Bakgrunn

Domstolloven § 19 første ledd slår fast at alle tingretter skal ledes av en sorenskriver. 28. september 2015 fastsatte Domstoladministrasjonen forskrift om felles faste dommerstillinger, med hjemmel i domstolloven § 33 c annet punktum. Forskriften § 3 første ledd annet punktum lyder:

«Domstoladministrasjonen kan i særlige tilfeller fastsette at to eller flere domstoler skal ha felles domstolleder.»

Domstoladministrasjonen kan etter dette fastsette at to eller flere domstoler skal ha felles domstolleder dersom vilkåret «i særlige tilfeller» er oppfylt. Beslutningsmyndigheten ligger til Domstoladministrasjonens styre, jf. forskriften § 3 tredje ledd.

I praksis innebærer felles ledelse at en tingrett eller jordskifterett styres av en domstolleder ved en annen tingrett eller jordskifterett.

I 2016 vedtok styret i Domstoladministrasjonen at felles ledelse skulle vurderes ved enhver ledig domstollederstilling. I stedet for å lyse ut sorenskriverembetet konstitueres en som allerede innehar funksjonen ved en annen domstol. I praksis er det nærmest automatikk i at felles ledelse blir besluttet i de tilfellene der en sorenskriver avgår fra sin stilling ved pensjon eller på annen måte.

Forslagsstillerne mener Domstoladministrasjonen ikke håndterer beslutninger om felles ledelse ut fra vilkåret «særlige tilfeller» og et prinsipp om at hjemmelen skal være en unntaksregel. Domstoladministrasjonens praksis synes nå å være basert på et pensjonsprinsipp og et tilfeldighetsprinsipp. Når det til enhver tid er de domstolene med sorenskrivere som avgår fra sin stilling, som får felles ledelse, blir det også svært tilfeldig hvilke domstoler som legges under felles ledelse. Dette bør i stedet være gjenstand for en konkret vurdering, hvor felles ledelse bare unntaksvis innføres.

Stortingsrepresentantene Jenny Klinge, Anne Tingelstad Wøien og Janne Sjelmo Nordås fremmet 9. april 2015 et representantforslag om å endre domstolloven slik at alle tingretter skal ha en domstolleder som kun har ansvar for én embetskrets, se Dokument 8:89 S (2014–2015). Representantforslaget ble behandlet i Stortinget 14. mars 2016 på grunnlag av justiskomiteens innstilling, jf. Innst. 159 S (2015–2016).

Forslaget fikk ikke flertall. Forslagsstillerne vil imidlertid vise til komiteens merknad i Innst. 159 S (2015–2016):

«Komiteen vil vise til at justis- og beredskapsministeren i svarbrev til komiteen av 5. oktober 2015 skriver at på bakgrunn av høringssvarene som er kommet på forslaget til forskriftsendring fra DA, har forskriften blitt justert. Statsråden skriver at kun i ‘særlige tilfeller’ vil det være aktuelt med felles domstolleder. Videre merker komiteen seg at statsråden skriver at praktiseringen av en slik forskrift langt på vei vil være i tråd med departementets innspill i høringsrunden, hvor departementet la til grunn at en slik hjemmel må benyttes med varsomhet etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.»

I debatten presiserte daværende statsråd Anders Anundsen at hjemmelen for å beslutte felles ledelse var en unntaksregel, og uttalte følgende på vegne av regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet:

«Jeg er i all hovedsak enig i argumentasjonen, som er veldig lik fra både flertallet og mindretallet, i denne saken. Det er gode argumenter for å opprettholde hovedregelen med én sorenskriver per tingrett. Og selv om en på en måte ikke lander på den samme konklusjonen, er argumentene for at man skal benytte dette virkemidlet med varsomhet, veldig like.»

Og videre:

«Det er naturligvis også – i den grad denne unntaksbestemmelsen benyttes, for det er det det vil være – viktig å ha nødvendig lokal forankring.»

Statsråden gjentok senere presiseringen om at hjemmelen for å etablere felles ledelse er en unntaksregel, blant annet i svar på det skriftlige spørsmålet i Dokument nr. 15:277 (2016–2017):

«Det er imidlertid viktig å understreke at forskriften åpner for unntak fra hovedregelen og at det skal foreligge særlige tilfeller dersom det besluttes at det skal være felles ledelse.»

