Abort utgjør et etisk dilemma, og samfunnet ønsker en reduksjon
i antallet uønskede svangerskap og aborter. I 2012 ble det utført
15 216 svangerskapsavbrudd i Norge. Det var 127 (0,8 pst.) færre
svangerskapsavbrudd enn i 2011. Dette utgjør i snitt 13 aborter
per 1 000 kvinner i alderen 15 til 49 år. Det totale antallet aborter
per 1 000 kvinner har holdt seg forholdsvis stabilt de senere år,
men det er endringer innenfor aldersgruppene.
Forskning viser at det er ulike forhold som påvirker abortraten
innenfor hver aldersgruppe. Også i 2012 var det høyest forekomst
av aborter i aldersgruppen 20–24 år, med 26,6 per 1 000 kvinner.
Endringer i abortraten for denne aldersgruppen sees oftest å ha
sammenheng med endringer i fertilitetsmønsteret. Flere par velger
i dag å få barn senere i livet enn for 10 år siden, noe som påvirker
abortraten i aldersgruppen. Økningen i antall aborter betyr dermed ikke
at flere kvinner i alderen 20–24 år er «dårligere» til å bruke prevensjon,
men at flere kvinner ikke synes det passer å få barn hvis de blir
gravide. Det kan skyldes at mange kvinner er under utdanning eller ikke
er i stabile forhold.
En annen forklaring på at abortraten er høy i denne aldersgruppen
er at kvinner mellom 20 og 24 år er de mest mobile i hele befolkningen.
De flytter ofte i forbindelse med utdanning og mister kontakten
med helsestasjon og/eller fastlege. Prevensjon avhenger av at man
etablerer nye kontakter på studiestedet. Undersøkelser har vist
at fastlegen ikke anses som et lavterskeltilbud på nytt sted på
grunn av egenandel, timebestilling og ventetid. Studiestedene har
mange steder ikke hatt god nok helsetjeneste. Enkelte steder har
den kommunale legevakten blitt brukt til rutinekonsultasjoner i
stedet for fastlege.
Nest høyest abortrate finner man i aldersgruppen 25–34 år, hvor
hovedtyngden ligger mellom 24–29 år (22,6 per 1 000 kvinner). Undersøkelser
viser at andelen kvinner som tar abort over 25 år er betydelig høyere
blant kvinner med innvandrerbakgrunn enn blant etnisk norske kvinner.
Spesielt høy er raten blant kvinner med flyktningbakgrunn. Dette
kan skyldes manglende informasjon og kunnskap. Det er også mange
såkalte sårbare kvinner, og det er stilt spørsmål ved hvorvidt disse
gruppene blir ivaretatt: personer med nedsatt funksjonsevne, psykiske
lidelser og psykisk utviklingshemming. For aldersgruppen 30–34 år
var abortraten 16,5 per 1 000 kvinner.
De siste årene har det vært nedgang i svangerskapsavbrudd i aldersgruppen
15–19 år. Nedgangen i svangerskapsavbrudd fortsatte fra 2011 og
2012, fra 12,7 til 11,4 per 1 000 kvinner. Dette er den laveste forekomsten
av avbrudd i alderen 15–19 år siden registreringen startet i 1979.
Flere tenåringer har blitt seksuelt aktive, samtidig som både abortrater
og fødselsrater har gått ned. Bruken av prevensjon har økt blant
denne aldersgruppen. I 2002 ble det innført en ordning der unge
kvinner i alderen 16–19 år fikk gratis/subsidiert hormonell prevensjon.
I samme periode har antall aborter i aldersklassene 20–24 år og
25–34 år gått opp.
Subsidieringen av hormonell prevensjon til unge kvinner i alderen
16–19 år består i 104 kroner for tre måneders forbruk, 416 kroner
per år. All hormonell prevensjon (med unntak av p-stav og spiral)
er inkludert, men hva unge kvinner må betale varierer. Det er alt
fra gratis til en egenandel på opp til 150 kroner per tre måneder.
