Til Stortinget
Et leirskoleopphold er verdifullt, både ved at det gir elevene
kunnskap og andre erfaringer og ved at oppholdet bidrar positivt
til elevmiljøet og gir sosial kompetanse.
De aller fleste grunnskoleelever har i løpet av grunnskolen et
opphold på leirskole. I dag dekker det offentlige utgiftene til
undervisningen ved leirskolene, mens elevene ofte må dekke øvrige
kostnader i forbindelse med leirskoleoppholdet.
Leirskoleopphold var tidligere finansiert gjennom et øremerket
tilskudd til kommunene. Etter at midlene ble lagt inn i rammetilskuddet
til kommunene, er det i dag kun tilskudd til lønn til de vertskommunene
som har lærere som er ansatt ved leirskolene, som finansieres særskilt
over statsbudsjettet. Besøkskommunene får refundert disse utgiftene
etterskuddsvis via Fylkesmannen. Utover dette har ikke kommunene
eller staten noen plikt til å dekke kostnadene ved leirskoleopphold
og reise for elevene.
Samtidig er det lagt sterke føringer, både nasjonalt og fra skolenes
side, om at elevene bør gis anledning til et leirskoleopphold i
løpet av grunnskolen. Men dessverre velger mange kommuner å prioritere bort
det å finansiere leirskole for elevene. Skolen gir gjerne klassene
fri til å reise, men utgiftene må betales av egen lomme. Mange skoler
har lange tradisjoner for å sende sine elever på leirskole på bestemte årstrinn,
og elevene gleder seg i flere år til det er deres tur. Men til tross
for at skolen legger til rette for leirskoleopphold gjennom å gi
elevene fri og ved å sende skolens egne lærere med under oppholdet
osv., er det forutsatt at utgiftene til dette dekkes gjennom egenbetaling
fra elevene og såkalte klassekasser. Det er ikke uvanlig at også
skolens utgifter til overtidsgodtgjørelse for medfølgende lærere
blir fakturert foreldregruppa.
Ved enkelte skoler tar foreldrene på seg ansvaret for å finansiere
reise og opphold slik at elevene likevel får den unike opplevelsen
som det ei uke på leirskole gir. Det er dette som i dag holder liv
i tradisjonen om leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Når skolene
så sterkt oppfordrer foreldrene til å finansiere leirskoleopphold,
og foreldrene gjør denne innsatsen, forteller det om hvilken verdi
det å delta på leirskole har for den enkelte, for elevmiljøet og
som læringsarena.
Tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) viser at 9,5 pst.
av elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole forrige skoleår.
Imidlertid viser tall fra Norsk Leirskoleforening at tendensen til
å sende elever på leirskole er synkende og at kommunene i svært
ulik grad bidrar i finansieringen av dette. Norsk Leirskoleforening
viser til at i 2013 ble 10 000 elever rammet av kommunal reduksjon
i tilskudd til leirskoleopphold, utelukkende begrunnet i kommuneøkonomi.
Det innebærer at mellom 15 til 20 pst. av elevene ikke lenger får
tilbudet om leirskoleopphold. Ifølge Norsk Leirskoleforening var
det i Vestfold en nedgang på 60 pst. i antall elever som fikk dra
på leirskole, flere kommuner velger bort leirskole for sine elever.
I Ot.prp. nr. 94 (2001–2002) fremmet daværende regjering forslag
til ny § 2-15 Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring i opplæringsloven.
Forslaget var i det vesentlige en presisering av gjeldende rett, slik
at det i større grad enn tidligere ble tydeliggjort at den offentlige
grunnskoleopplæringen skal være gratis. Som en konsekvens av ny
§ 2-15 ble den tidligere bestemmelsen i opplæringsloven § 2-1 sjette ledd
foreslått opphevet. Lovbestemmelsen, som ble vedtatt av Stortinget
19. desember 2002 og trådte i kraft ved sanksjonering av Stortingets
vedtak 31. januar 2003, lyder slik:
«§ 2-15 Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring
Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen
kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband
med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell,
transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre
turar som er ein del av grunnskoleopplæringa.»
Bestemmelsen slår fast at den offentlige grunnskoleopplæringen
skal være gratis for elevene. Det betyr at kommunen ikke kan kreve
betaling fra elevene eller foreldrene for verken undervisningsmateriell
eller aktiviteter (faglige og sosiale) som foregår i skoletiden
og i skolens regi, og som er en del av grunnskoleopplæringen i samsvar
med opplæringsloven og forskriftene til loven. Dette er videre presisert i
rundskriv F-14-03:
«Eksempler på utgifter til aktiviteter som kommunen ikke kan
kreve at elevene eller deres foreldre dekker, er utgifter til reise,
kost, losji og opplæring i forbindelse med leirskoleopphold eller
andre tematurer som er en del av opplæringen.»
Fra og med høsten 2002 ble rammetilskuddet til kommunene økt
med 25 mill. kroner, slik at kommunene skulle bli i stand til å
dekke alle kostnadene ved leirskoleopphold.
Imidlertid er praksis en ganske annen. Svært ofte er det nettopp
foreldrene som tar på seg hele ansvaret for å finansiere reise og
opphold i forbindelse med leirskoleopphold. Gjennom dugnader, gaver
til klassekasser og andre frivillige bidrag samles det inn penger
for å holde seg innenfor rammen av gratisskoleprinsippet. Foreldre
som enten av økonomiske årsaker eller andre forhold ikke er i stand
til å bidra med penger, kan vegre seg mot å la ungene bli med på
leirskolen. Derfor er det også av hensyn til sosial utjevning viktig
å rydde opp i finansieringen av leirskoleopphold. Forslagsstillerne
mener dagens praksis er uoversiktlig og gir grobunn for konflikter
i foreldregruppa i forsøket på å holde seg innenfor gratisskoleprinsippet.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014, i
Innst. 12 S (2013–2014), uttalte en samlet kirke-, utdannings- og
forskningskomité følgende:
«Komiteen legger til grunn at departementet, i samråd
med berørte interesseorganisasjoner og vertskommuner, vil se nærmere
på tiltak som kan bidra til å sikre at flest mulig kommuner har
mulighet til å prioritere leirskoleopphold for sine elever.
Komiteen viser til at leirskoleopphold er en verdifull opplevelse
for skoleelever. Komiteen vil oppfordre regjeringen til å gå gjennom
praktiseringen av gratisprinsippet slik at dette tilbudet sikres
på en god måte.
Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere en endring av
opplæringsloven for å sikre alle elever et leirskoleopphold i løpet
av grunnskolen.»
Slik svært mange skoler i dag praktiserer organiseringen av leirskoleturer,
er turen de facto som en del av undervisningen. Følgelig skal den
også finansieres av skolen. Kommunene er ikke forpliktet til å sende
elevene på leirskole. Forslagsstillerne ønsker at alle elever gis
rett til et opphold på leirskole i løpet av grunnskolen. En lovfesting
vil innebære at kommunene må finansiere utgiftene i tilknytning
til leirskoleopphold for sine elever.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovfesting av elevenes
rett til ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.
19. juni 2015