Stortinget vedtok i 2008 å utvide adgangen til å registrere DNA-profiler
i strafferettspleien, omtalt som DNA-reformen. Lovendringen ble
vedtatt 18. januar 2008 og innebar en betydelig økt adgang til å
registrere DNA-profiler til bruk under etterforskning, samt en utvidet
adgang til å registrere personer dømt for lovbrudd. I forbindelse
med reformen vedtok Stortinget også å opprette et DNA-analyseinstitutt
ved Universitetet i Tromsø, som et supplement til Rettsmedisinsk
Institutt (RMI) i Oslo. Det førte til opprettelsen av Rettsgenetisk
senter (RGS). I dag utfører RGS forskning og kompetanseutvikling
innen rettsgenetikk, men gjør fremdeles ikke analyser i forbindelse
med straffesaker.
I 2011 ble RMI overført til Folkehelseinstituttet (FHI), og i
forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2012 vedtok
Stortinget at det skulle foretas en gjennomgang av de totale rettsgenetiske ressursene
ved RMI og RGS, med tanke på mulige modeller for det framtidige
rettsgenetiske arbeidet i strafferettspleien.
En arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD),
bestående av representanter for de viktigste fagmiljøene på feltet,
leverte sin rapport «Organisering av rettsgenetiske tjenester i
strafferettslig sammenheng» i september 2013. Rapporten skisserte
fire mulige modeller for det rettsgenetiske arbeidet i Norge. Tre
av modellene konkluderte med at RGS skal foreta DNA-analyse av sporprøver, som
et supplement til RMI (FHI), med utgangspunkt i litt ulike forslag
til organisatoriske modeller. Dette er bakgrunnen for at forslagsstillerne
i dette representantforslaget ber om at også RGS ved UiT Norges arktiske
universitet (Universitetet i Tromsø) nå får i oppgave å utføre rettsgenetiske
analyser for bruk i straffesaker, med status som et supplerende,
offentlig miljø på dette feltet.
DNA har i løpet av de siste årene blitt et anerkjent verktøy
i det kriminaltekniske arbeidet. DNA-bevis kan være egnet både til
å knytte en person til en straffbar handling og til å utelukke en
person fra en slik handling. Et DNA-spor kan imidlertid i seg selv være
av begrenset verdi, fordi dette må vurderes sammen med de øvrige
opplysningene (tekniske og/eller taktiske) som innhentes ved etterforskning
i den enkelte sak. DNA-registeret omfatter, i henhold til lovvedtaket
av 2008, tre ulike registre som er gjensidig søkbare: identitetsregisteret,
etterforskningsregisteret og sporregisteret.
I forbindelse med DNA-reformen opprettet Politidirektoratet et
fireårig DNA-prosjekt (2008–2012) på oppdrag fra Justisdepartementet.
Målet for DNA-prosjektet var å vurdere om utvidet mulighet for bruk av
DNA i etterforskningen ville bidra til en mer effektiv etterforskning
og øke muligheten til å oppklare flere saker, både når det gjelder
kriminalitet som rammer bredt, f.eks. vinningsforbrytelser, og mer
alvorlig kriminalitet, som vold og overgrep.
DNA-prosjektet hadde som hovedmål «å gjennomføre kompetanseheving
vedrørende sikring av biologiske spor og tilføre generalistene ny
kompetanse».
Dette ble nærmere beskrevet slik:
Å skaffe til veie tilrettelagt og
brukervennlig materiell som enkel åstedspakke, skjema for personprøver
etc.
Å utvikle et effektivt IKT-system kalt eDNA.
Å opprette effektiv saksbehandling.
Å opprette linjefunksjoner som ivaretar fagfeltet i fremtiden.
Å akkreditere Rettsmedisinsk Institutt (RMI).
Det ble iverksatt en rekke tiltak i forbindelse med DNA-prosjektet
for å sikre kvalitet i politiets DNA-saksbehandling. Analyser av
sporprøver, samt referanse- og personprøver ble nå finansiert sentralt.
Tidligere ble analysekostnadene dekket av de enkelte politidistriktene.
I Politihøgskolens evaluering «Fra spor til dom», som kom i 2013,
konkluderer man med at DNA-reformen har hatt en klart positiv betydning
for politi, påtalemyndighet og domstoler. Reformen har blant annet
ført til økt sikring av biologiske spor på åsteder. Den har imidlertid
ikke så langt ført til vesentlig større oppklaringsprosent. De berørte
miljøer er gjennomgående positive til reformen, men mange understreker
at man trenger økt analysekapasitet og bedre opplæring. Både når
det gjelder vinningsforbrytelser og – ikke minst – i volds- og overgrepssaker
er det behov for å ta DNA-prøver i større grad enn tilfeller er
i dag. I volds- og overgrepssaker blir det tatt DNA-prøver i ca.
