Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Den siste tiden har Oslo opplevd en rekke alvorlige voldshendelser. I perioden fra januar 2020 til mai 2021 ble det i Oslo anmeldt 175 tilfeller av fysisk vold med stikkvåpen. Dette utgjør i gjennomsnitt om lag en anmeldelse hver tredje dag. I løpet av ti uker høsten 2021 ble åtte unge menn skutt på offentlig sted i Oslo.
Overordnet sett er det fortsatt lite barne- og ungdomskriminalitet i Norge, og majoriteten av barn og unge er lovlydige. Det store flertallet av barn og unge begår ikke kriminalitet. Ungdomskriminaliteten er jevnt over redusert i løpet av de siste 15 årene.
I enkelte ungdomsmiljøer ser man imidlertid en klart negativ utvikling. En relativt liten gruppe ungdommer står for mye av kriminaliteten. De skaper utrygghet i lokalmiljøet og skader seg selv og andre. Det må erkjennes at ungdomskriminalitet i deler av Oslo utgjør et betydelig større problem enn før. Det har vært en økning i registrert og selvrapportert kriminalitet blant unge under 18 år siden 2016. Økningen omfatter primært lovbruddstypene vold, mishandling og seksuallovbrudd. Hver fjerde siktelse mot unge i aldersgruppen 15–17 år i 2019 omhandlet disse lovbruddstypene. Unge gjengangere står for en betydelig andel av lovbruddene.
Politiet uttrykker i sine rapporter en bekymring for flere grove saker knyttet til vold, ran og narkotika samt en økning i antall unge som registreres for gjentatt kriminalitet. Politiet er særlig bekymret for at flere unge rekrutteres til etablerte kriminelle miljøer.
Tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet har gjennom åtte år i regjering vært en viktig prioritering for Høyre. I 2020 ble de daværende regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti enige med Fremskrittspartiet om ni tiltak for å styrke innsatsen mot ungdoms- og gjengkriminalitet i Norge. Disse partiene la 60 mill. kroner på bordet til gjennomføring av disse tiltakene.
I juni 2021 la regjeringen Solberg frem stortingsmeldingen Meld. St. 34 (2020–2021) Sammen mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. I meldingen fremmet regjeringen flere tiltak for å forebygge at barn og unge rekrutteres til kriminalitet. Særlig understreket regjeringen i meldingen betydningen av riktig hjelp til ungdom i arbeidet med å forebygge lovbrudd samt redusere faren for gjentakelse. Av tiltak foreslo regjeringen styrking av kriminalomsorgen, styrking av konfliktrådene og exit-program for gjengkriminelle.
Regjeringen Støre og det Arbeiderparti-ledede byrådet i Oslo har foreløpig ikke lykkes med å fremme tiltak for å møte utviklingen i gjengkriminaliteten i hovedstaden. Regjeringen Støre har i stedet valgt å trekke stortingsmeldingen om barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet heller enn å fortsette det gode arbeidet som har blitt gjort av Høyre i regjering de seneste årene.
Gjengkonfliktene i Oslo skjer her og nå. Det er dermed, her og nå, behov for nye og kraftfulle tiltak for å møte utviklingen i gjengkriminaliteten og ungdomskriminaliteten. Ved å trekke den nevnte stortingsmeldingen om barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet velger regjeringen Støre å bremse opp den politiske fremdriften på dette saksfeltet i stedet for å fremme tiltak for å møte utviklingen.
Etter innspill fra Politiets fellesforbund, Norsk politilederlag og Oslo politidistrikt vil forslagsstillerne derfor fremme en rekke forslag for å få kontroll på situasjonen i Oslo, trygge særlig utsatte områder av byen og forebygge den økende gjengkriminaliteten. Etter flere knivstikkinger og skyteepisoder i Oslo den siste tiden legger forslagsstillerne fram seks forslag for å få kontroll på situasjonen. I stedet for å nøle velger Høyre å lytte til fagfolk, ta utfordringene på alvor og foreslå konkrete og effektive tiltak. For Høyre er innbyggernes trygghet det viktigste hensynet å ivareta.
På denne bakgrunn fremmes følgende
1. Stortinget ber regjeringen innføre våpenamnesti, der det gis fritak for straff ved besittelse av ulovlige våpen dersom disse leveres inn til relevante myndigheter i løpet av en fastsatt periode.
2. Stortinget ber regjeringen innføre omvendt voldsalarm for gjengkriminelle med formål om
– å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden, eller når omstendighetene gir fare for slike forstyrrelser
– å ivareta enkeltpersoners og allmenhetens sikkerhet
– å avverge eller stanse lovbrudd.
3. Stortinget ber regjeringen innføre hurtigspor for fengsling av ungdoms- og gjengkriminelle.
4. Stortinget ber regjeringen snu prosessbyrden ved å utvide politi- og påtalemyndighetens mulighet til å ilegge multikriminelle gjengmedlemmer oppholdsforbud uten rettslig prosess, men innenfor rammene av EMK artikkel 11 og Grunnloven § 106, dersom
a. det aktuelle området tjener som tilholdssted for barn og unge, som f.eks. skoler, fritidsklubber m.m.
b. personens tilstedeværelse innebærer risiko for vold, rekruttering til gjengvirksomhet eller utfordrer plikten til å ivareta barnets beste.
5. Stortinget ber regjeringen sikre at nye midler til politiet benyttes til mannskaper og forebygging, fremfor kontorlokaler, for å skape dialog og tillit i lokalmiljøene.
6. Stortinget ber regjeringen innføre permanent områdebevæpning i utsatte områder av Oslo
a. der politimesteren i samråd med GDE-lederne helhetlig vurderer det slik at bevæpning er nødvendig for å ivareta innbyggernes trygghet
b. som utvidelse av punktbevæpningen, eksempelvis avgrenset til bydeler eller geografiske driftsenheter
c. som et prøveprosjekt for mulige lignende tiltak i andre deler av landet.
|
Sveinung Stensland |
Heidi Nordby Lunde |
Ingunn Foss |