Representantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø, Abid Q. Raja og Trine Skei Grande om et særskilt kompetanseløft for å redusere andelen ikke-kvalifiserte tilsatte i grunnskolen

Til Stortinget

Bakgrunn

Lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse er selve grunnsteinen i skolen. Flere undersøkelser viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse gir tilsvarende gode læringsresultater hos elevene. Det er således åpenbart at det må satses på lærernes kompetanse dersom man ønsker å gjøre norsk skole enda bedre.

Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, og enigheten om at det skal gjennomføres et lærerløft i norsk skole. Forslagsstillerne har som utgangspunkt at alle som underviser norske elever skal ha formell undervisningskompetanse – og således være kvalifisert til arbeidet i skolen – og ser realiseringen av dette som en naturlig del av lærerløftet som skal gjennomføres.

Ifølge tilgjengelig statistikk gjenspeiles ikke målet om at alle som underviser norske elever skal ha formell undervisningskompetanse dagens situasjon, all den tid ca. 3,24 pst. av lærerårsverkene – eller ca. 9 400 tilsatte i norsk grunnskole – mangler undervisningskompetanse. Dette er de såkalt «ikke-kvalifiserte» lærerne. Forslagsstillerne vet fra tidligere kartlegginger at i enkelte kommuner er prosentandelen tilsatte med manglende undervisningskompetanse høy.

Forslagsstillerne vil understreke at en del av antallet tilsatte uten godkjent undervisningskompetanse også kan være assistenter eller person som arbeider deltid, slik at totalbildet kan se noe annerledes ut enn det ovenstående tall gir grunnlag for. Dette forandrer imidlertid ikke det faktum at det er et betydelig antall elever som hver eneste dag får undervisning av tilsatte i grunnskolen som ikke innehar tilfredsstillende formell undervisningskompetanse.

Et velutbygd kompetansehevingssystem er helt avgjørende for å kunne nå målet om at alle som underviser norske elever har formell undervisningskompetanse. Det er imidlertid lite som tyder på at man kan oppnå dette målet med dagens dimensjonering av videreutdanningssystemet. Etter forslagsstillernes mening må en derfor sette i gang utvidede tiltak for å sikre at alle som underviser elever i grunnskolen har formell undervisningskompetanse.

Tilsatte som mangler undervisningskompetanse – «ikke-kvalifiserte lærere»

Forslagsstillerne viser til informasjon gitt Stortinget vedrørende årsverk uten godkjent undervisningskompetanse i grunnskolen for inneværende skoleår, jf. Dokument 15:344 (2013–2014). Tallene for antall årsverk baserer seg, ifølge Kunnskapsdepartementet, på innrapporteringer i Grunnskolenes informasjonssystem (GSI):

Årsverk uten godkjent undervisningskompetanse i grunnskolen, 2013–2014

Fylke

Prosentandel årsverk

Antall årsverk

Østfold

2,2

61

Akershus

5,31

300

Oslo

5,21

236

Hedmark

2,14

41

Oppland

4,06

79

Buskerud

4,14

108

Vestfold

2,22

51

Telemark

2,21

38

Aust-Agder

2,95

35

Vest-Agder

1,32

24

Rogaland

3,88

191

Hordaland

1,08

54

Sogn og Fjordane

3,54

49

Møre og Romsdal

2,39

66

Sør-Trøndelag

1,85

54

Nord-Trøndelag

2,04

32

Nordland

3,83

107

Troms

2,31

42

Finnmark

6,79

72

Nasjonalt

3,24

1640

Kilde: Dokument 15:344 (2013–2014)

Når det gjelder hvilket antall personer disse årsverkene representerer, har departementet gitt følgende anslag til Stortinget, basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), jf. Dokument 15:437 (2013–2014):

Antall tilsatte personer uten godkjent undervisningskompetanse i grunnskolen, 2013–2014

