Til Stortinget
Enslige mindreårige asylsøkere er barn som kommer alene til Norge
uten voksne som har foreldreansvar for dem. Barn alene på flukt
har særlige rettigheter, blant annet ifølge FNs barnekonvensjon.
For at disse barna skal få innfridd rettighetene de har krav på,
må norske myndigheter vite om en asylsøker er over eller under 18
år. Det er svært viktig at barn ikke blir feilvurdert som voksne,
og at ikke voksne blir feilvurdert som barn. Hvorvidt en søker er
over eller under 18 år har betydning for behandling av asylsaken,
for hvilke bo- og oppfølgingstilbud som gis og for hvilke offentlige
tjenestetilbud søkeren har krav på (for eksempel barnevernstjenester
eller skole).
Mange enslige mindreårige som søker asyl i Norge, har ikke identitetsdokumenter
som norske myndigheter anser å ha tilstrekkelig notoritet til å
dokumentere alder. Registrering av alder kompliseres av at en del
asylsøkere ikke vet nøyaktig når de ble født. Det forekommer også
at voksne bevisst oppgir å være under 18 år for å oppnå fordelene
som barn får i asylprosessen, eller at barn bevisst oppgir å være voksne.
Mindreårige ofre for menneskehandel kan ha blitt utstyrt med dokumenter
som viser at de er voksne, eller fått beskjed om å si at de er voksne.Guri
Tyldum, Hilde Lidén, May-Len Skilbrei, Carmen From Dalseng og Kristian
Takvam Kindt, «Ikke våre barn – Identifisering og oppfølging av
mindreårige ofre for menneskehandel i Norge», Fafo-rapport 2015:45,
oktober 2015.)
Det finnes ingen aldersundersøkelser som med sikkerhet kan fastslå
en persons kronologiske alder. Dagens medisinske aldersundersøkelser
er omstridte i medisinskfaglige miljøer. Legeforeningens utvalg for
menneskerettigheter, Rådet for legeetikk, Norsk barnelegeforening,
Norsk barnerøntgenforening og Den europeiske barnelegeforeningen
fraråder leger å delta i medisinske aldersundersøkelser. Folkehelseinstituttet
overtok fagansvaret for medisinske aldersundersøkelser fra 1. januar
2016. De opplyser i brev til Helse- og omsorgsdepartementet av 23. desember
2015 at de ikke vurderer dagens system for medisinske aldersundersøkelser
til å være tilstrekkelig vitenskapelig basert til at de kan overta gjeldende
praksis.
Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) er den medisinske aldersundersøkelsen
«på nåværende tidspunkt den mest objektive og faglig begrunnede
vurderingen av søkerens alder», og er tungtveiende når UDI fastsetter
asylsøkeres alder.UDI, «Behandling av asylsaker fra enslige
mindreårige søkere – særlig om aldersvurdering», PN 2012-011 (tilgjengelig
fra: http://udiregelverk.no/no/rettskilder/udi-praksisnotater/pn-2012-011/#_Toc337799140).
I en rapport fra mars 2016 konkluderer Norsk organisasjon for
asylsøkere (NOAS) og Redd Barna med at dagens praksis for aldersvurderinger
bryter med utlendingsloven og FNs retningslinjer.NOAS og
Redd Barna, «Over eller under 18 år? Aldersvurderinger av enslige
mindreårige asylsøkere», mars 2016. For tiden aldersundersøkes
alle asylsøkere som oppgir å være enslige mindreårige mellom 15
og 18 år, uten at det foretas en individuell vurdering av hvorvidt
det foreligger tvil om alder. Dette er i strid med § 88 i utlendingsloven,
som sier at det skal gjøres en konkret, individuell vurdering av
om det foreligger tvil om alder før aldersundersøkelse gjennomføres.
Praksisen er også i strid med FNs retningslinjer, som sier at aldersundersøkelser
bare bør gjennomføres som en siste utvei og kun dersom det er rimelig
grunn til å tvile på oppgitt alder.
Forslagsstillerne mener at overforbruk av usikre medisinske aldersundersøkelser
kan føre til feilvurderinger av alder. Medisinske aldersundersøkelser
er også svært kostnadskrevende, og kan være psykisk belastende for
søkerne.Ibid.
Mangel på retningslinjer for psykososiale aldersundersøkelser
kan ha medført at europeiske land legger større vekt på medisinske
aldersundersøkelser.SCEP, «Review of current laws, policies
and practices relating to age assessment in sixteen European Countries»,
mai 2011. Vektleggingen av medisinske aldersundersøkelser
kan være et resultat av en oppfatning om at medisinske metoder er
mer pålitelige, og kan innebære at usikre medisinske metoder gis
uberettiget legitimitet.UNICEF, «Age assessment practices:
a literature review & annotated bibliography», mai 2011.
