Bakgrunn

Fiskeriene har brakt arbeid, mat og utvikling til det norske samfunn i uminnelige tider. Fiskerinasjonen Norge trenger sterk rekruttering til næringa, derfor må man sikre best mulige opplæringsforhold for ungdom som vil velge fiske som yrkesvei.

Fiskeriene er avgjørende for lokalsamfunn i store deler av Norge. Ikke minst i Nord-Norge skaper fiskeriene tusenvis av arbeidsplasser både på havet og på land. Rekruttering til næringa er viktig for at fiskerinasjonen Norge skal stå like sterkt i fremtiden.

Det er frigjort kvoter som følge av at Stortinget har fattet et enstemmig vedtak i behandlingen om endring av havressurslovens bestemmelser om at tildelinger av forskningskvoter ikke lenger skal være betalingsmåten for forskningsoppdrag til fiskefartøy. Disse frigjorte kvotene gjør tidspunktet godt for å sikre rekrutteringen til fiskerinæringa for fremtiden.

I tillegg er de fleste fiskebestander i Barentshavet rekordhøye, men noen flåtegrupper har problemer med å fiske opp sine gruppekvoter som følge av trangt eksportmarked. Høyre ved daværende stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker signaliserte ønske om å øke disse opplæringskvotene i et spørsmål til daværende fiskeriminister Helga Pedersen i Stortingets spørretime i 2007. Det samme gjorde Fremskrittspartiet ved Jan-Henrik Fredriksen til fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen i 2011.

Fiskerier er ikke et yrke som kan læres ved teori og tavleundervisning alene – solid praksis må til. Elever som har valgt utdanning for å bli fiskere, skal ha opplæring med høy kvalitet som kan møte kravet fra dagens moderne fiskefartøy. Da må skolene ha tilgang på de kvotene som trengs for å få til en realistisk og fullverdig opplæring.

Skolekvotene gir skolene mulighet til å drive en allsidig fiskeriopplæring på meget høyt nivå til fremtidens fiskere. Skolekvotene er en god investering både for fiskerinæringen og samfunnet generelt.

Avsatte kvoter til undervisning i videregående opplæring utgjør promiller av totalkvotene, men er svært viktige i rekrutteringssammenheng. Skolekvotene må være så store at det ikke blir som i dag der hele årskvoten kan tas på svært kort tid og i noen tilfeller på én natt. Skal elevene få den nødvendige opplæringen, må kvotene bli større enn de er i dag.

De siste årene er opplæringskvoter på pelagisk fisk redusert, til tross for at totalkvotene er økt. Det er nødvendig med slike kvoter for å få til et godt samarbeid om opplæring med også denne delen av næringa.

Fiskeriene er ikke bare historisk viktige, de avgjør bosetting, næring og velstand i fremtidens Norge. Stortinget bør sikre skolekvoter som gir den rekrutteringen alle bør være enige om at fiskeriene trenger.

Stortingets enstemmige målsetting fra behandlingen av sjømatmeldingen er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For å bidra til å nå dette målet bør skolekvotene økes.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen øke skolekvotene slik at de er store nok til å drive en best mulig undervisning for å sikre rekruttering av fremtidens fiskere ved å øke skolekvotene for hvitfisk, og sørge for at enhetskvoter til skolene økes slik at opplæringen ivaretas på en fullverdig måte.

• 2. Stortinget ber regjeringen innføre en ordning der skolene som tildeles undervisningskvoter, kan velge om deler eller hele kvoten av enkelte arter hvitfisk skal konverteres til annen art hvitfisk.