Erfaringer viser at kvinner velger de billigste p-pillene som faller
økonomisk innenfor tilskuddsrammen. Bidragsordningen er lite i stand
til å oppfylle mål om økt og kontinuerlig prevensjonsbruk, noe langtidsvirkende,
reversible prevensjonsmidler bidrar til.
Oslo, Finnmark og Troms hadde flest svangerskapsavbrudd per 1 000
kvinner i 2012 i aldersgruppen 15–49 år. Geografiske forskjeller
anses som vanskeligere å forklare enn variasjoner mellom aldersgrupper.
Det er dokumentert sosiale ulikheter i forekomsten av uønsket
svangerskap og abort. Ifølge Willy Pedersen (professor ved Institutt
for sosiologi og samfunnsgeografi) m.fl. (2006) er risikoen for
abort høyest hos unge kvinner med lav utdanning. Provosert abort
så ut til å være knyttet til kjennetegn ved den sosiale konteksten
kvinnene levde i, og familiesituasjonen under oppveksten. Kvinner
oppvokst i Nord-Norge hadde høyere risiko enn andre. Familiefaktorer
som foreldres samlivsbrudd, manglende tilsyn i oppveksten og alkoholforbruk
hos foreldrene, var forbundet med økt risiko for provosert abort.
En undersøkelse viser at flyktninger tar flest aborter uansett
aldersgruppe. De senere årene har også særlig sårbare kvinners abortrater
blitt viet oppmerksomhet, da de har høyere abortrisiko enn kvinnepopulasjonen
for øvrig. Kvinner med spesielle behov er grupper som fysisk funksjonshemmede,
utviklingshemmede, rusmisbrukere, unge som har seksuell risikoatferd
og kvinner som har utført abort gjentatte ganger. En studie fra
Sverige viste at i 2011 hadde 40 pst. av abortsøkende kvinner i
alderen 15–49 år erfaring med minst én tidligere abort.
Forekomst av abort varierer mellom de nordiske landene. Sverige
har det høyeste aborttallet av de fem nordiske landene med nesten
dobbelt så mange aborter som Finland.
Uønsket graviditet forklares ofte med én av tre faktorer; manglende
bruk av prevensjon, bruksfeil ved prevensjonen og metodefeil ved
prevensjonen. Flere studier påviser liten sammenheng mellom prevensjonskunnskapen
til kvinnene som tar abort og prevensjonspraksis. Det er også studier
som viser at ung alder er hyppigere forbundet med risikoatferd knyttet
til prevensjonsbruk. Det vil si at abortsøkende kvinner var godt
kjent med hvilke prevensjonsmetoder som fantes, men hadde av ulike
grunner ikke brukt prevensjon. Studier viser også at kvinner som bruker
p-piller, ofte glemmer å ta dem regelmessig. Det er dermed ikke
entydig eller et enkelt forhold mellom kvinners holdninger og kunnskap
– og deres atferd. Det er heller ikke entydige årsaker til at kvinner
tar abort. Årsakene kan variere mellom kvinner og aldersgrupper.
Det er generelt sett få studier som har sett på årsakene til at
kvinner velger abort. Dette forklares bl.a. med at andelen kvinner
som er villige til å være med på studier om abort, er lav. De studier som
har sett på årsaker til at kvinnene tar abort, peker på vanskeligheter
knyttet til utdannelse, jobb og økonomi. Noen studier har vist at
det også kan være press fra partner om å ta abort.
Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort
ble lansert i 2010. Planen gjennomføres i femårsperioden 2010–2015.
Planen har to overordnede mål: å redusere aborttallene, og å bidra til
at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for å kunne planlegge
svangerskap og ha et trygt seksualliv. Målene skal oppnås gjennom
fem strategiske virkemidler:
Lett tilgjengelighet til god kunnskap
om seksualitet og handlingskompetanse i seksuelle situasjoner og
relasjoner.
Lett tilgjengelighet til tjenester med tilbud om rådgivning
og veiledning og spesielt til tjenester med tilbud om konsultasjon
for prevensjon, abort og seksuelt overførbare sykdommer.
Lett tilgjengelighet til selvbestemt prevensjon og økt tilgjengelighet
til test og behandling for seksuelt overførbare sykdommer som f.eks.
klamydia.
