Til Stortinget
Rjukan sykehus er en del av grunnmuren i Tinn-samfunnet, grunnmuren
som gjør at Tinn er Tinn og et godt sted å bo. Rjukan sykehus er
også symbolet på den samfunnskampen som vil avgjøre om Norge i framtida
skal være Norge slik man kjenner det. Desentraliserte sykehus er
en del av en samfunnsmodell for trygge, livskraftige og produserende
lokalsamfunn i hele landet. Å sikre befolkningen likeverdige helsetjenester
er en del av Samholds-Norge.
Avvikling av døgnbehandling og akuttfunksjoner ved Rjukan sykehus
er politisk styrte omstillinger for en mer sentralisert samfunnsmodell.
I den sentraliserte samfunnsmodellen er ikke lokalsamfunnenes fortrinn
og produksjonsevne ment å skulle utnyttes. I et slikt samfunn er
det aksept for store forskjeller mellom innbyggerne, også i helsetilbudet.
Sentraliserte sykehus er en del av markedsnorge.
Forslagsstillerne viser til utviklingsplan 2014–2016 Sykehuset
Telemark HF og Stortingets behandling 17. juni 2014 av Dokument
8:25 S (2013–2014), Innst. 199 S (2013–2014), forslag 5 fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at vesentlige endringer
i sykehusstruktur og sykehusoppgaver – spesielt endringer i eksisterende
føde- og akuttberedskap – blir avgjort av Stortinget i Nasjonal
helse- og sykehusplan».
Forslaget fikk bare stemmene til Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne og ble dermed avvist.
Gjennom dette vedtaket tapte forslagsstillerne kampen om lokalsykehusfunksjoner
på Rjukan. Helseminister Bent Høie (Høyre) fikk stortingsflertallet
med seg, og akuttfunksjoner blir lagt ned.
Forslagsstillerne tar til etterretning Stortingets vedtak i Dokument
8:25 S (2013–2014). Samtidig mener forslagsstillerne at det innenfor
rammene av Stortingets vedtak og i tråd med hva som skrives i utviklingsplan
for Sykehuset Telemark HF (2014–2016) finnes muligheter for utvikling
av et bredt og kvalitativt sterkt spesialisthelsetilbud i øvre Telemark.
Dette representantforslaget er derfor ingen omkamp. Forslagsstillerne
viser til at helseminister Bent Høie (Høyre) i stortingsdebatten
17. juni 2014 blant annet uttalte:
«Så vil jeg kommentere endringene ved Sykehuset Telemark. De
har gjennom grundig utredningsarbeid kommet fram til at en samling
av somatisk akuttvirksomhet og døgnbehandling på færre steder vil
være den beste måten å ivareta det samlede ansvaret for befolkningen
i Telemark på. I regjeringsplattformen har vi fastslått at vi vil
stoppe nedleggelser av akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet
i pasientsikkerhet og kvalitet, før nasjonal helse- og sykehusplan
er behandlet. Sykehuset Telemarks beslutning er begrunnet i pasientsikkerhet
og kvalitet. Derfor har jeg gått spesielt inn i denne saken, og
på den bakgrunn har jeg gjort vedtak om avvikling av akuttfunksjonene
i foretaksmøtet. Dette er et vedtak som også inneholder et klart
krav om at før akuttilbudet på Rjukan legges ned, skal en fornye
og oppdatere planene for de prehospitale tjenestene, eller akuttfunksjoner
utenfor sykehus – nettopp for at en skal ha de planene på plass
før akuttilbudet nedlegges, slik at befolkningen skal føle seg trygg
med tanke på de akuttjenestene som de har krav på. Jeg håper også
at denne beslutningen blir starten på et fornyet og forsterket samarbeid
mellom Sykehuset Telemark og Tinn kommune om utviklingen av felles
helsetjenester mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
for de av områdene som skal være igjen på sykehuset i Rjukan. Det
er polikliniske tjenester og dagtilbud, og der vil det også være
mulighet for å utvikle et bedre samarbeid med legevakten, øyeblikkelig
hjelp-senger osv. Dette kan altså være starten på noe nytt, ikke
bare avvikling av noe som har vært.»
Forslagsstillerne vil vise til følgende sitater fra Sykehuset
Telemark HF (STHF) i vedtatt utviklingsplan 2014–2016 Sykehuset
Telemark HF:
… «STHF vil etter beste evne legge forholdene til rette for
opprettelse av LMS (lokalmedisinsk senter) i sykehusets bygningsmasse,
enten dette er i Kragerø, Seljord eller på Rjukan.»
