Samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre slår fast at behandlingstilbudet for psykisk syke skal styrkes, med økt kapasitet og et mer sammenhengende behandlingsløp. Polikliniske tilbud skal styrkes uten å gå på bekostning av døgnbehandling der det trengs, og det må tilrettelegges for større grad av ambulant virksomhet. Ledelsen i flere av de lokale helseforetakene varslet om kutt innen psykisk helsevern i 2016 og stagnering i tjenestene.

Riksrevisjonen la i 2015 frem en rapport om samhandlingsreformen hvor det konkluderes med at tilbudet til psykisk syke er langt fra godt nok. Antallet heldøgnplasser til rusbehandling og psykiatri i spesialisthelsetjenesten har blitt redusert med nesten 10 prosent fra 2010 til 2014. Reduksjonen har ikke blitt kompensert med en tilsvarende styrking av tilbudet i kommunene.

Regjeringen Solberg har gjeninnført «den gylne regel» om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn i somatikken. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene ble det lagt til grunn at veksten innen psykisk helsevern skulle komme ved de distriktspsykiatriske sentrene og innen psykisk helsevern for barn og unge. Tall fra Samdata (2014) viser at gjennomsnittlig ventetid for barn og unge innen psykisk helsevern (PVBU) har gått ned fra 65 til 53 dager fra 2011. Imidlertid er den prosentvise kostnadsveksten til somatiske sykehus høyere (4,2 prosent) enn til psykisk helsevern (0,7 prosent). Dette gjaldt alle regionene. Fra 2013 til 2014 var det også noe sterkere vekst i årsverk på somatiske sykehus enn i psykisk helsevern. Den prosentvise veksten i aktivitet var likevel sterkere i psykisk helsevern for voksne enn ved somatiske sykehus, men ikke innen psykisk helsevern for barn og unge. Innen psykisk helsevern for barn og unge har det vært en betydelig økning i pasientraten, nær 150 prosent, etter opptrappingsplanens start. De siste årene har imidlertid veksten i pasientraten stoppet opp. Antallet polikliniske konsultasjoner per innbygger under 18 år har imidlertid fortsatt å øke. Polikliniske konsultasjoner økte ved både somatiske sykehus (3,5 prosent), psykisk helsevern for voksne (5,1 prosent) og ved tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) (7,3 prosent per innbygger 18 år og eldre). Den laveste veksten var innenfor psykisk helsevern for barn og unge, med en vekst i konsultasjonene på 2,8 prosent. Døgnopphold brukes i liten grad innen PVBU, og det har vært en stabilitet på rundt 300 døgnoppholdsplasser i perioden 1998 til 2014 (Samdata spesialisthelsetjenesten 2014). Det er grunn til å tro at dette tallet er så lavt fordi mange barn og unge som har psykiske lidelser, blir plassert i institusjoner innen barnevernet. Forslagsstillerne er bekymret for at den reelle ressurstilførselen til psykisk helsevern går ned, til tross for den politiske målsettingen om en tydeligere prioritering av rus og psykisk helse. Det er svært problematisk om den gylne regel hevdes oppfylt om det i praksis kuttes i tilbudet, så lenge kuttet er mindre i psykiatrien enn i somatikken.

Psykisk helsevern må tilføres nødvendige ressurser til både dag- og døgntilbud og det må utvikles sterkere ambulante tilbud for å sikre nødvendig hjelp til barn og unge når den trengs. Et helhetlig og individuelt tilpasset behandlingsløp må sikres den enkelte.

Ventetidene innen psykisk helsevern for barn og unge er fortsatt for lang. Mange må vente altfor lenge når hjelpen trengs som mest. Det er nødvendig med en reell utbygging og utvikling av tjenestetilbudet til barn og unge. Forslagsstillerne mener det også er behov for å se på de polikliniske refusjonstakstene innen psykisk helsevern for barn og unge med tanke på om prissettingen kan hindre omfanget av samarbeidet med andre tjenester.