De siste årene har soningskøene økt. I 2005 var det om lag 2 600
straffedømte personer som ventet på soningsplass. Det er om lag
det dobbelte av i dag hvor anslagsvis 1 200 personer venter på å
sone. Flere tiltak ble iverksatt for å få køene ned. Hovedsporet var
å øke fengselskapasiteten. I tillegg ble nye soningsformer tatt
i bruk for å bedre innholdet i soningen og skape færre gjengangere.
Dette bidro også til at soningskapasiteten økte. I 2009 ventet 368
straffedømte personer i soningskø – noe som innebar at køen pr.
definisjon var avviklet. De straffedømte kom raskt til soning etter
dom, strafferabatt var avviklet og dublering avskaffet. Straffene
på flere områder ble skjerpet. Siden 2009 har behovet for fengselsplasser
igjen økt, til tross for at regjeringen Stoltenberg økte kapasiteten
med totalt 750 soningsplasser i perioden 2005–2013. For igjen å
få ned soningskøen er det nødvendig å bygge flere fengselsplasser.
Det er også viktig å videreføre satsningen på alternative soningsformer,
blant annet ved å videreutvikle ordningen med elektronisk kontroll
og å innføre bøtetjenesten, slik forrige regjering foreslo i statsbudsjettet
for 2014. Alternative soningsformer vil øke mulighetene for vellykket
tilbakeføring til samfunnet. I tillegg kan de også bidra til å redusere
soningskøen, noe som igjen vil bidra til at flere straffedømte raskere
kan innkalles til soning og sette i gang straffegjennomføring. Evaluering
av elektronisk kontroll viser at kun 10 pst. av dem som soner med fotlenke
blir dømt på nytt etter to år.
Grunnlaget for Arbeiderpartiets kriminalomsorgspolitikk er St.meld.
nr. 37 (2007–2008) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere
samfunn. Et hovedbudskap i meldingen er at straffen må være slik
at tilbakefallet til ny kriminalitet blir mindre. Det innebærer
blant annet å rehabilitere bedre, uansett om straffegjennomføringen
er ved bruk av fengsel eller alternative soningsformer.
Å ha tilstrekkelig soningskapasitet er viktig for rettssikkerheten.
Mennesker som har utført kriminelle handlinger skal få sin straff
så raskt som mulig, og personer som blir varetektsfengslet skal
sitte i varetekt i tråd med gjeldende regelverk. Dersom det ikke er
tilstrekkelig kapasitet, vil dette medføre merarbeid. Innsatte må
flytte rundt til forskjellige fengsler der det er ledig kapasitet.
Mange ressurser, ansatte, penger og tid går med til å flytte innsatte,
bringe dem til fremstilling eller reise til fengselet den enkelte
sitter i for å avhøre vedkommende. Dette tar opp politikraft som
kunne vært brukt til å bekjempe og oppklare kriminalitet. En slik
situasjon er heller ikke bra for den rehabilitering som er nødvendig
og viktig for å forebygge framtidig kriminalitet. Det blir vanskeligere
og mer ressurskrevende å opprettholde og skape gode relasjoner til
barn, øvrige familie, nærmiljø, medisinsk oppfølging hos fastlege
og tiltak i regi av Nav-kontorene i kommunene de innsatte er bosatt
i. Spesielt utfordrende er det for innsatte kvinner, som det er
forholdsvis få av, sammenlignet med menn. Disse kvinnene må for
ofte sone i avdelinger med overvekt av mannlige innsatte.
Kriminalomsorgen la i 2013 frem en kapasitetsplan som gjennomgår
fremtidens behov for soningsplasser. Kriminalomsorgens kapasitetsplan
slår fast at det er behov for flere fengselsplasser. Kapasitesplanen
trekker frem Haugesundsområdet som en region hvor det er behov for
å avvikle og bygge nytt fengsel. Regionen er relativt stor geografisk
og befolkningsmessig. Kriminalomsorgen vurderer at det er behov
for fengselskapasitet i dette området og at det ikke er aktuelt
å erstatte kapasiteten ved eksisterende fengsler i Hordaland eller
Rogaland på grunn av reiseavstand. Det er naturlig at regioner som
har et så begrenset fengselstilbud som denne, styrkes. I planen
trekkes Agder frem som ett av stedene hvor det er behov for nytt
fengsel. Regjeringen Stoltenberg II startet oppfølgingen av denne
kapasitetsplanen og vedtok å bygge nytt fengsel, ett eller to, med
totalt 300 plasser på Agder. Det ble videre besluttet at det skulle
påbegynnes konseptvalgsutredning for Østlandet og Vestlandet.
Flere fengselsplasser kommer hele landet til gode, det betyr
at færre soningsdømte må flyttes rundt, mindre ressurser går med
til transport og reise, og flere personer kan raskere sette i gang
med straffegjennomføring etter dom. Skal man lykkes i å få soningskøen
ned, haster det med å starte bygging av nytt fengsel.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen iverksette
de planlagte konseptvalgsutredningene for Østlandet og Vestlandet,
med sikte på å etablere flere fengselsplasser på bakgrunn av behovene
som skisseres i Kriminalomsorgens kapasitetsplan av 2013.
2. Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge fram for
Stortinget en helhetlig plan for hvordan fengselskapasiteten skal
økes for å imøtekomme behovene for tilstrekkelig kapasitet, nødvendig rehabilitering
under soning, og ivaretagelse av kvinnelige innsatte.
3. Stortinget ber regjeringen snarest mulig sette i verk
arbeidet med å bygge nytt fengsel på Agder.