og offentlige aktører.

En rapport utarbeidet av KPMG AS på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet fra mars 2003, viste at det er en kostnadsbesparelse på 4–8 pst. på OPS-prosjekter i sykehus i Storbritannia, i forhold til ren offentlig utbygging. Disse midlene kan frigjøres til bedre pasientbehandling. Samarbeid med private aktører kan gi en dynamikk som gir positive effekter for offentlige sykehusprosjekt, med hensyn til innovasjon og kvalitet.

En evaluering foretatt av SINTEF Byggforsk viser at OPS-prosjekter ved bygging av skoler har gitt rask og rasjonell utbygging, og gode løsninger for vedlikehold og drift av bygningene.

Den britiske riksrevisjonen har utarbeidet en lang rekke rapporter om OPS-prosjekter. Den britiske riksrevisjonen har avdekket at den måten de forskjellige departementene styrer OPS-programmene på spiller en nøkkelrolle for å oppnå suksess og gode økonomiske resultater.

Slik forslagsstillerne ser det, bør det etableres noen prosjekter med offentlig-privat samarbeid for sykehusbygg også i Norge. Dette vil føre til at planlagte sykehus kan bygges raskere, blant annet fordi likviditetsbelastningen fordeles over en lengre periode. Risikoen for kostnadsoverskridelser reduseres for det offentliges vedkommende og det kan sikres et bedre vedlikehold av sykehusene på lang sikt.

OPS-prosjektene må imidlertid innpasses i en ansvarlig økonomisk ramme, og ut fra en helsepolitisk prioritering av prosjektenes nødvendighet.