Ifølge FNs retningslinjer må det gjøres helhetlige aldersvurderinger
som ser hen til både fysisk og psykologisk utvikling.UNHCR,
“Guidelines on International Protection: Child Asylum Claims under
Articles 1(A)2 and 1(F) of the 1951 Convention and/or 1967 Protocol
relating to the Status of Refugees”, 2009. Forslagsstillerne
mener at psykososiale aldersundersøkelser som et tillegg til medisinske
aldersundersøkelser vil være i tråd med FNs anbefalinger og bidra
til mer solide aldersvurderinger ved tvil om alder. Ingen former
for aldersundersøkelse bør iverksettes med mindre det er tvil om
asylsøkerens oppgitte alder. Dersom det foreligger tvil, vil aldersvurderinger
bli mer solide med bruk av to ulike undersøkelser.
Psykososiale aldersundersøkelser har to formål: 1. Å vurdere
hva som er asylsøkerens sannsynlige kronologiske alder; 2. Kartlegge
sårbarhet og oppfølgingsbehov.International Organization
for Migration og det Østerrikske innenriksdepartementet, «RESOURCE
BOOK for Law Enforcement Officers on Good Practices in Combating
Child Trafficking», mars 2006. Psykososiale aldersundersøkelser
vil kunne bidra til kartlegging av hva som er til barnets beste,
avdekke oppfølgingsbehov og bidra til opplysning av asylsaken. Psykososiale
aldersundersøkelser kan for eksempel gjennomføres som en utvidet
del av helseundersøkelsen på transittmottak, og kan gjennomføres
uten bruk av uforholdsmessige store økonomiske ressurser.
Det foreligger lite informasjon om hvordan psykososiale aldersundersøkelser
bør gjennomføres, selv om slike undersøkelser vektlegges i stor
grad i internasjonale retningslinjer.SCEP, «Position Paper
on Age Assessment in the Context of Separated Children in Europe»,
2012; SCEP, «Review of current laws, policies and practices relating
to age assessment in sixteen European Countries», mai 2011; UNICEF, «Age
assessment practices: a literature review & annotated bibliography»,
mai 2011. Det ser ut til å være behov for forskning på
feltet.
UDI er åpne for psykososiale aldersundersøkelser. Slike undersøkelser
støttes også av UNICEF Norge og fagpersoner ved Regionsenter for
barn og unges psykiske helse og Nasjonalt kunnskapssenter om vold
og traumatisk stress.NOAS og Redd Barna, «Over eller under
18 år? Aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere», mars
2016.
NOAS og Redd Barnas rapport synliggjør at aldersuttalelser fra
saksbehandlere i Politiets utlendingsenhet og UDI er av for lav
kvalitet. Uttalelsene er dårlig begrunnet og legger for stor vekt
på en vurdering av asylsøkerens utseende. Forslagsstillerne mener
det er et behov for kvalitetssikring av disse uttalelsene, og det
må sikres at saksbehandlere har tilstrekkelig kompetanse til å uttale
seg om alder.
Det kan være tilfeldig om ansatte på omsorgssenter og mottak
skriver aldersuttalelser for søkere, noe som medfører en urimelig
forskjellsbehandling.Ibid. Ansatte på omsorgssenter
og mottak ser asylsøkeren i ulike situasjoner og over tid, og har
derfor et godt utgangspunkt for å uttale seg om søkerens alder.
Godt begrunnede aldersuttalelser fra saksbehandlere og ansatte
på omsorgssenter og mottak vil bidra til mer solide aldersvurderinger.
NOAS og Redd Barna dokumenterer videre at aldersfastsettelse
begrunnes for dårlig i UDIs vedtak. Det er svært viktig for asylsøkernes
rettssikkerhet at UDIs aldersvurdering synliggjøres i tilstrekkelig grad
i asylvedtaket.
Forslagsstillerne viser til at et bredt flertall på Stortinget
er enig om behovet for å utrede nye og mer treffsikre metoder for
alderstesting av barn. Det vises i den forbindelse til avtalen «Et
felles løft for god integrering – Tiltak for å møte flyktningkrisen,
del II og III», som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 16. desember 2015.
Fra avtalens kapittel 3 punkt 7 hitsettes: «Utrede nye og mer treffsikre
metoder for alderstesting av barn.»
Avtalen er også forankret i Stortinget gjennom behandlingen av
Dokument 8:37 S (2015–2016), som ble vedtatt 18. desember 2015.
Forslagene som fremmes anses å være en konkretisering og oppfølging
av Stortingets tidligere vedtak.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen instruere
UDI om tolkning av § 88 i utlendingsloven om i hvilke tilfeller
aldersundersøkelse kan benyttes.
2. Stortinget ber regjeringen utlyse midler til et forskningsprosjekt
for utvikling av en metode for psykososiale aldersundersøkelser.
3. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre
at aldersuttalelser fra saksbehandlere i Politiets utlendingsenhet
og UDI er av god nok kvalitet, og at aldersfastsettelse i vedtak
synliggjøres i tilstrekkelig grad.
4. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre
at aldersuttalelser fra omsorgssenter og asylmottak foreligger i
flere saker.
11. mai 2016