36 prosent av sakene på landsbasis. Evalueringen viser store geografiske
forskjeller; Oslo sender oftest inn anmodning om analyse, mens Midtre
Hålogaland sender sjeldnest (dette er med utgangspunkt i de ni politidistriktene
som omfattes av evalueringen).
UiT Norges arktiske universitet tilbyr i dag en 2-årig masterutdanning
innen biomedisin hvor rettsgenetikk er ett av de sentrale fagene.
Studentene gjennomgår en teoretisk opplæring, samt gjennomfører en
praktisk rettet masteroppgave. De får dermed en solid bakgrunn for
stillinger som ingeniører/saksbehandlere i rettsgenetiske laboratorier.
Det er allmenn enighet om at RGS skal ha det nasjonale ansvaret
for forskning og utdanning på det rettsgenetiske feltet. RGS har
bygd opp et solid og kvalitativt godt miljø og er klar til også
å utføre rettsgenetiske analyser. Senteret har toppmoderne utstyr og
høyt utdannet personale. Laboratoriet er i sluttfasen av en påbegynt
akkrediteringsprosess og forventer å være akkreditert innen kort
tid. Det vil være en forutsetning for RGSs videre faglige utvikling
å kunne ha en integrert virksomhet som omfatter DNA-analyser i straffesaker,
samt forskning, undervisning og opplæring av politi og andre aktører
i strafferettspleien.
Svært mange har tatt til orde for at Norge trenger et miljø nummer
to når det gjelder DNA-analyser. Førstestatsadvokat Lars Fause i
Troms og Finnmark uttaler at det et klart behov for at RGS kan utføre
slike analyser. Den rettsmedisinske kommisjon understreker i rapporten
av september 2013 at det er viktig at det finnes uavhengige, akkrediterte
rettsgenetiske laboratorier i Norge som kan utføre DNA-analyser
i straffesaker. Kommisjonen anbefaler dessuten en akademisk forankring
for aktører som leverer rettsgenetiske tjenester. Dette er i samsvar
med tidligere offentlige utredninger (NOU 2001:12 og NOU 2005:19).
Regjeringen har i sin regjeringserklæring sagt at man ønsker
å åpne for at flere akkrediterte miljøer kan utføre slike analyser,
og antyder at man kan tenke seg private, kommersielle bedrifter
som supplerende aktører inn i dette arbeidet.
Forslagsstillerne mener det er det offentliges ansvar å sikre
gode rettsgenetiske tjenester og at disse skal være i offentlig
regi. Forslagsstillerne mener det derfor er nødvendig med en ytterligere
styrking av det offentlige, akademiske miljøet som er bygget opp på
dette fagfeltet, slik at bredest mulig kompetanse kan ivaretas og
utvikles. Forslagsstillerne vil også understreke at DNA-analyser
av biologisk materiale innebærer håndtering av sensitiv, personlig
informasjon om enkeltmennesker. Derfor er det spesielt viktig at
slike oppgaver håndteres av offentlige aktører.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen sikre
at rettsgenetiske oppgaver fortsatt håndteres av offentlige aktører.
2. Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til
rette for at Rettsgenetisk senter ved UiT Norges arktiske universitet
kan utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.
3. Stortinget ber regjeringen legge opp til at Rettsgenetisk
senter (RGS) kan levere fra 10 til 25 prosent av de analysene det
er behov for.
4. Stortinget ber regjeringen sørge for at Rettsgenetisk
senter (RGS) forblir underlagt UiT Norges arktiske universitet,
slik at dette blir et uavhengig fagmiljø og at sammenhengen mellom
forskning, utdanning og praktisk rettet analysearbeid blir ivaretatt.
5. Stortinget ber regjeringen sørge for at oppdraget til
Rettsgenetisk senter (RGS) fortsatt skal være direkte underlagt
Helse- og omsorgsdepartementet, med bevilgning over statsbudsjettet.
6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at man
utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løsninger, slik at politiet/Kripos
kan kommunisere med to separate leverandører av rettsgenetiske tjenester
– Folkehelseinstituttet/Rettsmedisinsk Institutt (FHI/RMI) og Rettsgenetisk
senter (RGS).