Integrering av seksuell helse i det lokale folkehelsearbeidet.
Utvikling av kunnskap og virkemidler – styrket nordisk samarbeid.
Det foreligger en statusrapport på handlingsplanen per juni 2012.
Det er også utført en evaluering av nasjonal plan for seksuell helse
utført av Econ, på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Det er snart behov for en ny plan for å forebygge uønskede svangerskap
og redusere aborttallene. Planen må baseres på en evaluering av
den gjeldende planen. Forslagsstillerne mener det er nødvendig å konkretisere
en målsetting med arbeidet, og mener det er realistisk å redusere
antallet svangerskapsavbrudd med en tredel i løpet av ti år. Det
vil være hensiktsmessig med en offentlig utredning om hvilke tiltak
som trengs for at dette målet skal nås. Utredningen bør ha et bredest
mulig perspektiv og legge grunnlaget for en handlingsplan.
Ulike studier viser at seksualundervisningen i Finland og Danmark
er mer systematisert og omfattende enn i Norge og Sverige. Finland
sender hvert år ut en brosjyre om seksualitet til alle 15-åringer.
Landet har også gjort seksualundervisning til en obligatorisk del
av lærerutdanningen. Nasjonale kampanjer i Danmark, særlig mot etniske
minoriteter, antas å ha bidratt til nedgang i abortraten i denne
gruppen.
Det er viktig at undervisningen også inneholder rom for refleksjon
og dialog rundt forelskelse og seksualitet blant barn og ungdom.
Det er et mål at ungdom er trygge på seg selv både sosialt og seksuelt.
Forslagsstillerne mener det må utarbeides en mer målrettet og
systematisert seksualundervisning.
Informasjons- og veiledningstjenester om seksuell helse, prevensjon
og uønsket graviditet må bygges ut. Det må rettes en særlig innsats
mot gutter og deres ansvar på området. Ved en uønsket graviditet
er det viktig at det gis god informasjon og veiledning om den bistand
samfunnet kan tilby kvinnen.
Internett- og telefontjenester, helsestasjoner for ungdom, studenthelsetjenester,
fastleger og veiledningstjenester er viktig for at kvinner og menn
skal ha god informasjon og få den hjelpen de trenger. Informasjon
må være tilgjengelig på flere språk, og gis i en form som er tilpasset
ulike gruppers kulturelle eller religiøse bakgrunn.
Det er behov for å utarbeide spesielle, målrettede tiltak overfor
utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy.
Prevensjon er et viktig virkemiddel for å forebygge uønskede
svangerskap. Internasjonale studier har vist at det å velge den
typen prevensjon man føler seg mest vel med, er en av de viktigste
faktorene for at prevensjonsmetoden brukes riktig. Andre avgjørende forhold
er tilgjengelighet, og at prevensjonen kan kjøpes reseptfritt på
apotek. Det er av betydning at ikke bare leger, men også helsesøstre
og jordmødre kan rekvirere hormonell prevensjon.
Kunnskapsoppsummeringer har anbefalt økt anvendelse av LARC-metodene:
long-acting reversible contraceptives, dvs. langtidsvirkende, reversible
prevensjonsmetoder. Dette er fordi de er sikrest og mest kostnadseffektive.
Ifølge Helsedirektoratet viser internasjonale studier en nedgang
på 18–70 pst. i forekomsten av uønskede svangerskap ved tilbud om subsidiert
prevensjon og lavterskeltilbud med prevensjonskonsultasjon for kvinner.
Reduksjon i abortforekomsten er beregnet å være 8–60 pst. blant
kvinner i fertil alder avhengig av subsidieringsbeløp. Videre bidrar
lett tilgjengelig, gratis eller billig prevensjon til å utjevne
sosiale forskjeller i reproduktiv helse blant kvinner. Det ligger
betydelige innsparinger i samfunnsmessige utgifter knyttet til uønsket svangerskap
ved ordninger med gratis eller subsidiert prevensjon.
