Til Stortinget
Fra nyttår 2012 trådte det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet
i kraft. Sertifikatmarkedet skal gi ny produksjon av elektrisk kraft
fra fornybare energikilder på til sammen 26,4 TWh i 2020 i Norge
og Sverige. Dette er en stor økning i kraftproduksjonen fra fornybare
energikilder i de to landene. Sertifikatmarkedet vil utløse betydelige
investeringer i fornybar kraftproduksjon fra blant annet småskala
vannkraft, vindkraft og bioenergi i de to landene, samt opprustning,
utvidelser og eventuelt noe ny produksjon innen konvensjonell vannkraft.
Det var i tiden frem til sertifikatmarkedet trådte i kraft i
2012 en generell enighet om at man måtte unngå investeringstørke
i tiden frem mot tidspunktet for ikrafttredelse. Dette var tema
både i Stortingets debatter om grønne sertifikater i 2003–2004 og
2009–2010. Det ble vektlagt at det måtte være klare overgangsordninger
slik at investorer innen fornybar energi gjennomfører sine prosjekter
i visshet om at de vil være med i en sertifikatordning når det trådte
i kraft.
Da Stortinget diskuterte ordningen med grønne sertifikater i
2004, uttalte en enstemmig energi- og miljøkomité følgende i Innst.
S.nr. 181 (2003–2004):
«Komiteen mener det er avgjørende viktig at investeringer i
ny fornybar energi ikke stopper opp i påvente av et slikt marked,
og komiteen legger til grunn at alle som investerer i prosjekter
fra og med 1. januar 2004, og som ellers vil bli tilkjent grønt
sertifikat, får det. Komiteen viser i denne sammenheng til pressemelding
fra olje- og energiminister Einar Steensnæs der han uttaler: "Jeg
vil understreke at de som bygger ut kraftproduksjon nå ikke skal
tape på det ved en innføring av et marked for grønne sertifikater. Sertifikatberettigede
anlegg for elektrisitetsproduksjon med byggestart etter 1. januar
2004 vil ha mulighet til å delta i et system for grønne sertifikater,
selv om et slikt system måtte bli etablert etter dette tidspunktet."
Komiteen støtter dette.»
Forslagsstillerne vil understreke at en samlet komité viste til
at alle som investerer i teknologier som vil motta grønne sertifikater,
skal få være med i en overgangsordning. Det antydes ingen begrensninger.
Forslagsstillerne vil også vise til at representantene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmet følgende forslag:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har merket seg den usikkerheten som
har oppstått ved at Regjeringen har utsatt innføringen av et grønt
sertifikatmarked til 2006. Disse medlemmer viser til at et flertall
på Stortinget flere ganger har understreket viktigheten av å få
innført et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi,
og mener at det bør innføres tidligere enn 1. januar 2006.
Disse medlemmer mener dette bør kunne iverksettes, om mulig ett
år tidligere, fra 1. januar 2005. Disse medlemmer foreslår:
'Stortinget ber Regjeringen legge frem det nødvendige lovforslag
om innføring av et pliktig norsk-svensk sertifikatmarked så snart
som mulig. Alle anlegg med byggestart etter 2004 og som kvalifiserer for
det, må kunne omfattes av ordningen.'»
Forslaget bekrefter at også representantene fra de rød-grønne
partiene mente en overgangsordning måtte være identisk med de teknologier
som til slutt skulle være med i et grønt sertifikatsystem.
Disse løftene ble likevel ikke fulgt opp da regjeringen la frem
sin lovproposisjon om lov om elsertifikatmarkeder, Prop. 101 L (2010–2011),
våren 2011. I denne ble det gjort klart at kraftverk med byggestart
etter 7. september 2009 var det være med i elsertifikatmarkedet,
med fradrag for tiden de har vært i drift. Men for kraftverk som
var blitt bygget mellom 1. januar 2004 og 7. september 2009, fikk
bare mini- og mikrokraftverk (vannkraftverk med installert effekt
mindre enn 1 MW) som fikk ta del i overgangsordningen, med fradrag
for den tiden de har vært i drift.