…….«Rjukan sykehus kan etter STHFs vurdering kunne utvikles
til en felles arena der både privat kirurgisk aktivitet, avtalespesialister,
legevakt, fastleger, fysio- og ergoterapi, rehabilitering med ulike dag
og døgntilbud kan samlokaliseres under samme tak. Både psykiatri,
rus og somatikk vil kunne ha plass i en slik nyskapende modell.»
…. «STHF vil kunne initiere og koordinere videre aktivitet
knyttet til et slikt driftskonsept dersom Tinn kommune og/eller
andre aktører ønsker dette. STHF ønsker å legge forholdene godt
til rette for en slik utvikling for å sikre en betydelig helseaktivitet
i Rjukan sykehus i fremtiden.»
……….«STHFs ambisjon er å desentralisere så mange behandlingstilbud
som mulig. Det er derfor planlagt videreført et bredt sykehustilbud
på dagtid; dialyse, cellegiftbehandling og spesialistpoliklinikker,
røntgen og laboratorietjeneste. Det vil løpende vurderes ut fra
pasientbehov og tekniske muligheter om ytterligere desentraliserte
tilbud kan opprettes.»
På denne bakgrunn mener forslagsstillerne at det må utvikles
konkrete og forpliktende planer for statens helsetilbud for øvre
Telemark. Da må avviklingen av akuttfunksjoner innen både kirurgi
og medisin stilles på vent, inntil nye beredskaps- og helseplaner for
Rjukan er lagt fram og godkjent. Det er uakseptabelt at kirurgisk
akuttilbud ble avviklet i høst, før det forelå et troverdig og trygt
alternativ. Videre må medarbeidere og kommuner tas med i omstillingsarbeidet
på en respektfull og reell måte. Utviklingen fra 17. juni 2014 og
fram til i dag har mange eksempler på at det ikke har skjedd. Dette
vitner om dårlig lederskap fra STHF sin side.
Forslagsstillerne mener at Rjukan sykehus må utvikles til et
spesialistsenter for befolkningen i øvre Telemark. Spesialistsenteret,
som kan kalles Rjukan spesialistsenter, må bestå av den statlig
finansierte spesialisthelsetjenesten og den delen av kommunale finansierte
helsetjenester som er naturlig å legge til senteret. Spesialisthelsetjenestetilbudet
må bestå av to pilarer: 1) Sengeavdeling i samarbeid med den kommunale
helsetjenesten for utvalgte døgnbehandlinger samt et bredt spekter
av dagbehandling og medisinske poliklinikker etter modell fra Hallingdal Sjukestugu.
2) En kirurgisk friklinikk etter mønster fra Danmark som kan bruke
sykehusets tre operasjonssaler til å korte ned helsekøene for planlagte operasjoner.
Forslagsstillerne mener at Rjukan spesialistsenter må inneholde
sengeavdeling for utvalgte døgnbehandlinger og et bredt spekter
av dagbehandling og medisinske poliklinikker, etter modell fra Hallingdal Sjukestugu.
Sengeavdelingen må ha minst 20 senger, som må omfatte både interkommunale
korttidssenger, observasjonssenger før innleggelse i sykehus, etterbehandling
etter sykehusinnleggelser, rehabilitering og habilitering, lindrende
behandling og senger for øyeblikkelig hjelp. Det medisinsk-faglige
ansvaret for sengeplassene i et slikt desentralisert spesialisttilbud
legges til Sykehuset Telemark HF, slik det er gode samarbeidserfaringer
med fra andre steder i landet.
Poliklinikktilbudet i spesialistsenteret må utvikles og omfatte
ortopedi- og skadepoliklinikk, poliklinikk for mage-/tarmsykdommer,
andre kirurgiske poliklinikker og gynekologisk/fødepoliklinikk.
Befolkningens tilgang til spesialister innen diabetes, lunge- og
hjertesykdommer må også sikres. Psykiatrisk poliklinikk, samt tilbud
som øyelege og øre-nese-halslege, må bli en naturlig del av Rjukan
spesialistsenter. I tillegg må både lyspoliklinikk, eldrepoliklinikk
(geriatri), barnespesialist og palliasjon (omsorg ved livets slutt)
etableres som tilbud i Rjukan. Dagbehandling, slik som dialyse og
kreftbehandling, vil også være en naturlig del av det lokale, statlige
tilbudet. Forslagsstillerne mener at Rjukan spesialistsenter må
ha tilgang på støttefunksjoner og systemer som sikrer effektivitet
og kvalitet i diagnostikk, behandling og samhandling. Da kreves
laboratorie- og røntgentjenester, telemedisin og felles pasientjournalsystem.
