I Norge har man en tradisjon for å skille barnevernstjenesten fra helsetjenesten både kommunalt og regionalt. Det er stor grunn til å tro at det i kommunene ville blitt bedre tjenester til barna som trenger det om det i større grad var samarbeid mellom barnevern, helsetjenester og PPT. Som ledd i en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse må det arbeides for å sikre bedre samarbeid og god bruk av kompetanse i kommunen, uansett hvilken av tjenestene som får hovedansvar for hjelpetiltakene til den enkelte. Ungdommene som er plassert i barnevernsinstitusjon er ikke garantert å få den helsehjelpen de har krav på. I Prop. 106 L (2012–2013) oppsummeres forskning og utredninger om barnevern og psykisk helse. Her understrekes det at mange barn i barnevernet står overfor sammensatte utfordringer og mangler oppfølging fra foreldre. Det meldes om at barnevernsbarn blir nedprioritert innenfor psykisk helsevern, fordi de lever i en uavklart omsorgssituasjon eller mangler motivasjon til å ta imot hjelp.

Det påpekes også at gjeldende ordninger for døgnplassering og døgnbehandling ikke er tilpasset barnevernsbarns behov og livssituasjon. En forskningsrapport fra NTNU i 2015 viste at 76 prosent av barna på barnevernsinstitusjon hadde minst én diagnostiserbar psykisk lidelse. Dette samtidig med at det er mer enn 5 ganger så mange institusjonsplasser i barnevernet enn det er i det psykiske helsevernet. Tilbud innenfor psykisk helsevern forutsetter i for stor grad at barn og unge har en trygg omsorgsbase. Barn i barnevernet har behov for kombinerte behandlings- og omsorgstilbud. Manglende tilbud i helger og ferier kan innebære at barn som barnevernet har overtatt omsorgen for, må flytte mellom institusjoner. Dette skaper lite stabilitet for barn og unge som allerede befinner seg i en svært sårbar livssituasjon.

Forslagsstillerne ber regjeringen vurdere hvorvidt barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) bør ha en plikt til å levere ambulante team til barnevernstjenesten for å sikre nødvendig helsehjelp for den enkelte, og understreker viktigheten av generelt bedre samordning av barneverns- og psykisk helseverntjenester, herunder endringer i regelverket og praktiseringen av dette som fører til en styrking av barnets rett til samordnede tjenester i barnevern og psykisk helsevern, og ber regjeringen følge opp dette.