Bakgrunn

Myndighetene har et overordnet ansvar for å beskytte samfunnet mot farer og trusler. IS-krigere og deres støttespillere utgjør en stor og potensielt økende sikkerhetstrussel for Norge og Europa som man må beskytte seg mot. I 2020 økte antallet islamistiske terrorangrep i Vesten for første gang siden 2017. Dessverre er det lite som tyder på at aktiviteten vil synke i årene fremover, snarere tvert imot. Både PST og Etterretningstjenesten peker i sine åpne trusselvurderinger for 2021 på at trusselen fra ekstrem islam er skjerpet, dette til tross for at IS territorielt er slått ned.

To år etter IS-kalifatets fall ser man at organisasjonen fortsetter å bygge opp sine celler utenfor Syria og Irak i randsonen til Europa. Samtidig er det indikasjoner på at flere av leirene som huser tusener av fremmedkrigere, kvinner og barn som var tilknyttet terrorgruppen, er i ferd med å kollapse. Dette gjelder blant annet flyktningleiren Al-Hol, som per februar 2021 huset over 60 000 mennesker. Mange av disse menneskene kan representere en betydelig sikkerhetstrussel for Europa og Norge. Hvis verdenssamfunnet ikke tar grep raskt, står man potensielt overfor en situasjon der sterkt radikaliserte mennesker, som har vært en del av det mest bestialske regimet i moderne tid, beveger seg fritt rundt i Europa.

Norge har en folkerettslig forpliktelse til å sikre at personer som har begått forbrytelser mot menneskeheten, blir straffeforfulgt. Norge som et medlem av Sikkerhetsrådet har et særlig ansvar for å ta initiativ som sikrer dette. Slik situasjonen er i dag, risikerer man at medlemmer av det mest bestialske regimet i moderne tid, som har begått terrorhandlinger, folkemord, systematiske voldtekter og drap, ikke kan stilles til ansvar for disse handlingen og dermed slipper straff. Forslagsstillerne mener derfor at verdenssamfunnet bør sikre et rettferdig rettsoppgjør i regionen og bistå gjennom opprettelsen av en internasjonal domstol på egnet måte. Det internasjonale samfunnet har erfaring med dette både fra det tidligere Jugoslavia og fra Rwanda. Norge bør også ta initiativ til opparbeidelse av soningskapasitet i regionen.

Etter å ha brukt flere titalls millioner av kroner siden sikkerhetsrådskampanjen først ble lansert i 2007, tok Norge omsider sete i FNs sikkerhetsråd 1. januar 2021. Forslagsstillerne mener at Norge som medlem av Sikkerhetsrådet nå må kjenne sin besøkelsestid og sikre konkrete tiltak som hindrer at tusenvis av potensielle terrorister emigrerer til Europa. Målet må være at terrorister blir dømt og soner i det området forbrytelsen har blitt gjennomført. Norge skal lede sanksjonskomiteen mot ISIL og Al-Qaida. Det vil derfor være svært naturlig at Norge tar dette initiativet.