Representantforslag om aktivitetsrett og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Dette dokument

  • Representantforslag 132 S (2017–2018)
  • Fra: Hadia Tajik, Arild Grande, Lise Christoffersen, , Svein Roald Hansen, Eirik Sivertsen og Rigmor Aasrud
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Sosialhjelpsutgiftene har økt de siste årene i form av antall som mottar sosialstønad, men også i form av stønad per måned per mottaker. Samtidig viser forskning at endringer i forvaltningen av sosialhjelp har bidratt til å redusere utbetalingene siden 2012, særlig gjennom økt bruk av arbeidsrettede vilkår og tettere oppfølging. Dette relaterer seg direkte til kommunenes anledning til å praktisere aktivitetsplikt for mottak av sosialhjelp, som ble innført under regjeringen Stoltenberg II.

Forslagsstillerne mener det bør settes plikt om aktivitet for alle sosialhjelpsmottakere, så lenge det bidrar til å hjelpe flere ut i jobb og aktiviteten er riktig og tilpasset brukerens behov. Nav må gis økte muligheter til å sette inn korrekte tiltak basert på den enkeltes forutsetninger. Samtidig skal en skjerpet aktivitetsplikt følges av en rett til aktivitet.

Forslagsstillerne vil understreke retten til individuell plan, som krever god koordinering av tjenester og tett samarbeid mellom veileder og bruker, herunder revurderinger og videreutvikling av vilkår og tiltak basert på den enkelte brukers ønsker og forutsetninger. Det bør legges mer vekt på bruk av kvalifiseringsprogram, særlig for dem som står i fare for å bli langtids sosialhjelpsmottakere, og bruken av utdanning som tiltak må styrkes for å kvalifisere flere for arbeidsmarkedet.

Forslagsstillerne viser til Proba Samfunnsanalyses rapport nr. 2017-08 «Sosialhjelpsutgiftene – drivkrefter og tiltak», som peker på forbedringsområder og «gode grep» i forvaltningen av sosialhjelp. Bruk av vilkår generelt sett, og arbeidsrettede vilkår spesielt, er viktig for å begrense sosialhjelpsutgiftene. Mottakere som har vilkår, bør følges opp tett. For å bidra til at de som har behov for medisinsk behandling eller et arbeidsrettet løp, raskt kommer over på riktig spor, er det en fordel med raskest mulig avklaring.

Rapporten viser til at mange Nav-kontorer har gode erfaringer med kvalifiseringsprogram og Jobbsjansen, tiltak med tett oppfølging i arbeidsrettede aktiviteter. Nært samarbeid om kommunale og statlige virkemidler er viktig for et godt resultat. Det pekes på betydningen av samarbeid mellom de ulike delene av Nav, og mellom Nav og andre deler av velferdsapparatet, som tilpasset opplæring, boligsosiale tiltak, rusomsorg, helsetjenester eller barnevernstjenester.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:
  • 1. Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak med vurdering av hvordan en rett og plikt til aktivitet for alle mottakere av økonomisk sosialhjelp kan utformes.

  • 2. Stortinget ber regjeringen i utarbeidelse av aktivitetsretten spesielt legge vekt på behovet for rask vurdering av hvilke aktiviteter som kan bidra til et arbeidsrettet løp, og etablere en rett til tett oppfølging av de aktivitetene som settes i gang.

  • 3. Stortinget ber regjeringen styrke bruken av kvalifiseringsprogram, Jobbsjansen og individuell jobbstøtte samt understreke retten til individuell plan.

  • 4. Stortinget ber regjeringen øke handlefriheten til ansatte i Nav, slik at de kan lage individuelle planer for tilbakeføring til arbeidslivet basert på brukerens forutsetninger.

  • 5. Stortinget ber regjeringen styrke den helhetlige oppfølgingen mellom de ulike delene av Nav-kontorene, og mellom Nav og andre deler av velferdsapparatet, herunder tilpasset opplæring, boligsosiale tiltak, rusomsorg, helsetjenester eller barnevernstjenester.

13. februar 2018

Hadia Tajik

Arild Grande

Lise Christoffersen

Eigil Knutsen

Svein Roald Hansen

Eirik Sivertsen

Rigmor Aasrud