Bakgrunn

Stortingets rovdyrforlik legger rammene for rovdyrpolitikken framover. Forliket kom i stand i juni 2011 på bakgrunn av vedvarende uakseptable tap av sau og tamrein på grunn av rovvilt. I forliket slås det fast at det i prioriterte beiteområder skal være trygt å sende husdyr på beite.

Rovdyrforliket bygger på en todelt målsetting der hensynet til å sikre overlevelse for alle de store rovviltartene i norsk natur må kombineres med en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet.

Tiltak for bedre og mer effektiv lisens- og kvotejakt skal være i tråd med viltloven § 19 og dyrevelferdsloven § 20 om human jakt og dyrevelferd.

Forliket legger til rette for en tydelig soneinndeling og at uttak av rovdyr i prioriterte beiteområder skal skje raskt og effektivt. Forliket legger opp til årlig lisensjakt som hovedvirkemiddel for regulering av bestanden for bjørn og jerv, jf. pkt. 2.2.10 og 2.2.12.

Etter tre års erfaring med rovdyrforliket er det klart at man ikke har vært i stand til å gjennomføre lisensjakt på en slik måte at de kvotene som har vært fastsatt, kunne tas ut. Det er derfor behov for justeringer for å oppfylle målsettingene i rovdyrforliket fra 2011.

Det er flere årsaker til at man ikke har klart å regulere bestanden i tråd med forliket. Mange har med enkle praktiske forhold å gjøre. Rovviltnemndene har gjennom henvendelser til regjeringen foreslått en rekke tiltak for å få en reell oppfølging av rovdyrforliket.

Skal rovdyrforliket ha legitimitet, må de klare målsettingene i forliket også følges opp i praksis.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen legge opp til lisensfelling i den perioden det er reelt mulig å ta ut kvoten. Dette innebærer at lisensjaktperioden for bjørn utvides til 1. november, og at lisensjaktperioden for jerv starter 20. august i stedet for 10. september, og at jaktdagens lengde utvides til faste klokkeslett på linje med bestemmelsene i nabolandene.

• 2. Stortinget ber regjeringen om at jaktperioden for kvotejakt på gaupe i Nord-Norge utvides til 30. april, fordi det er problematisk å regulere gaupebestanden gjennom kvotejakt.

• 3. Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for bedre og mer effektiv lisens- og kvotejakt gjennom følgende forslag:

  • a. Tillate «løs på drevet halsende hund» ved lisensjakt på jerv og bjørn.

  • b. Tillate bruk av fastmontert lys under åtejakt på jerv, og bruk av lommelykt/hodelykt ved sporjakt på jerv.

  • c. Tillate bildeovervåking av båser for fangst av gaupe og jerv. I dag er det krav at båsen skal inspiseres to ganger i døgnet. Det må være tilstrekkelig at fangstmannen raskt kan inspisere båsen dersom bildet ikke blir mottatt.

  • d. Gi lettere adgang til bruk av snøskuter til uttransport av åte og bås/åtebu ved jervejakt.

  • e. Utrede bruk av lysforsterkende siktemidler ved åtejakt på jerv ut fra dyreetiske og sikkerhetsmessige hensyn, og tillate dette hvis slike hensyn er til stede.

• 4. Stortinget ber regjeringen presisere at når det befinner seg rovdyr i prioriterte beiteområder i forkant av og i beitesesongen, representerer disse et skadepotensial, og må tas ut før de gjør skade, jf. rovdyrforliket pkt. 2.2.19.

• 5. Stortinget ber regjeringen presisere rovviltnemndenes myndighet til å vedta skadefellingskvoter, og fylkesmannens ansvar for å forvalte disse kvotene gjennom hele året. Restkvoter etter lisensfellingsperioden må tas ut i større grad enn i dag, i tråd med rovdyrforliket pkt. 2.2.4.

• 6. Stortinget ber regjeringen om at resterende kvote etter kvotejakt på gaupe skal kunne tas ut ved skadefelling, på samme måte som at resterende kvote etter lisensfelling kan tas ut ved skadefelling.

• 7. Stortinget ber regjeringen inkludere beregninger for fangst/gjenfangst i BKS-modellen for å gi et reelt estimat av bjørnebestanden.

• 8. Stortinget ber regjeringen om at uttak av jerv ikke utsettes til antallet registrerte ynglinger for inneværende sesong foreligger. Miljødirektoratet har tidligere avventet dette for å kunne fastslå om bestandsmålet er nådd. Denne praksisen fører til at uttaket ikke kan bli gjort før beitesesongen.