Bakgrunn

Hyperloop er en ny høyhastighetstransportteknologi som bruker rør med svært lavt lufttrykk til å transportere varer og personer. Varer og personer transporteres i det man kaller en pod, som tilsvarer et aerodynamisk kjøretøy. Ved hjelp av magnetiske krefter (Maglev-teknologi) er ikke pod-ene i direkte kontakt med underlaget, noe som gir en friksjonsfri bevegelse. På grunn av det lave luftrykket inne i røret kan pod-ene, ved hjelp av en elektrisk motor, forflyttes svært energieffektivt, nær sagt uten luftmotstand. Det er forventet at hastigheten kan overstige 1 200 km/t hvis ønskelig. Lavt energiforbruk, små arealkrav (halvparten av det et tog krever i en tunnel), robusthet mot vær og annen trafikk og nærmest fravær av støy gjør hyperloop til en svært effektiv og miljøvennlig transportløsning.

Store aktører og kompetansemiljø investerer nå tungt flere steder internasjonalt for at den første operative hyperloop-strekningen skal kunne realiseres om få år. Dette har gjort at utviklingen har gått langt raskere enn forventet. Siden første fase av gjeldende Nasjonal transportplan (NTP 2018–2029) ble igangsatt, har det skjedd en voldsom utvikling innen teknologien, noe som gjør at teknologien ikke er grundig vurdert i planen. Nå er imidlertid den første fullskala testbanen allerede i drift i USA, eid av selskapet Virgin Hyperloop One, og det jobbes nå med å bygge testanlegg flere steder i verden. Finland ser ut til å kunne etablere et ledende senter for denne teknologien allerede i 2018.

Kilde: https://www.thetimes.co.uk/article/britain-must-wait-for-700mph-hyperloop-train-20jzg5z65

Dette gjøres i forbindelse med at de i første omgang vil etablere en hyperloop-bane mellom Helsinki og Stockholm med reisetid på rundt 30 minutter. Det er allerede gjort en utredning av denne strekningen og valgt ut en første delstrekning for å få driftserfaring med teknologien. Mulighetsstudien viser en positiv økonomi for en operativ linje mellom Helsinki og Stockholm med priser som er svært konkurransedyktige sammenliknet med fly.

Hyperloop passer svært bra for en norsk og nordisk fellessatsing for å sikre mer miljøvennlig transport, økt verdiskaping og flere arbeidsplasser. Norge har stor kompetanse og erfaring, blant annet fra olje- og gassektoren, som man kan bygge på ved etablering av hyperloop-forskning og -industri i Norge. Eksempler er oljeindustrien, som har bygget over 10 000 km rørinfrastruktur i Nordsjøen, mens Norge har ca. 4 000 km med jernbane. Norden er også ledende på sikkerhetskultur, infrastrukturutbygging, systemintegrasjon og legalt rammeverk for samferdsel. Dette er forhold som det amerikanske selskapet Virgin Hyperloop One anser som strategiske konkurransefortrinn.

I tillegg har norsk industri utviklet avanserte kontrollsystemer til oljeinstallasjoner som kan videreføres ved bygging og drift av hyperloop-systemer. Er Norge tidlig ute – slik som innen autonome skip – kan også mange små og mellomstore bedrifter etableres som følge av en satsing. I Danmark var man tidlig ute med å satse på vindkraft, og de har nå en 100 milliarder stor industri på grunn av at de så disse mulighetene allerede på 1990-tallet. Siden Finland er et av de landene som har kommet lengst med sine planer for hyperloop, vil det også være en fordel å se på en felles nordisk modell.

Hyperloop-teknologien har flere bruksområder og er egnet til både passasjer- og godstransport.

Kilde: Oljedirektoratet

Konklusjon

En norsk utredning av hyperloop kan ikke vente til neste NTP. Dersom Norge ikke blir med i en tidlig fase av utviklingen i denne nye teknologien, risikerer man å miste et svært stort verdiskapingspotensial når hyperloop-teknologien blir kommersialisert i stor skala som en vesentlig del av det 21. århundres transportsystem. Ledende norsk kompetanse fra energisektoren (bore, rør, infrastruktur, subsea, tunneler) kan få ny anvendelse, og norsk fisk kan få mye raskere markedstilgang på en svært miljøeffektiv og lydløs måte. Den svært belastede transportkorridoren Oslo–Gøteborg–København har begrenset kapasitet med hensyn til forventet vekst i transportvolum fremover, noe hyperloop kan løse dersom den holder det den nå lover. Det koster lite å komme inn på et tidlig tidspunkt, særlig med mulighetsstudier, men det kan vise seg svært kostbart å ikke ha vært med fra starten, nå som utviklingen skyter hyperfart i Norges naboland.

Kilder

1. NORFRA. [sitert 2017 November 24]; tilgjengelig fra: www.norfra.no/.

2. Almås, K., Ratvik, I., Sjøkart mot 2050. 2017, SINTEF Ocean.

3. Larsen, I.K., Verdiskaping ved fisketransporter. 2003, Transportøkonomisk institutt.

4. Norges sjømatråd. Nøkkeltall. 2017 [sitert 2017 November 23]; tilgjengelig fra: http://seafood.no/markedsinnsikt/nokkeltall/.