Bakgrunn
Folkefinansiering,
eller crowdfunding, er internasjonalt en sterkt voksende måte å
finansiere arrangementer, prosjekter og forretningsideer på. Særlig
i store land som Kina, USA og Storbritannia er slike alternative finansieringsformer
betydelig og utbredt. Veksten i Europa har også vært sterkt økende
de siste årene, mens det er så godt som ikke-eksisterende i Norge.
Blant Norges naboland er det Finland som utmerker seg i positiv
forstand. Grunnen til dette er at Finland også har gått lengst i
å tydeliggjøre rammevilkårene for folkefinansiering.
I USA var crowdfunding
en viktig del av president Obamas Jobs Act-program, og i 2015 kom
det på plass et regelverk som regulerer denne formen for finansiering
i USA. Forslagsstillerne mener mye av grunnen til at folkefinansiering
ikke er mer utbredt i Norge, er et komplisert og fragmentert regelverk.
Særlig er potensialet for folkefinansiering stort innenfor kulturområdet,
men regelverket står i veien for virkelig å ta i bruk dette verktøyet.
I stedet for å ha
et eget norsk regelverk etter f.eks. amerikansk modell er alternative
finansieringsformer som folkefinansiering dels regulert i verdipapirhandelloven,
dels i lov om forvaltning av alternative investeringsfond og dels
i finansforetaksloven.
Dette er kompliserte
lover som det nesten er umulig for en kulturutøver å sette seg inn
i. Det er derfor behov for en betydelig forenkling med egne oversiktlige
regler for folkefinansiering.
Etter forslagsstillernes
syn er det et stort potensial i å forenkle og samordne regelverket
og dermed øke omfanget av folkefinansiering også i Norge. Lett tilgjengelig teknologi
bidrar til at veien mellom en idé og finansieringskilder er kort.
Det ligger åpenbart en stor potensiell merverdi for både aktører
og samfunn i å rydde opp i et komplisert regelverk og stimulere
til økt grad av alternative finansieringsformer som folkefinansiering.
Et forenklet regelverk, sammen med tilgjengelig og hensiktsmessig
informasjon om og oversikt over rammevilkårene, bør snarest mulig
komme på plass.