Unødige ventetider medfører engstelse og forsinkelser i arbeids- og familieliv for mange pasienter. Lange ventetider kan også forverre tilstanden for pasienter med uavklarte tilstander, da symptomer og plager kan være like ved alvorlige og mindre farlige tilstander.

De siste årene har antall behandlinger og utredninger i spesialisthelsetjenesten økt med mer enn 1,6 millioner. Det er gjort mulig gjennom styrking av budsjetter i offentlig finansierte sykehus og bedre organisering og ressursutnyttelse. Dette er positivt. Men selv om ventetiden for behandling ble holdt stabil og til og med gikk svakt ned mot slutten av regjeringen Stoltenberg IIs tid, er det fremdeles mange pasienter som venter for lenge på behandling.

Forslagsstillerne mener det er mange grunner til dette. Én av årsakene er at altfor mange pasienter ikke møter opp til avtalt time. Når et stort antall pasienter ikke møter opp, får ikke sykehusene brukt ressursene optimalt. I de følgende fire helseforetakene: Oslo universitetssykehus, A-hus, Sykehuset Vestfold HF og Sykehuset Østfold HF, var det mer enn 88 000 pasienter som uteble fra avtalt time i 2013. Ifølge Helse Vest er tallet mer enn 85 000 pr. år, noe som utgjør ca. 25 prosent av alle timene. I Helse Nord var tallet 43 000 pasienter som uteble fra avtalt time i løpet av 2013. Får man bukt med denne utfordringen, ville sykehusene kunne utnytte ressursene bedre. Andre pasienter som står i kø kunne fått timene, og ventetidene ville blitt kortere. Forslagsstillerne er kjent med at det arbeides med denne utfordringen ved enkelte sykehus, og mener det er behov for fortgang i arbeidet.

Forslagsstillerne mener regjeringen synes å ha stor tro på at økt bruk av private tilbud er hovedløsningen for å redusere ventetid. Etter forslagsstillernes syn bør ikke økt bruk av private avvises som et supplement til de offentlige sykehusene, men forslagsstillerne mener det viktigste er økt og forbedret bruk av den offentlige helsetjenesten. Forslagsstillerne mener blant annet at for mange venter for lenge på behandling fordi personell og utstyr ikke utnyttes godt nok og står ubrukt store deler av døgnet. Med bakgrunn i dette lanserte daværende helseminister Jonas Gahr Støre ideen om at poliklinikkene på sykehusene i større grad bør kunne benyttes også på kveldstid og i helgene. Samtidig er det nødvendig å se på hvordan de ulike aktørene som fastleger, røntgeninstitutter, laboratorier og sykehus samhandler om et godt, effektivt og helhetlig pasientforløp.

Forslagsstillerne har merket seg at regjeringen har varslet at en nasjonal helse- og sykehusplan skal legges fram for Stortinget i løpet av 2015. Regjeringen har også varslet om en form for automatisk finansiering av alle private sykehus gjennom forslaget om «fritt behandlingsvalg». Denne ordningen skal angivelig først innføres for pasienter med psykiske og rusrelaterte lidelser i 2015. Selv om regjeringen har antydet noen tidspunkter, har den ikke maktet å svare Stortinget på grunnleggende spørsmål om innfasing, omfang, finansiering eller innretning på disse endringsforslagene.

Forslagsstillerne mener det er så mye usikkerhet knyttet til regjeringens bebudede endringer i helsetjenesten at Stortinget ikke bør utsette å vedta andre tiltak i påvente av regjeringens reformer. Det vil være medisinskfaglig feil å utsette grep som kan og bør besluttes nå, med henvisning til en fremtidig plan hvor verken innhold, finansiering eller forpliktende fremdrift er synliggjort.