Trafikk med både personer og varer på norske veier vil i årene fremover øke. Stortinget har også gjennom klimaforliket og ved behandlingen av Innst. 450 S (2012–2013), jf. Meld St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, vedtatt nullvekstmålet, at all vekst i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Økt antall personkilometer både som «myk» og «hard» trafikant kan gi nye utfordringer som øker behovet for kunnskap om menneskets tenkning, kognitive forståelse og handlingsvalg. Videre vil det også være behov for å forstå hvordan kooperative intelligente transportsystemer (ITS) og større grad av delvis automatiserte, og etter hvert helautomatiserte, kjøretøy vil påvirke trafikantens rolle i trafikksystemene. Utviklingen av ITS går raskt. Utfordringen ligger i å tilpasse denne utviklingen til menneskets begrensninger, ønsker og behov slik at systemene som skal formidle informasjon mellom trafikanter i vegsystemet og mellom vegsystemets infrastruktur og trafikantene, blir sikker og best mulig.

Avinor og transportetatene (Statens vegvesen, Kystverket og Jernbaneverket) har også store ambisjoner om å gjøre trafikksikkerhetssystemene sikrere. I sitt grunnlagsdokument til ny Nasjonal transportplan fremmer de et mål om at i 2030 skal antall drepte og hardt skadde ikke overstige 350. Altså mer enn en halvering sammenlignet med i dag. Dette er en ambisiøs målsetting, men forslagsstillerne mener det er riktig i lys av nullvisjonen å støtte opp under en slik målsetting.

Forslagsstillerne mener derfor en bredere trafikksikkerhetsforskning, som også i større grad inkluderer trafikantadferd, vil være et viktig bidrag for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. Resultatene av forskning på trafikantadferd vil også være et viktig bidrag i kommuneplanleggingen for å bidra til trafikksikre, effektive, smarte og hensiktsmessige arealløsninger.

En intensivert forskningsinnsats på trafikkantadferd bør samordnes i et nasjonalt trafikkfaglig kompetansesenter med forankring hos sentrale forskningsmiljø og i universitets- og høyskolesektoren. Det bør også knytte til seg fagkompetanse fra andre nasjonale og internasjonale fagmiljø etter behov slik at det etableres en sterkere faglig fellessatsing på trafikantadferd på et høyt nivå. Gjennom økt kunnskap om menneskets egenskaper og behov vil utformingen av trafikksystemene og trafikkmiljøet kunne få bedre løsninger som i større grad enn i dag spiller på lag med brukerne. Samtidig blir det vesentlig å sørge for at kompetansen og resultatene som senteret frambringer, raskest mulig blir tatt i bruk.