Forslagsstillerne registrerer at den tidligere justisministeren beskriver en høy terskel for å innføre felles ledelse. Domstoladministrasjonen har i praksis lagt til grunn en langt lavere terskel, der det ikke blir sikret en lokal forankring som opprinnelig forutsatt. Forslagsstillerne understreker at en stedlig, daglig ledelse i domstolene skal være hovedregelen. Domstollederen har personalansvar for de ansatte og bidrar til saksavviklingen i sitt daglige arbeid i domstolen. Dersom lederen ikke er fysisk til stede på arbeidsplassen, kan samarbeidet mellom ansatte og ledelse bli dårligere, og arbeidshverdagen kan oppleves mindre effektiv.

Senterpartiet er bekymret for den utviklingen Domstoladministrasjonen har lagt opp til, og mener praksisen også fraviker fra prinsippet om selvstendige og uavhengige domstoler. Forslagsstillerne understreker at prinsippet om at domstoler skal ha egen sorenskriver, aldri har stått i veien for godt samarbeid på tvers av domstoler med ulik rettskrets. Dagens struktur er heller ikke til hinder for i større grad å utnytte potensialet for bedre samarbeid. Forslagsstillerne peker blant annet på at fulldigitalisering av alle domstolene ville lagt et grunnlag for mer samarbeid på tvers av domstolene.

Problemstillingen har blitt aktualisert gjennom regjeringens bestilling av en utredning om domstolstruktur og fremleggelse av Domstolkommisjonens rapport. Rapporten foreslår å legge ned 38 av 60 tingretter. Siden kommisjonen ble satt ned i 2017, er fire tingretter allerede nedlagt, og det er innført felles ledelse for flere tingretter.

Det er forslagsstillernes oppfatning at Domstoladministrasjonen har jobbet for omfattende strukturendringer i domstolene over lang tid. Det vises blant annet til Klassekampen 2. november 2019, hvor det fremgår at Domstoladministrasjonen blant annet har påvirket Domstolkommisjonens sammensetning gjennom et brev til Justisdepartementet i forbindelse med opprettelse av kommisjonen. I brevet skriver styrelederen i Domstoladministrasjonen blant annet følgende:

«Medlemmene i kommisjonen bør ha demonstrert evne og vilje til å tenke nytt og være reformorientert.»

Forslagsstillerne registrerer også at Domstoladministrasjonen har hatt direkte innflytelse i Domstolkommisjonen gjennom at direktøren i Domstoladministrasjonen selv var en av kommisjonens medlemmer.

Forslagsstillerne mener den utstrakte bruken av felles ledelse er ett av flere virkemidler Domstoladministrasjonen benytter, som i praksis vil forskuttere strukturendringer og sentralisering. Dette var ikke intensjonen bak forskriften som åpner for å innføre felles ledelse i særlige tilfeller.

Det vises eksempelvis til at en rekke av de tingrettene Domstoladministrasjonen har underlagt felles ledelse de siste årene, nå er foreslått nedlagt av Domstolkommisjonen. Eksempelvis gjelder dette Sunnhordland tingrett i Stord kommune, Sør-Østerdal tingrett i Elverum kommune, Hammerfest tingrett i Hammerfest kommune, Sør-Gudbrandsdal tingrett og Nord-Gudbrandsdal tingrett i Lillehammer kommune, Fosen tingrett i Brekstad kommune, Alstahaug tingrett i Alstahaug kommune og Brønnøy tingrett i Brønnøy kommune med flere.

Forslagsstillerne merker seg at flere av tingrettene som har fått felles ledelse, i utgangspunktet har positive erfaringer med dette, og at de kunne ønske seg en ordning som fungerer etter hensikten med at felles ledelse kan innføres i særlige tilfeller. Forslagsstillerne mener likevel ordningen er problematisk når felles ledelse i realiteten brukes for å legge til rette for nedleggelse av domstoler, i stedet for en ledelsesmodell som tilrettelegger for en desentralisert domstolstruktur.

Forslagsstillerne er kjent med at Domstolkommisjonens forslag om å sentralisere tingrettene og jordskifterettene inkluderer forslag om felles ledelse av flere tingretter. Regjeringen har imidlertid ikke fremmet noen sak om dette for Stortinget. Så lenge dagens lovverk gjelder, mener Senterpartiet det er behov for å stoppe Domstoladministrasjonens utstrakte praksis med å innføre felles ledelse og slik stimulere til sentralisering av domstolene.