LARC-metodene er p-stav og spiral. P-stav føres inn under huden
i overarmen, der den frigir hormonet gestagen som beskytter mot
graviditet i ca. tre år. Spiral settes inn i livmoren og beskytter
mot graviditet i ca. tre år.
Kvinner må i større grad enn i dag få informasjon om LARC-metodene.
Helsepersonell mangler kunnskap om hvilke kvinner som kan bruke
disse metodene, og mange mangler kompetanse i innsetting av spiral
eller p-stav. P-stav benyttes i svært liten grad i allmennpraksis,
viser en undersøkelse fra 2012. Helsedirektoratet anbefalte i en
statusrapport i 2012 å øke bruken av LARC-metodene. Tilfredsheten
er størst blant brukere av p-stav. Det er et mål å få flere fastleger
til å tilby p-stav til sine pasienter.
All hormonell prevensjon med unntak av p-stav og spiral blir
subsidiert for aldersgruppen 16–19 år med 104 kroner per kvartal,
416 kroner per år. P-stav og spiral koster om lag 1 100–1 200 kroner
for tre år. Disse har dermed lavere tilgjengelighet siden de ikke er
subsidiert. LARC har færre komplikasjoner enn alternative prevensjonsmetoder.
Forslagsstillerne mener LARC må bli mer tilgjengelig for aldersgruppen 16
til 19 år ved at disse prevensjonsmetodene blir gratis.
I en studie foretatt i Tromsø og Hamar ble det gjennomført et
forsøksprosjekt med gratis prevensjon til kvinner i alderen 20–24
år. Hensikten var å belyse om gratis og lett tilgjengelig hormonell
prevensjon kunne bidra til bedre kontinuitet i prevensjonsbruk og
redusere aborttallene blant unge voksne kvinner.
Følgende resultater fremheves i rapporten:
Det er signifikant oppgang i kontinuitet
i bruk av hormonell prevensjon blant kvinner som fikk tilbud om
gratis hormonell prevensjon i forsøkskommunene.
Det er størst endring i bruk av de langtidsvirkende prevensjonsmetodene
kobberspiral, hormonspiral og p-stav – LARC; bruken har økt med
mer enn 100 pst.
Det er signifikant nedgang i abortforekomsten blant 20–24-åringene
i forsøkskommunene og ingen endring i kontrollkommunene.
Kvinnene i forsøket vurderte gratis prevensjon som en av
de viktigste faktorene for bruk og kontinuitet i bruk av hormonell
prevensjon.
Forslagsstillerne mener, på bakgrunn av resultatene i rapporten,
at det må legges til rette for at kvinner under 25 år kan få tilgang
til gratis prevensjonsmidler. Det er avgjørende at en slik ordning
også inkluderer andre relevante tjenester, som opplæring og veiledning
i de ulike prevensjonsmidlene. Ordningen kan med fordel introduseres
som en opptrapping over tid. Det vil sikre kunnskaps- og kapasitetsoppbygging
hos de instanser som skal formidle prevensjonsmidlene og veilede.
Dette gjelder særlig fastleger og personell på helsestasjoner for
ungdom og studenthelsetjenester.
En opptrapping over fire år kan gjøres på følgende måte:
Første år: 416 kroner i subsidier
per år og gratis LARC t.o.m. 22 år.
Andre år: 416 kroner i subsidier per år og gratis LARC t.o.m.
24 år.
Tredje år: Alle prevensjonsmidler opp til 22 år.
Fjerde år: Alle prevensjonsmidler opp til 24 år.
Mange fastleger mangler kunnskap om LARC, noe som hindrer kvinner
i å bruke disse, på tross av at dette er deres foretrukne prevensjonsmetode.
Parallelt med at en opptrapping settes i verk, må fastleger tilbys
kursing i disse prevensjonsmetodene, slik at alle kvinner har tilgang
til LARC, uavhengig av hvor i landet en bor eller hvilken fastlege
en har.