Senteret må utvikles og drives i et samarbeid mellom kommuner i
øvre Telemark og staten gjennom Sykehuset Telemark HF. Slik kan
spesialisthelsesenteret også romme kommunale og interkommunale helse-
og omsorgstjenester, slik som frisklivssentral, helsestasjon og
legevakt.
Det er i dag ventelister innenfor mange lidelser som krever kirurgisk
behandling. Regjeringen har satt som et sentralt mål å redusere
unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene. Forslagsstillerne
mener at bruk av de tre operasjonssalene ved Rjukan Sykehus til
planlagte operasjoner nettopp vil kunne redusere ventelistene og
fungere som en kø-forkortingsklinikk på prioriterte områder, i tråd
med regjeringens nasjonale mål. I Vejle i Danmark er det utviklet
en slik ordning for å korte ned helsekøene. En lignende kø-forkortingsklinikk,
også kalt friklinikk, kan etableres på Rjukan. Forslagsstillerne
mener det vil være nasjonaløkonomisk klokt at en slik friklinikk
etableres som en del av et Rjukan spesialistsenter, der de tre velutstyrte
operasjonsstuene kan nyttes til planlagte operasjoner, for behandlinger
hvor det er nasjonale ventelister. Slike planlagte operasjoner gir
økonomisk rom for å leie inn ekstra fagpersonell i perioder ved
behov. Dette vil kunne realisere intensjonene bak regjeringens forslag
til fritt behandlingsvalg, innenfor det offentlige helsevesens operasjonskapasitet.
Etablering av Rjukan spesialistsenter etter modell fra Hallingdal
Sjukestugu må organiseres med stedlig ledelse som har både budsjett-,
personal- og resultatansvar innunder Sykehuset Telemark HF. Synergieffekten
mellom spesialistsenter og en friklinikk i en samlokalisert modell
vil være store. Helsepersonell i de to modellene kan utfylle hverandre
og bidra til kunnskapsoverføring, samhandling og økt mulighet for
god beredskap. Funksjoner som fysioterapi, laboratorietjenester,
røntgentjenester kan benyttes både av spesialistsenteret og friklinikken
og ytterligere styrke synergieffekten.
Forslagsstillerne viser til Prop. 1 S (2014–2015) der regjeringen
Solbergs overordnede målsettinger for helse- og omsorgsfeltet står
omtalt:
«Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Alle
skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet.
Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og nye løsninger
viser regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgssektoren.
Målet er å sikre at enhver skal ha trygghet for at gode offentlig finansierte
helsetjenester er der for seg og sin familie, når man trenger det.»
Forslagsstillerne mener at etablering av Rjukan spesialistsenter,
der en nytter kompetanse, utstyr og bygninger på Rjukan, vil bidra
til å realisere regjeringens målsettinger innenfor rammene av STHFs
utviklingsplan 2010–2014.
Det haster med å utvikle konkrete og forpliktende planer for,
og finansiering av, statens helsetilbud på Rjukan. Det er Stortingets
ansvar å sikre innbyggerne et likeverdig helsetilbud, uavhengig
av hvor man bor, og skape oppslutning for sterke, medisinske og
desentraliserte fagmiljø over hele landet. Stat og kommune må da
samarbeide. Regjeringen må gi klar politisk beskjed til Helse Sør-Øst
RHF om snarest å etablere Rjukan spesialistsenter, inkludert en
friklinikk, i et forpliktende samarbeid med kommunene i øvre Telemark.
Omstillingsmidler til en slik etablering må løyves over en treårsperiode
og øremerkes til formålet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen innen
utløpet av første halvår 2015 opprette et spesialistsenter på Rjukan
etter modell fra Hallingdal Sjukestugu.
2. Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015 etablere en
offentlig kø-forkortingsklinikk (friklinikk) på Rjukan.
3. Stortinget ber regjeringen øremerke nødvendige omstillingsmidler
til Helse Sør-Øst RHF for å etablere Rjukan spesialistsenter, inkludert
friklinikk.
16. oktober 2014