Dagens samfunn er i stor utvikling. Kriminalitetsbildet endrer seg, og ny teknologi gir nye muligheter både for å utføre kriminalitet og for å overvåke og frihetsberøve. Samfunnet får mer kunnskap om hvilken virkning kriminelle handlinger har på ofre, hva som virker når det gjelder forebygging, endringene i kriminaliteten, hvilke soningsmåter som virker og hvordan samspill mellom innsatte, familie, tjenesteapparat og frivillig sektor kan bygge opp under målsettingen om å gjøre samfunnet tryggere. Innholdet i kriminalomsorgen, praktiseringen av normalitetsprinsippet, dimensjoneringen av tjenester og personellressurser må tilpasses denne kunnskapen. Tros- og livssynsretten må være reell for innsatte, dette må også gjelde praktiseringen.

Kvinneperspektivet må følges opp i tråd med nyere forskning og anbefalingene fra Kriminalomsorgens rapport: Likeverdige forhold for kvinner og menn under kriminalomsorgens ansvar. Det er derfor behov for å utvikle innholdet i kriminalomsorgen etter disse linjene:

1. Utdanning, etter- og videreutdanning

Utdanningsløpet bør utvides til en treårig bachelorgrad og omfatte både fengsel og friomsorgen. Det bør legges til rette for at Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) sammen med fagorganisasjonene utvikler mulige etter- og videreutdanninger, og at videreutdanningsløp innenfor andre profesjonsutdanninger på høgskoler og universiteter blir tellende for arbeid i kriminalomsorgen.

2. Øke bruken av alternative straffeformer

Opptrappingsplan for narkotikaprogram med domstolskontroll bør iverksettes i alle større byer.

Det bør tas i bruk elektronisk varetektssurrogati, bruken av fotlenker bør økes, og samfunnsstraffordningen bør forsterkes.

Bøtetjenesteordningen bør gjøres permanent, og bruken av program mot ruspåvirket kjøring bør økes.

3. Rehabilitering og innhold

Rehabilitering må tilpasses den enkeltes behov og situasjon. Grundig kartlegging av ressurser og behov bør skje forut for soning, eventuelt så raskt som mulig etter at soning er startet. Programvirksomheten skal tilpasses den enkelte innsatte i større grad enn i dag. Det bør åpnes for at flere ansatte kan ha grunnutdanninger innen velferdsfag, medisin, psykologi og filosofi/religionsteori.

Det bør være krav om deltakelse i utdanningsopplegg for alle innsatte. Lav utdanning, mistrivsel på skolen og mobbing er erfaringer de fleste innsatte har. Utdanning og kompetanse er avgjørende for å kunne få jobb og muligheter til å forsørge seg selv. Utdanningen bør tilpasses det nivå den enkelte har.

Restorative justice-tilnærmingen, omtalt i St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker, s. 164, bør ha en sentral plass i moderne kriminalomsorg.

4. Helsetjenestetilbudet og medisinsk behandling må bedres

Fengselsopphold kan føre til bedre helse for mange innsatte, for andre kan det forsterke deres helseplager. Fastlegene i Norge har ansvar for all pasientbehandling som ikke krever spesialistbehandling. I henhold til normalitetsprinsippet og importmodellen må slik grunnleggende medisinsk behandling og kommunal oppfølging være tilgjengelig for innsatte.

Egne rusbehandlingsenheter bør opprettes i fengsler. Innsatte må ha tilgang til deltakelse i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Når innsatte soner i institusjon (§ 12-soning), skal de ha lik rett til tverrfaglig spesialistbehandling og de samme rettighetene etter helselovgivningen som andre pasienter. Behandlingstilbudet innen psykisk helse må styrkes. Alle fengslene skal ha egne gjeldsrådgivingstiltak og økt antall ansatte fra Nav. Familie og ikke-kriminelt nettverk må inkluderes i opplegg som et ledd i rehabiliteringen, og besøkshus skal finnes i alle fengsler.

Brukermedvirkningen styrkes ved å vektlegge erfaringer fra de som har lyktes i å endre atferd.

5. Frivillige organisasjoner

Det er behov for å styrke samarbeidet mellom kriminalomsorgen og organisasjonene som bidrar inn mot den. Frivillige organisasjoner er viktige brobyggere, mellom innsatte og familie og øvrige nettverk, mellom innsatte og øvrig tjenesteapparat og også ved å gi kunnskap og nyttig kompetanse, f.eks. dommersertifikat i idrettsgrener. Også frivillige organisasjoner som arbeider med kunst og kultur, har en viktig rolle overfor de innsatte.

6. Trossamfunn

Innsatte har trosfrihet på lik linje med andre innbyggere. Tilrettelegging for sjelesorg, samtaler om eksistensielle forhold, forkynnelse og religiøse aktiviteter må derfor være til stede.

7. Soningsutfordringer når det gjelder ideologiske ekstremister

Det bør gjøres en erfaringsoppsummering over de utfordringene dette medfører for innsatte, ansatte og innsattes rettigheter og muligheter for å delta i endringsopplegg.

8. Ledelse og styring

Kriminalomsorgen må styres etter en ledelses- og læringskultur, der gode lærings- og utviklingssirkler bygges og utvikles. Koblingen mellom utdanning, praksis, evaluering og forskning som grunnlag for ny teori og ny praksis, må ligge til grunn for all utvikling av tjenestene. I dette arbeidet må man kontinuerlig systematisere tilbakemeldinger fra ledere, ansatte, innsatte, de som utøver tjenester inne i fengslene, frivillige, pårørende og tilsynsmyndigheter.