Representantforslag om styrket, likeverdig, helårsåpent og døgnbemannet krisesentertilbud over hele landet

Dette dokument

  • Representantforslag 135 S (2021–2022)
  • Fra: Hege Bae Nyholt, Sofie Marhaug, Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar
  • Sidetall: 2
Søk

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Norske myndigheter skal etter Istanbul-konvensjonen sørge for et egnet og lett tilgjengelig krisesentertilbud. For at krisesentrene skal kunne gi et likeverdig tilbud til alle brukere, må de sikres forutsigbar finansiering og like betingelser. Forslagsstillerne mener at både dagens finansieringsmodell og krisesenterloven må gjennomgås med målsetting om å oppfylle Istanbulkonvensjonen og eget lovverks intensjon om å beskytte voldsutsatte på en mer tilfredsstillende måte enn i dag.

Økonomisk trygghet for krisesentrene

Etter omleggingen av krisesenterfinansieringen har flere krisesentre måttet legge ned, og flere melder om økonomiske problemer så alvorlige at de står i fare for å måtte bygge ned deler av tilbudet eller legge ned driften helt. Tilskuddene til krisesentrene varierer stort fra kommune til kommune, noe som igjen skaper ulik standard på lokaliteter, ulikt nivå av tjenestetilbud og mange steder svært begrensede personalressurser. Krisesenterloven understreker at befolkningen skal ha et gratis, helårs, døgnbemannet tilbud. De svært begrensede ressursene tilgjengelig for krisesentrene i flere kommuner gjør det svært vanskelig å oppfylle lovens krav.

En gjennomgang av finansieringsmodellen bør ha som formål å sikre forutsigbarhet i det økonomiske rammeverket til krisesentrene, samt at bevilgningene må gjøre det mulig å oppfylle lovens krav med hensyn til kompetanse, tjenestenivå, personellressurser og tilgjengelighet.

Krisesenterloven

Krisesenterloven har blitt omtalt som både ambisiøs og uklar på én gang. Loven blir kritisert blant annet for at den ikke regulerer bemanning, krav til lokaliteter og kompetansekrav til ansatte i tilstrekkelig grad, og for at den ikke er tydelig med hensyn til lagring av personopplysninger. Flere aktører på feltet har tatt til orde for å revidere lovverket, da man trenger å få lovfestet hva krisesentertilbudet faktisk skal inneholde for å sikre samsvarende tilbud i landets kommuner.

Om forslagene

Situasjonen på flere av landets krisesentre er såpass kritisk at det må gjøres strakstiltak for å sikre at man ikke mister tilbud flere steder. Forslagsstillerne mener man må gjøre bevilgninger i inneværende år for å opprettholde dagens og gjenopprette nylig nedlagte tilbud. Videre må man i statsbudsjettet for 2023 midlertidig gå tilbake til øremerking av krisesenterbevilgninger slik at man sikrer forutsigbare rammer for dagens tilbud.

Forslagsstillerne mener de hensiktsmessige tiltakene på lengre sikt er en fullstendig gjennomgang av krisesenterloven og en evaluering av svakhetene i dagens finansieringsmodell med mål om å skape mer forutsigbare og styrkede rammer for krisesenterdriften.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:
  1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens krisesentertilbud og komme tilbake til Stortinget med en finansieringsmodell som sikrer styrkede, forutsigbare rammer og et likeverdig, døgnåpent og helårsåpent krisesentertilbud i hele landet.

  2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme forslag om endring av krisesenterloven med målsetting om å tydeliggjøre hva krisesentertilbudet skal inneholde.

  3. Stortinget ber regjeringen midlertidig gjeninnføre øremerkingen av statlige midler til krisesentrene i forslag til statsbudsjett for 2023, for slik å sikre krisesenterøkonomien på kort sikt.

  4. Stortinget ber regjeringen fremme en sak om ekstraordinær bevilgning i inneværende år for slik å sikre dagens krisesentertilbud og gjenopprette nylig nedlagte krisesentre.

8. mars 2022

Hege Bae Nyholt

Sofie Marhaug

Marie Sneve Martinussen

Seher Aydar