Aktørene i småkraftbransjen har gitt klart uttrykk for at de
føler seg lurt av regjeringen. For kraftverk bygget mellom 1. januar
2004 og 7. september 2009 er dette en ordning som er betydelig dårligere
enn det bransjen hadde håpet på og forventet. Det samme gjelder
kraftverk som var under bygging eller ble satt i drift etter at
Soria Moria 2 ble lagt frem, og som småkrafteierne helt til det
siste trodde ville bli med i elsertifikatmarkedet. Den massive responsen
i høringsrunden på lovproposisjonen viste at det var stor enighet
om at regjeringen gikk vekk fra tidligere lovnader når den valgte
å ikke inkludere kraftverk bygget mellom 1. januar 2004 og 7. september
2009. Regjeringen valgte likevel ikke å ta hensyn til disse høringsuttalelsene
da den la frem den endelige lovproposisjonen om elsertifikater.
Hvilke kraftverk som fikk være med i overgangsordningen, stod
den norske regjeringen helt fritt til selv å avgjøre. Forslagsstillerne
viser her til svar fra daværende statsråd Terje Riis-Johansen i
olje- og energidepartementet til Line Henriette Hjemdal i Stortingets
spørretime 10. mars 2010, der han sier
«… at overgangsordningen er et nasjonalt anliggende, så det
er selvsagt ikke noe den svenske regjeringen har presset den norske
regjeringen til å gjøre.»
Det er altså ikke svenskene som har ønsket eller presset regjeringen
til å gå vekk fra tidligere lovnader.
En rekke enkeltpersoner og bedrifter har gjort store investeringer
og tatt betydelig økonomisk risiko for å bygge ut fornybar energi.
De har gjort det et samlet storting har bedt dem om. De opplever
i dag konsekvensene av regjeringens løftebrudd. NRK kunne 2. april
2013 melde om at lave strømpriser og mørke fremtidsutsikter gjør
at Småkraftforeningen frykter en rekke konkurser. Dette gjelder
særlig produsentene som ikke fikk være med i elsertifikatmarkedet.
Småkraftverket i Årdal i Jølster produserer strøm bare noen timer
i døgnet. «Februaroppgjøret kom inn på konto nå, og det var vel
nok til å dekke renter og avdrag i en og en halv dag. Så det var
omtrent ingenting,» sier dagleg leiar Leidulf Bogstad til NRK.
Sammen med de andre grunneierne har han investert om lag 40 mill.
kroner i to småkraftverk. De turte å investere på grunn av løftene
om elsertifikat. Leder i Småkraftforeningen, Trond Ryslett, sier
til NRK at kraftverk allerede lever på nåde fra banken. Hadde Leidulf
Bogstad og Årdal kraft fått elsertifikat, ville det utgjort om lag
tre millioner kroner i fjor. Det er forskjellen på stort underskudd
og overskudd. Nå får de og de om lag 180 andre småkraftverkene i
samme situasjon dobbel straff. De får lave kraftpriser, og ikke
elsertifikat.
De som satset og tok mest risiko, blir straffet. Regjeringens
overgangsordning premierer ikke foregangsmenn, entreprenørskap eller
utvikling. Den premierer tilbakeholdenhet og dem som sitter på gjerdet.
Det mener forslagsstillerne er uheldig. Avtalen med Sverige om elsertifikatmarkedet,
loven om elsertifikater og eventuelle andre bestemmelser bør derfor
gjennomgås på nytt med sikte på at alle kraftverk som tidligere
var forespeilet å få være med i elsertifikatmarkedet og overgangsordningen
for denne, får delta, så sant de ellers tilfredsstiller kravene
for å være berettiget til elsertifikater.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen gjennomgå avtalen med Sverige om elsertifikater
med sikte på å utarbeide og fremme forslag med de nødvendige lovendringer
mv. slik at alle kraftverk med byggestart fra og med 1. januar 2004,
og som kvalifiserer for grønne sertifikater fra 2012, skal inkluderes
i overgangsordningen.
4. april 2013