Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Solfrid Lerbrekk og Lars Haltbrekken om endring av bostøtte og opprettelsen av midlertidige ordninger for å nå vanskeligstilte husstander som har problemer med høye energipriser – BERIKTIGET

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

I dag ser man at det er høye strømpriser på grunn av lav fyllingsgrad i magasinene og kalde perioder. Strømregningen vil nå bli like stor som i 2011. Det er store svingninger som gjør dette svært krevende for de mest vanskeligstilte. Norges vassdrags- og energidirektorat advarte i Dagens Næringsliv 22. januar 2019 om at prisene kan bli høyere på grunn av snømangel i fjellene. Det er derfor grunn til å anta at strømregningen til husholdningene vil bli høyere, eller like høy, fremover.

I 2011 brukte den rød-grønne regjeringen 320,5 mill. kroner på å gi en engangsutbetaling til mottakere av bostøtte for å gi en ekstrautbetaling når strømprisen var svært høy. Det ble fremlagt i Prop. 61 S (2010–2011) og ble enstemmig vedtatt. Forslagsstillerne mener at dette bør gjentas nå, og at det bør gis en engangsutbetaling på linje med det som ble gjennomført i 2011, sett i sammenheng med strømprisen.

Siden Solberg-regjeringen overtok i 2013, har antallet som mottar bostøtte falt, og det vil ikke lenger være tilstrekkelig kun å gi økt bostøtte, for å avdempe problemene med høye energipriser. Antallet husstander som mottok bostøtte i 2011, var ifølge Husbanken 155 410, og i 2017 var det i gjennomsnitt 123 700 husstander som mottok bostøtte. I Prop. 20 S (2018–2019) om saldering av budsjett for 2018 fastslår regjeringen at nytt anslag er nede på 88 800 personer, altså er det i gjennomsnitt blitt 34 900 færre husstander som mottar bostøtte. Tidligere var utgifter til oppvarming en del av det som ble beregnet i bostøtten, mens det nå kun er alders-, uføre- og etterlattepensjonister som ikke har dekket utgifter til oppvarming i felleskostnadene, som i tillegg får lagt til grunn 6 230 kr per år til dekning av utgifter til oppvarming. Dette gjør at endringer i strømprisen ikke vil påvirke bostøtten til husstandene, og dermed heller ikke kompenseres. Forslagsstillerne mener at oppvarmingsutgifter bør være en del av vurderingen ved beregningen av bostøtten.

Det er vanskelig å nå alle som trenger hjelp med å klare høye strømutgifter, kun ved å gi ekstra til de som allerede kvalifiserer for bostøtte. Eksempelvis vil de som har blitt uføre siden 2015, i hovedsak ikke få bostøtte.

Dette er en villet utvikling hvor stadig færre får bostøtte, og hvor en stor andel av disse har en inntektsutvikling hvor de mister kjøpekraft. Det er derfor nødvendig å sørge for at de kan betale de økte utgiftene til oppvarming.

Forslagsstillerne vil derfor foreslå at regjeringen må vurdere løsninger for å nå de som ikke lenger kvalifiserer for bostøtte, men som likevel ikke kan håndtere strømutgiftene.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:
  1. Stortinget ber regjeringen snarest komme til Stortinget med forslag om opprettelse av en ordning der personer med lav inntekt og høye boutgifter kan søke om dekning av oppvarmingskostnader.

  2. Stortinget ber regjeringen om å opprette en midlertidig ordning hvor også de som i dag ikke mottar bostøtte, kan søke om dekning av høye oppvarmingskostnader dersom de har lav inntekt og høye boutgifter.

  3. Stortinget ber regjeringen endre bostøtteordningen slik at oppvarmingsutgifter blir en del av beregningen av utbetalt bostøtte.

  4. Stortinget ber regjeringen endre grensene for beregning av bostøtten slik at personer som i 2013 var omfattet av ordningen, igjen får bostøtte.

31. januar 2019

Audun Lysbakken

Karin Andersen

Kari Elisabeth Kaski

Solfrid Lerbrekk

Lars Haltbrekken