Representantforslag om å fjerne drivstoffavgiftene for å kompensere for en ekstraordinær prisutvikling

Dette dokument

  • Representantforslag 150 S (2021–2022)
  • Fra: Himanshu Gulati, Roy Steffensen, Sylvi Listhaug, Morten Stordalen, Frank Edvard Sve, Silje Hjemdal, Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Erlend Wiborg og Terje Halleland
  • Sidetall: 2

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Forslagsstillerne viser til at noe av det første regjeringen Støre prioriterte i statsbudsjettet for 2022, var å øke avgiftene på bensin og diesel ved å øke CO2-avgiften. Drivstoffprisene passerte raskt 20 kroner per liter og vil trolig fortsette å øke i tiden fremover. Prisene på bensin og diesel har, når dette forslaget skrives, allerede passert 27 kroner per liter.

Under forrige regjering med deltakelse fra Fremskrittspartiet gikk reelle drivstoffavgifter ned. I Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål nr. 382 fra Fremskrittspartiet av 25. oktober 2021 fremgår det at i perioden fra 2005 til 2013 ble avgiftene på diesel og ren bensin økt, målt i faste 2021-kroner, og videre at i perioden 2013 til 2021 ble avgiftene på både diesel og ren bensin redusert, målt i faste 2021-kroner.

Det minnes om de direkte økonomiske utfordringene drivstoffprisene nå gir familier og næringsliv som er avhengige av bilen til daglig transport, i tillegg til den indirekte virkningen dette har på prisene for andre nødvendige varer, som mat.

Storebrand har gjort en beregning publisert i Nettavisen 9. mars, som indikerer at gjennomsnittsfamilien kan få en ekstraregning i år på over 60 000 kroner for de store utgiftspostene renter, strøm, bensin og mat i 2022.

Selv om ikke hele årsaken til de ekstraordinært høye drivstoffprisene kan tilskrives forhold under regjeringens kontroll, viser forslagsstillerne til at regjeringen er den som kan bidra til reduserte drivstoffkostnader for innbyggere og næringsliv gjennom å gå inn for avgiftskutt som svar på den akutte situasjonen.

De samme forholdene som gir store belastninger på økonomien for husholdninger og næringsliv, gir tilsvarende store inntektsøkninger for den norske stat. Dette gir en urimelig og økende ubalanse mellom statens inntektsøkning og den tyngende utgiftsøkningen for innbyggere og næringsliv.

Nordea har gjort en beregning publisert i Dagens Næringsliv 8. mars, som anslår at staten i år vil få inntekter i størrelsesorden 1 750 mrd. kroner fra norsk sokkel. Dette er 1 473 mrd. kroner mer enn inntektsanslaget i statsbudsjettet for 2022.

I lys av statens merinntekter fra olje og gass er det etter forslagsstillernes syn urimelig å ikke bruke noen av disse til å skjerme familier og næringsliv for kostnadsøkningen.

Forslagsstillerne mener dette er en ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære tiltak. Et treffsikkert tiltak vil være å fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel, som vil utgjøre hhv. 6 og 4 kroner eksl. mva. per liter drivstoff. Tiltaket bør også omfatte fritak for CO2-avgift på drivstoff, som gir en samlet redusert pumpepris på vel 8 og 7 kroner per liter bensin og diesel inkl. mva.

Med ca. 20 mrd. kroner som anslag for de foreslåtte avgiftskuttene utgjør dette mellom 1 og 1,5 prosent av Nordeas forannevnte beregning av statens ekstraordinære inntekter fra olje- og gassektoren i 2022.

Fjerning av den særnorske CO2-avgiften på drivstoff kommer også næringslivet til gode på andre områder enn veitransporten.

Usikkerheten om den videre utviklingen tilsier etter forslagsstillernes mening en beredskap for ytterligere tiltak, som vurdering av merverdiavgiftsreduksjon/-fritak for drivstoff dersom situasjonen vedvarer eller eskalerer ytterligere.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

1. Stortingets vedtak 14. desember 2021 om veibruksavgift på drivstoff gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav a og b skal lyde:

  • a. bensin per liter

    • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,95,

    • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,99,

    • 3. annen bensin: kr 4,99.

    Fra 1. april 2022 settes satsene til kr 0 per liter.

  • b. mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter

    • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,52,

    • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,58,

    • 3. annen mineralolje: kr 3,58

Fra 1. april 2022 settes satsene til kr 0 per liter.

2. Stortingets vedtak 14. desember 2021 om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. CO2-avgift på mineralske produkter gjøres følgende endring:

Romertall I § 1 første ledd bokstav a og b skal lyde:

  • a. mineralolje (generell sats): kr 2,05 per liter.

    Fra 1. april 2022 settes generell sats til kr 0 per liter.

    Mineralolje til

    • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,61 per liter,

    • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,96 per liter.

  • b. bensin: kr 1,78 per liter,

    Fra 1. april 2022 settes satsen til kr 0 per liter

3. Stortinget ber regjeringen forberede en mulig reduksjon av sats, eller fullt fritak for merverdiavgift på bensin og diesel, dersom prisene for drivstoff fortsetter på dagens nivå eller over, og komme tilbake til Stortinget med forslag senest i revidert nasjonalbudsjett for 2022.

17. mars 2022

Himanshu Gulati

Roy Steffensen

Sylvi Listhaug

Morten Stordalen

Frank Edvard Sve

Silje Hjemdal

Per-Willy Amundsen

Tor André Johnsen

Erlend Wiborg

Terje Halleland