Bakgrunn
At enkeltpersoner
starter virksomheter, er positivt, fordi det gir flere mennesker
frihet og muligheter til å realisere drømmene sine for livet – og
samtidig skape nye arbeidsplasser, nye næringer og utvikle nye markeder.
Småbedriftene står
for to tredjedeler av alle nye arbeidsplasser i Norge. De er en
viktig kilde til mangfold og gir økonomien flere bein å stå på.
Landet er helt avhengig av innovasjon og entreprenørskap, og et
samfunn som «heier fram» gründere og de som tenker nytt. Man kommer
som samfunn ingen vei uten gründerne og skaperkraften som finnes
hos innbyggerne. Da er det en god investering for samfunnet å styrke
inntektssikringsordningene for de som skaper sin egen arbeidsplass.
Gründere, frilansere
og selvstendig næringsdrivende tar en høy personlig risiko både
økonomisk og karrieremessig. Sårbarheten og manglene i de sosiale
rettighetene har blitt ekstra tydelig de siste to årene under covid-19-pandemien,
som tydeligere enn noensinne før har vist forskjellsbehandlingen
mellom de som er ansatt og de som skaper sin egen arbeidsplass som
gründere, frilansere eller selvstendig næringsdrivende. Situasjonen
har blitt satt på spissen under pandemien, men gjelder også i et
pandemifritt samfunn i situasjoner som svangerskap, sykdom eller
uforutsette økonomiske svingninger. Et godt eksempel på bransjer
hvor dette gjelder i utstrakt omfang, er i kulturlivet: Utøvende kunstnere,
kulturarbeidere og mange andre i kulturnæringenes økosystem.
Under pandemien er
det blitt laget en egen inntektssikringsordning for selvstendig
næringsdrivende og frilansere. Ordningen er nå gyldig ut mars 2022.
Den kom på plass nettopp fordi inntektssikringen til selvstendig
næringsdrivende og frilansere er vesentlig dårligere enn for andre.
Kompensasjonsytelsen ble etablert med begrunnelsen om at det var
behov for inntektssikring til en gruppe sysselsatte som ikke har
dagpengerettigheter. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har også
hatt utvidet rett til sykepenger fra folketrygden. Utbetalingen
er tillitsbasert, periodisering av inntekter er ikke entydig, og
det er utfordrende å kontrollere.
Erfaringen man har
gjort under pandemien, viser at det er store hull i det sosiale
sikkerhetsnettet til selvstendig næringsdrivende og frilansere.
Det viser også behovet for å likestille sosiale rettigheter for
denne gruppen med andre i inntektsgivende arbeid.
Dersom man ikke sørger
for permanente inntektssikringsordninger for selvstendig næringsdrivende,
risikerer de som skaper jobbene, å være mer sårbare enn andre dersom
de mister inntektsgrunnlaget fra arbeidsplassen sin. Storsamfunnet
risikerer at færre velger å starte egen bedrift. Det gjør at man
ikke utnytter det potensialet som finnes for nyskaping, og det vil
gi færre av de jobbene man vet landet trenger i fremtiden.