Fylke

Antall

Østfold

411

Akershus

1532

Oslo

963

Hedmark

341

Oppland

381

Buskerud

516

Vestfold

346

Telemark

345

Aust-Agder

212

Vest-Agder

174

Rogaland

771

Hordaland

783

Sogn og Fjordane

208

Møre og Romsdal

581

Sør-Trøndelag

467

Nord-Trøndelag

227

Nordland

557

Troms

308

Finnmark

253

Nasjonalt

9376

Kilde: Dokument 15:437 (2013–2014)

Forslagsstillerne er enige med Kunnskapsdepartementet i at antall årsverk sannsynligvis gir et bedre grunnlag for å vurdere lærerressursene i grunnskolen enn antall personer, og at tallene over antall lærere fra SSB ikke er direkte sammenlignbare med tallene for årsverk i GSI. Forslagsstillerne vil likevel understreke at tallene for antall årsverk og antall personer – slik disse fremkommer i tabellene over – i sum illustrerer behovet for tiltak på dette området.

Hvem er de «ikke-kvalifiserte» i grunnskolen?

Etter det forslagsstillerne har brakt på det rene har ikke Kunnskapsdepartementet noen fullgod oversikt over hvilken formell bakgrunn undervisningspersonalet uten godkjent utdanning innehar.

Forslagsstillerne legger imidlertid til grunn at det etter alt å dømme er stor variasjon med hensyn til de «ikke-kvalifisertes» formelle bakgrunn. Enkelte har høy faglig kompetanse, men mangler pedagogikk, mens andre har lav faglig kompetanse og har heller ikke pedagogikk. Kunnskapsdepartementet opplyser i Dokument 15:437 (2013–2014), basert på tall fra SSB, at det i 2012 var 4 334 lærere i grunnskolen med universitets- eller høgskoleutdanning uten godkjent pedagogisk utdanning og 5 042 lærere med videregående utdanning eller lavere. Forslagsstillerne merker seg særlig det for så vidt høye antallet «ikke-kvalifiserte» lærere med videregående utdanning eller lavere.

Forslagsstillerne er tilfreds med at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har satt i gang en kartlegging av læreres formelle kompetanse i undervisningsfagene i grunnskolen, og at resultatene fra denne kartleggingen vil foreligge i løpet av våren 2014. Dette vil utvilsomt også være et viktig skritt for å kunne sikre at elever i grunnskolen får undervisning av lærere med tilfredsstillende formell kompetanse.

Behov for et særskilt kompetanseløft

Oppsummert er det altså slik at ca. 3,24 pst. av lærerårsverkene – eller ca. 9 400 lærere i norsk grunnskole – mangler undervisningskompetanse for trinnene de underviser på. Det er betydelig variasjon mellom fylker i dette spørsmålet. Den formelle kompetansen tilsatte med manglende undervisningskompetanse innehar varierer, men det er sannsynlig at en betydelig andel av disse kun innehar videregående opplæring eller lavere uten pedagogikk.

Forslagsstillerne vil igjen understreke at en del av antallet tilsatte med manglende undervisningskompetanse også kan være assistenter, slik at totalbildet kan se noe annerledes ut. En del kan også ha deltidsstilling – for eksempel mens de holder på med kompetansegivende (videre-)utdanning.

Uavhengig av dette er det, etter forslagsstillernes oppfatning, nødvendig å igangsette ytterligere tiltak for å sikre at lærere som underviser i norsk skole, faktisk har undervisningskompetanse for de trinnene de underviser på. Noen tilsatte – særlig de med høyere og lavere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogikk – vil sannsynligvis ikke ha behov for særlig omfattende kompetanseheving, mens tilsatte med videregående opplæring eller lavere uten pedagogikk vil ha behov for langt mer utdanning. Under alle omstendigheter må det gjøres et systematisk arbeide for å sikre at alle elever i norsk skole innen rimelig tid får undervisning av lærere som er faglig kvalifisert for dette.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om et særskilt kompetanseløft for tilsatte i grunnskolen som mangler undervisningskompetanse for trinnene de underviser på.

2. april 2014