Bakgrunn

Gjennom hele pandemien har tiltak og restriksjoner basert seg på presset mot helsevesenet. Med en lav intensivkapasitet er samtidig terskelen for å innføre restriksjoner og tiltak lavere. Flere fagpersoner, leger og sykepleiere har den siste tiden sagt at intensivkapasiteten er på bristepunktet. Samtidig har helsevesenet vært under sterkt press i snart to år. I løpet av perioden pandemien har vært i landet, har antallet intensivplasser vært uendret, til tross for at presset på helsevesenet og intensivplassene er premisset for om man skal innføre tiltak eller ikke.

Alle helseforetak har en plan for å kunne øke kapasiteten i en krisesituasjon. Denne er imidlertid beregnet på å vare i kortere perioder med høy intensitet. Dersom man øker grunnbemanningen, vil helsevesenet være bedre rustet ved håndtering av langvarige kriser, som koronapandemien.

En konsekvens av koronapandemien er at flere offentlige sykehus har måttet avlyse planlagte behandlinger og operasjoner for å heller bruker ressurser på å behandle pasienter innlagt med covid-19. Dette var en stor utfordring i begynnelsen av pandemien, men mye av etterslepet i helsekøene ble tatt igjen. Med en ny smittebølge høsten 2021 og utover vinteren er det sannsynlig at flere behandlinger må avlyses eller utsettes, og at helsekøene på nytt vil øke.

Samtidig som kapasiteten er sprengt i flere helseforetak, melder flere private aktører om ledig kapasitet. Når det er stort press på helseforetakene, vil det å samarbeide med private helseaktører føre til en avlastning av det offentlige helsevesenet, slik at man unngår voksende helsekøer. Det må vurderes både hvordan den ledige kapasiteten i de private sykehusene kan benyttes i større grad, og om ansatte hos private helseaktører som har en kompetanse det er stor mangel på, kan bidra til pasientbehandling på de offentlige sykehusene under pandemien.

En annen stor utfordring for helsevesenet er mangel på fagpersoner – særlig sykepleiere og spesialsykepleiere. Under pandemien har man fått høre flere historier om ansatte i helsevesenet som vurderer å slutte i jobben på grunn av arbeidspress og -mengde. I en undersøkelse gjort av Sykepleien svarer nesten tre fjerdedeler av sykepleiere i kommunene at de har vurdert å slutte i jobben. Hovedårsaken er at det ikke er samsvar mellom bemanning og behov. Nest viktigste årsak er lavt lønnsnivå.

Rekrutteringsutfordringene i helsevesenet er sammensatt. Én årsak er et utilstrekkelig antall studieplasser for studieretningene innen sykepleie, psykologi, medisin og helsefag. En annen er et lite tilfredsstillende lønnsnivå. Dette kommer i kombinasjon med høy gjennomtrekk og flukt fra yrkene i helsesektoren. Ifølge Norsk Sykepleierforbund finnes det 700 utdannede intensivsykepleiere som jobber i andre yrker. Dersom man kan hente tilbake en del av disse, vil man kunne øke intensivkapasiteten og avlaste helsevesenet for øvrig.

Forslagsstillerne viser til behandlingen av Dokument 8:281 S (2020–2021), jf. Innst. 419 S (2020–2021), der Fremskrittspartiet fikk flertall for sitt forslag om en opptrappingsplan for helseutdanningene. Forslagsstillerne mener samtidig at lønnsnivåene for sykepleiere og helsefagarbeidere må økes med tre prosentpoeng ut over ordinær lønnsvekst.