Til Stortinget
Luften i flere norske byer er helsefarlig, og særlig er problemet
stort på kalde og klare dager. For mye svevestøv, eksos og nitrogendioksid
(NO2) i luften kan være skadelig for alle, men særlig rammer det barn
og eldre, gravide og personer med helseproblemer. På europeisk nivå
antar man at en halv million mennesker dør for tidlig på grunn av
forurenset luft, opplyser Miljødirektoratet. I Norge tror man at
om lag 1 500 mennesker dør hvert år på grunn av forurensningen.
I tillegg opplever mange mennesker nedsatt livskvalitet fordi den
helseskadelige luftforurensningen påfører plager til mennesker med
astma, kols, kronisk hoste, bronkitt og hjerte- og karsykdommer.
Forskere ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens vegvesen
og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo har sammenlignet
50 000 dødsfall i Oslo gjennom ti år. Forskningsrapporten slår fast
at luftkvaliteten i Oslo til tider er så dårlig at flere med hjerte-
og lungeplager dør kort tid etter dager med ekstra høy luftforurensning.
Dødeligheten er høyest tre til fem dager etter at forurensningen
når sine toppnivåer. Dette er det mest alvorlige konkrete eksempelet på
konsekvensene av overskridelser av grenseverdiene på enkeltdager.
En annen stor utfordring for folkehelsen er forhøyede konsentrasjoner
av skadelige utslipp over lang tid. Forskning viser at høy årsmiddelkonsentrasjon
av skadelige utslipp fører til alvorlige helseskader og økt dødelighet,
og i de store byene er nitrogendioksid (NO2) en særlig utfordring.
EFTAs overvåkningsorgan, ESA (EFTA Surveillance Authority), har
advart Norge om at grenseverdiene for skadelige utslipp gjentatte
ganger brytes. Norge, ved klima- og miljøminister Tine Sundtoft,
har meldt tilbake til ESA at det ikke er utsikter til å løse situasjonen
før 2025. ESA varslet i desember 2014 at de åpner sak mot Norge
for brudd på grenseverdiene i luftkvalitetsdirektivet og at de vil bringe
saken inn for EFTA-domstolen. Dette vil i så fall være den første
rettssaken mot Norge i EFTA-domstolen på miljøområdet.
Vegtrafikken er den største kilden til lokal forurensning i byene.
I tillegg gir fyring til oppvarming, utslipp fra havner og industri
og langtransportert forurensning helseskadelige utslipp. Følgende
tiltak vil ifølge Norsk institutt for luftforskning kunne redusere
luftforurensningen:
Trafikkreduserende tiltak gjennom
arealplanlegging, bygging av gang- og sykkelveger, kollektivsatsing,
etablering av lavutslippssoner, trafikantbetaling/vegprising og
parkeringsrestriksjoner
Støvbinding med magnesiumklorid og støvfjerning gjennom
gaterenhold
Reduserte hastigheter på vegene
Bruk av piggfrie vinterdekk
Riktig valg av drivstoff og motorteknologi
Innfasing av vedovner med lavt utslipp
Innføring av landstrøm til skip i havneleie
Internasjonale avtaler for å redusere langtransportert forurensning
Forslagsstillerne er opptatt av å bedre luftkvaliteten og sikre
at alle mennesker får puste i trygg og giftfri luft. Statens virkemiddelbruk
påvirker luftkvaliteten i byene. Staten har ansvaret for riksvegene,
og har dermed påvirkning på trafikkmengden inn mot de store byene.
Staten har også medansvar for kollektivsatsingen i kommunene, og
de statlige bevilgningene bør økes kraftig i årene som kommer. Videre
påvirker den nasjonale avgiftspolitikken både valg av oppvarmingskilder
i bygninger og hvilke motorteknologier som velges i kjøretøyparken.
Forslagsstillerne vil fremme og støtte forslag som gjør at den nasjonale politikken
bidrar til redusert lokal forurensning.
Det er kommunene som er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet.
Kommunene har derfor ansvar for å utrede tiltak dersom luftkvaliteten
er nær grenseverdiene, og iverksette disse for å unngå overskridelser
av grenseverdiene på kort og lang sikt.
Flere kommuner i Norge har gjennomført tiltak i form av panteordninger
for gamle vedovner, restriksjoner på piggdekk, hastighetsreduksjoner
og vedlikehold av veger. Eksempelvis har Kristiansand og Trondheim
innført tidsdifferensierte bompenger. I Bergen og Oslo har man innført
piggdekkgebyr.
Forslagsstillerne er tilhengere av å gi kommunene adgang til
å bruke flere virkemidler for å kunne redusere utslipp. Derfor bidro
Sosialistisk Venstreparti nylig til flertall på Stortinget for å
sikre kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å opprette lavutslippssoner,
og for å be regjeringen fremme forslag til flere virkemidler som
kan begrense biltrafikken i perioder der luftforurensningen er høy.
Sosialistisk Venstreparti var dessuten en del av et mindretall som
stemte for å gi kommunene som ønsker det, mulighet til å innføre
restriksjoner på kjøring av dieselbiler i de store byene, miljødifferensierte
bompenger, hjemmel til stenging av parkeringsplasser, hurtigetablering
av kollektivfelt og adgang til å kunne kreve inn lokale miljøavgifter.
Selv om kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet,
er det Norge som land som nå er stevnet inn for brudd på luftkvalitetsdirektivet. Forslagsstillerne
mener kommunene har stort handlingsrom til å gjennomføre trafikkreduserende
tiltak som vil få ned utslippene. Likevel har flere kommuner til
tross for dårlig luftkvalitet latt være å bruke virkemidler de har
for å regulere biltrafikk, for eksempel økt satsing på kollektivtrafikk,
satsing på tilrettelegging for sykkel og gange, rushtidsavgift, piggdekkavgift
og redusert parkering i sentrum.
Forslagsstillerne tar med dette forslaget derfor til orde for
at den statlige virkemiddelbruken må skjerpes overfor kommuner som
ikke sikrer innbyggerne sine trygg og giftfri luft gjennom å innføre
dagbøter og pålegg om ekstratiltak. Bøter og pålegg om ekstratiltak
skal ilegges kommunene av Miljødirektoratet basert på en faglig
vurdering.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen foreslå
lovhjemmel for at staten skal kunne ilegge bøter til kommuner som
bryter grenseverdiene for luftkvalitet per time.
2. Stortinget ber regjeringen foreslå lovhjemmel om statlige
pålegg om ekstratiltak, samt bøter, til kommuner som bryter grensene
for luftkvalitet som årsgjennomsnitt.
12. februar 2015