Bakgrunn
Mye tyder på at det
kan bli varige endringer av reisevaner og jobbvaner etter pandemien.
Derfor er det avgjørende at ikke minst transportsektoren tar høyde for
dette i sine trafikkprognoser og dimensjonering av veier, flyplasser
osv. Dette dreier seg om viktige avgjørelser med hensyn til både
økonomi og miljø.
En undersøkelse gjort
av TNS Kantar for NAF nylig, viser at én av tre, 36 pst., svarer
at de har endret reisevaner under koronapandemien. I Oslo og omegn
har én av to endret på hvordan, eller hvor ofte, de reiser. På landsbasis
svarer 14 pst. at de tror de kommer til å endre reisemåte permanent.
En undersøkelse utført av Opinion for Gjensidige viser at én av
fire nordmenn mener de vil fly mindre etter koronakrisen enn før.
Det samme gjelder
internasjonalt. Det internasjonale energibyrået (IEA) rapporterer
at koronakrisen har påvirket alle former for transport, inkludert
biler, kollektivtrafikk, busser, tog og fly, både nasjonalt og internasjonalt.
Ifølge dem var transportaktiviteten på vei globalt 50 pst. lavere
i mars 2020 enn månedsgjennomsnittet for 2019. Aktiviteten i kommersiell
flytrafikk var nesten 75 pst. lavere i april 2020 sammenlignet med 2019.
Det store spørsmålet er selvsagt hvor varige endringene blir.
Det er derfor nødvendig
å undersøke hvordan pandemien setter varige spor i reisevaner, og,
som en konsekvens, endre samferdselsplanleggingen i tråd med dette.
Dette handler både om hverdagens reiser til skole og jobb og lengre
pendlerreiser, men også feriereiser og langdistansetransport. Det
gjelder alt fra kollektivtrafikk og skalering av riksveier til flytrafikken
og mulig minsket behov for større flyplasser, for å nevne noe.
Pandemien gir grunn
til å tenke nytt i planleggingen av og behov for transport. Dette
bør umiddelbart inkluderes i utviklingsarbeid i samferdselssektoren
og er relevant allerede ved behandlingen av Nasjonal transportplan
våren 2021.