Til Stortinget
Det langsiktige målet for norsk klimapolitikk er et lavutslippssamfunn
i 2050. Som en del av klimaforliket fra juni 2012 slo et bredt politisk
flertall fast at klimagassutslippene fra norsk territorium skulle
reduseres til om lag 47 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2020,
en reduksjon på om lag 5 pst. sammenliknet med 1990-nivå, jf. Innst.
390 S (2011–2012).
Da Miljødirektoratet i mars 2014 la frem rapporten «Faglig grunnlag
for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken
– Klimatiltak mot 2020 og plan for videre arbeid», på bestilling fra
klima- og miljøministeren, fremgikk imidlertid et etterslep på 8
mill. tonn CO2-ekvivalenter mellom dagens politikk og klimaforlikets
målsettinger for 2020. I nasjonalbudsjettet for 2015 er dette etterslepet
redusert til om lag 6,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter, jf. Meld. St.
1 (2014–2015).
Trontaledebatten i oktober 2014 viste at alle partier nå ser
på klimaendringer som en av nåtidens største utfordringer. Likevel
konstaterer forslagsstillerne at Stortingets målsettinger i klimapolitikken
per i dag ikke ligger an til å bli innfridd. Situasjonen krever derfor
nye virkemidler og fornyet politisk gjennomføringsvilje.
Stilt overfor samme situasjon innfører stadig flere av Norges
naboland lovgivning for å sikre at utslippene går ned i alle sektorer
av økonomien. Erfaring fra Storbritannia viser at deres Climate
Change Act fra 2008 har styrket Klima- og energidepartementets innflytelse
i regjeringen, fordi alle departementene er nødt til å ta hensyn
til karbonbudsjettene. Hele den britiske økonomien er omfattet av
klimaloven, også kvotepliktig sektor. Norges nærmeste naboland Danmark,
Finland og Sverige har eller er i ferd med å innføre egne klimalover,
som lovfester utslippsmål og etablerer prosedyrer som sikrer at
parlamentets målsettinger om utslippskutt blir gjennomført i praksis.
I Innst. 390 S (2011–2012) gikk et bredt flertall inn for å be
regjeringen «vurdere hensiktsmessigheten» av en egen klimalov. En
klimalov er et overordnet bindende rammeverk for systematisk, sektorvis gjennomføring
av vedtatte målsettinger på kort og lang sikt. Klimaforurensning
skiller seg fra annen type forurensing ved at hvert enkeltutslipp
isolert sett ikke er et problem. Det er summen av utslippene som er
problemet. Forurensningsloven regulerer imidlertid kun enkeltutslipp,
og har ingen mekanismer for å regulere de samlede klimautslippene.
Klimakvoteloven regulerer utslipp fra en rekke enkeltpunkter, men kvoteprisen
i det europeiske kvotemarkedet har vært og forventes i lang tid
å være for lav til å regulere utslippene i tråd med Stortingets
målsettinger.
Forslagsstillerne imøteser klima- og miljøminister Tine Sundtofts
innspillsrunde om klimalov, men understreker at det er all grunn
til å tro at en klimalov vil være et viktig virkemiddel for å nå
Stortingets målsettinger om kutt i klimagassutslipp. Forutsigbarhet
er avgjørende for at næringslivet skal kunne tilpasse seg fremtidens
klimakrav, at nye grønne arbeidsplasser skal kunne etableres, og
for at den enkelte borger skal kunne redusere sine utslipp. Forslagsstillerne
mener det er uheldig at det blir skapt tvil om myndighetene mener
alvor med målsettingene om utslippskutt, og at det haster med å
få en slik lov på plass.
Stortinget ber derfor regjeringen om snarest å sette ned et offentlig
utvalg med følgende mandat:
Gjennomgå erfaringene fra land som
har innført klimalov eller lignende lovgivning for reduksjon av
klimagassutslipp.
Identifisere mangler og muligheter i eksisterende lovverk,
herunder forurensningsloven og klimakvoteloven, for effektiv og
samordnet reduksjon i klimagassutslipp fra norsk territorium.
Utarbeide et konkret forslag til en sektorovergripende klimalov
som forplikter dagens og fremtidige regjeringer til planmessig gjennomføring
av Stortingets fastsatte målsettinger i klimapolitikken, herunder
vurdere (a) et faglig basert utslippsmål for 2050, (b) prosedyrer
for å omsette dette målet i samlede og sektorvise karbonbudsjetter
med kortere tidshorisont, for eksempel fem år om gangen, samt (c)
en årlig klimapolitisk redegjørelse fra regjeringen om status for
klimapolitikken.
Fremdriften skal være slik at loven kan vedtas av Stortinget
i løpet av inneværende stortingsperiode.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen snarest
sette ned et offentlig utvalg som skal utarbeide forslag til en klimalov.
2. Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om en klimalov,
tidsnok til at loven kan vedtas i løpet av inneværende stortingsperiode.
13. november 2014