Også helsesøstre og jordmødre kan i dag sette inn p-stav, men
dette blir i liten grad gjort. Mange kjenner ikke til at de har
lov til å gjøre dette. Også disse må få anledning til å bygge opp
kompetanse. Disse yrkesgruppene må derfor få tilbud om kurs der
de blir oppdatert på forskning og praktisk kunnskap, slik at de
kan veilede i bruken av LARC og lære seg prosedyren for innsetting
og fjerning av p-staver.
Jordmødre kan i dag også legge inn spiraler, men dette er et
tilbud som blir lite brukt.
Parallelt med opptrappingen og kompetansehevende tiltak for fastleger,
helsesøstre og jordmødre, må antall stillinger økes i kommunene.
Dette vil gjøre skolehelsetjenesten mer tilgjengelig og helsestasjon
for ungdom vil også kunne få utvidet åpningstid og kapasitet. Kommunene
må oppfordres til å utvide tilbudet til også å gjelde unge kvinner
mellom 20 og 25 år.
Studenthelsetjenestene kommer i kontakt med en stor gruppe kvinner
som har adresse og fastleger andre steder i landet enn der de studerer
og bor. studenthelsetjenesten når ut til aldersgruppen 20–24 år,
som av Helsedirektoratet er definert som den viktigste målgruppen
å nå. Tjenestetilbudet må derfor bygges ut, slik at studenthelsetjenesten
blir et mer tilgjengelig tilbud, og dermed når ut til flere i målgruppen.
Det bør gjøres en følgeevaluering av gratis prevensjon til kvinner
under 25 år, og det bør gjøres en grundig vurdering av tiltaket
fem år etter at opptrappingen er fullført.
Det er mange ulike årsaker til at kvinner velger å ta abort,
blant annet økonomiske årsaker. Engangsstønaden for gravide bør
økes til 2 G, og samtidig ta større hensyn til gravide som er i
en overgangsfase mellom studier og arbeid. En slik utvidet engangsstøtte
kan fordeles ut over et lengre tidsrom, med en større sum i tilknytning
til fødsel.
Økt tilgjengelighet til prevensjon og dermed nedgang i antall
uønskede svangerskap kan oppnås dersom prevensjon kan kjøpes reseptfritt
på apotek. En forutsetning for et slikt tiltak er at dette er forsvarlig. Det
bør derfor gjennomføres et forskningsprosjekt eventuelt med tilhørende
forsøksordning for å få kunnskap om hormonelle prevensjonsmidler
skal kunne kjøpes reseptfritt på apotek. Det er behov for å øke
forskningen på årsakene til variasjoner i abortraten mellom aldersgrupper
og over tid, og hvilke tiltak som har effekt på abortraten.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen legge
fram en plan for å redusere aborttallene med en tredel på ti år.
2. Stortinget ber regjeringen utarbeide en mer målrettet
og systematisert seksualundervisning.
3. Stortinget ber regjeringen bygge ut informasjons- og
veiledningstjenester om prevensjon og uønsket graviditet, som Internett-
og telefontjenester, helsestasjoner for ungdom, studenthelsetjenester og
veiledningstjenester.
4. Stortinget ber regjeringen utarbeide spesielle målrettede
tiltak overfor utvalgte grupper der aborthyppigheten er høy.
5. Stortinget ber regjeringen iverksette kompetansehevende
tiltak om langtidsvirkende, reversible prevensjonsmidler (LARC)
for fastleger, jordmødre og helsesøstre.
6. Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med gratis
hormonell prevensjon til 16–19-åringer til også å gjelde LARC.
7. Stortinget ber regjeringen gradvis utvide ordningen med
gratis prevensjon til å gjelde opp til og med 24 år.
8. Stortinget ber regjeringen utvide jordmødres og helsesøstres
forskrivningsrett til prevensjonsmidler.
9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi gravide
uten fødselspengerettigheter knyttet til arbeidslivet bedre økonomiske
vilkår gjennom en opptrapping av engangsstønaden til 2 G.
10. Stortinget ber regjeringen øke forskningen på årsakene
til variasjoner i abortraten mellom aldersgrupper og over tid, og
hvilke tiltak som har effekt på abortraten, herunder forskning for
kunnskap om det er forsvarlig at hormonelle prevensjonsmidler kan
kjøpes reseptfritt på apotek.