Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Ulike typer støtteordninger

Ulike land har brukt forskjellige virkemidler for å stimulere til utbygging av vindkraft, og som kan være aktuelle for en norsk havvindsatsing:

  • Feed-in-tariffer: Vindkraftutbyggingen på land i Danmark og både på land og til havs i Tyskland ble startet med generøse innmatingstariffer, med fast pris for å levere strøm fra anlegget i 15–20 år. Etter hvert som kostnadene synker, senkes innmatingstariffen for nye prosjekter.

  • Contracts for difference: er en versjon av innmatingstariffer, men der utbygger og staten avtaler seg imellom hva utbyggeren skal få betalt per produsert kWh prosjekt for prosjekt. Denne modellen er i bruk i Storbritannia og Belgia for offshore vind. Britiske myndigheter har foreslått samme modell for å få i gang utbygging av ny atomkraft.

  • Grønne sertifikater: har vært brukt i Norge og Sverige for å stimulere til utbygging av vindkraft på land og vannkraft. Storbritannia har også brukt en slags sertifikatordning for å utløse bygging av offshore vind, men denne ordningen er avsluttet og erstattet av contracts for difference. I den britiske ordningen fikk ulike teknologier forskjellig antall sertifikater per produsert kWh. Dette førte til at antallet sertifikater i markedet ikke korresponderte med hvor mye ny strøm som ble produsert.

  • Auksjoner: har blitt brukt av Danmark. I denne modellen legges utbyggingen av en vindpark ut på auksjon, og den som byr minst får lov å bygge ut. Danske myndigheter har argumentert med at dette har fått ned kostnadene med bunnfast havvind betydelig.

  • Investeringsstøtte: har blitt brukt i Norge for å utløse fornybar utbygging før sertifikatene ble innført i 2012. I denne modellen konkurrerer ulike prosjekter om et direkte tilskudd, som betales ut når prosjektet er ferdig. Ordningen ble administrert av Enova, og den var omdiskutert. Den var ikke tilstrekkelig til at Stortingets mål om 3 TWh vindkraft i 2010 ble innfridd. Ordningen har også blitt brukt til å realisere utbygging av fjernvarme og bioenergi, med større suksessrate.

I desember 2014 fikk Energimyndigheten i Sverige beskjed om å utrede hvordan en ny støtteordning for vindkraft til havs skal utformes. Oppdraget skal være gjennomført innen 1. juni 2015.

Hva slags ordning som er best egnet for Norge, må utredes nærmere. Den må være tilstrekkelig og robust nok til å utløse bygging i full skala, den må være tilgjengelig for norske miljøer og teknologitilbydere, den bør konsentreres mot å finne kostnadseffektive løsninger, og den må være tilstrekkelig til å la flere ulike teknologikonsepter bli testet ut.